Fylkesnytt fra Vestfold 1/2015

Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I dette nummeret finner du blant annet en artikkel om Grüne Woche 2015.

Grüne Woche

Delegasjoner fra ulike regioner i Norge deltok på samling i anledning mat og reiselivsmessen Grüne Woche i Berlin 21. – 23. januar. Vestfold deltok sammen med Osloregionen og fikk se hvordan 8 fylker samarbeidet på standen om å profilere landsdelen. Samarbeidet mellom bedriftene fungerte svært godt og vi opplevde å bli møtt av engasjerte og positive mennesker som var stolte av å vise fram regionen og det Norge kan by på. Det kan tyde på at god planlegging og organisering i en stor region har gitt god uttelling. 

Osloregionen på Grüne Woche 2015.
Osloregionen på Grüne Woche 2015. Foto: Alexander Nussbaum Foto: Alexander Nussbaum

Regionsamlingen for Osloregionen dag 1:

Deltakerne på samlingen representerte matnettverk, reiselivsbransjen, fylkesmannen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Som en innledning til diskusjonen under tema: Maten – en viktig del av opplevelsen, presenterte hovedkontoret i Innovasjon Norge videreføringen av lokalmatprogrammet. Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv heter nå Utviklingsprogrammet for landbruksbasert vekst og verdiskaping. Endringen skyldes ønsket om å utvikle bygdene utover mat og reiseliv. Det vil komme konkrete prioriteringer innen programmet seinere. 

Undersøkelser viser at turistene ønsker lokal mat! 43 prosent fler turister ønsker å kjøpe lokalmat fra 2013 til 2014 og dette er i sterk vekst. Men vi må slippe turistene inn til oss og gi de en opplevelse vi husker. Muligheter ligger i samordning av mat reiseliv og nettverk for turistene. 

Olav Lie Nilsen ved Torbjørnrud hotell er en av Osloregionens utstillere som kunne fortelle oss at uten lokalmatsatsingen hadde de vært sjanseløse i sin region. Stikkord for å lykkes i kurs og konferansemarkedet er for Torbjørnrud hardt arbeid, kunnskap, kvalitet, bærekraftig matproduksjon og økonomi. Å velge lokalt er også med på å styrke lokal næringsliv. Landbruket bør følge opp kompetanseformidlingen de er så god på og her må reiselivet lære av landbruket sa Nilsen. Kokkene må ut på jordet for å lære om matproduksjon! 

Trøndelag har utarbeidet et Matmanifest sammen med kokkebransjen, bondelag, fylkesmannen, fylkeskommunen, sjømatnæringen, kokkelaug og forskningsmiljø. Dette kunne være en ide for Osloregionen. 

Deltakelse på IGW er en viktig arena for å bygge samarbeid innenfra. Etter IGW vil Osloregionen fortsette prosessen med å videreutvikle regional næringsutvikling og matproduksjon i en større sammenheng. 

Neste nummer av Fylkesnytt (Fylkesnytt fra Telemark) vil ta for seg erfaringene fra dag 2 i regionsamlingen på IGW. 

Kontakt: Kari Mette Holm, tlf. 33 37 23 67, e-post: fmvekmh@fylkesmannen.no.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug hos Osloregionen under åpningen av Norges stand på Grüne Wodhe 2015.
Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug hos Osloregionen under åpningen av Norges stand på Grüne Wodhe 2015. Foto: Vidar Alfarnes

Kulturlandskapsskole

Vestfolds Utvalgte kulturlandskap og Færder nasjonalpark overlapper i stor grad hverandre, og det er en felles oppgave å skjøtte naturen og kulturlandskapet på 15 000 dekar øyareal i skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme. Ideen om en kulturlandskapsskole kom fra kulturlandskapspleier og sauebonde Preben Fossaas på Hauan Gård (vinner av Nasjonal Kulturlanskapspris 2013). Han er en viktig aktør, og så mulighetene for å gi et tilbud om kursing av ulike aktører som skal utføre praktisk skjøtselsarbeid. Det fruktbare samarbeidet mellom Utvalgte kulturlandskap, Færder nasjonalpark og Oslofjordens Friluftsråd førte til at tilbudet kom raskt i gang, og har fått en vellykket start første sesongen. Satsningen er et spleiselag mellom de tre aktørene, med Oslofjordens Friluftsråd som dyktig sekretariat og arrangør.  

Beitedyr i skjærgården.
Beitedyr i skjærgården. Foto: Oslofjordens Friluftsråd

2014 var første året dette tilbudet ble lansert, og det ble holdt 4 praktiske kurs à 8-10 deltagere. Kursene har vært populære, og særlig siste kurset i oktober om skjøtsel av hule eiker, som måtte utvides til 25 personer og enda sto folk på venteliste. Deltagerne har kommet fra hele Oslofjordområdet, og har fått være med på konkrete skjøtselsoppgaver i kulturlandskapet under instruksjon av en kursleder. To av kursene har foregått på øyer utenfor Nøtterøy, et kurs i Horten og et kurs i Larvik. Disse kursene ble avholdt:

  1. Skjøtsel av beitemarker og om beitedyr, kursleder Preben Fossaas, Hauan Gård
  2. Skjøtsel av slåttemark, kursleder Hans Ivar Nesse fra Naturvernforbundet
  3. Skjøtsel av styvingstrær, kursleder biolog og forsker Arne Fjellberg
  4. Skjøtsel av hule eiker, kursleder anleggsgartnermester Tore Felin 

Formålet med kulturlandskapsskolen er å gi undervisning og praktisk opplæring for gårdbrukere, forvaltere, grunneiere og alle andre interessenter om istandsetting og skjøtsel av historiske kulturlandskap. Målet er også å skape et fagmiljø og nettverk knyttet til Utvalgt kulturlandskap i Vestfold, Færder nasjonalpark og resten av Oslofjordregionen. Evalueringsmøtet i desember konkluderte med at dette har vært et vellykket og nyttig tilbud, og det legges i disse dager planer for et utvidet tilbud i 2015. 

Kontakt: Hilde Marianne Lien, tlf. 33 37 23 71, e-post: fmvehml@fylkesmannen.no. 

Vegetasjonsrydding.
Vegetasjonsrydding. Foto: Oslofjordens Friluftsråd

Ny samarbeidsarena for frukt- og bærprodusentene rundt Oslofjorden

Frukt- og bær er i fokus. Vi spiser mer frukt- og bær, og det gjør at det er en av de produktgruppene med størst omsetningsvekst, og ikke minst er norsk lokalprodusert i vinden. Den største andelen av omsetningsøkningen er likevel basert på importerte produkter. 

I desember 2013 kom det et innspill fra produsentene rettet til Fylkesmennene rundt Oslofjorden og Innovasjon Norge, med ønske om å samarbeide tettere rundt fjorden. Produsentene følte behovet for å ha et felles møtested for å løse felles allmenngyldige utfordringer der organiseringen var uavhengig av produsentsammenslutninger, grossister og omsetningsformer. Målsetningen er å øke andelen med norskprodusert frukt og bær til det norske markedet, samt å bedre bunnlinja hos frukt- og bærprodusentene. For å nå denne målsetningen mener produsenten det er nødvendig med en bedre og mer samlende samarbeidsplattform enn hva de har i dag. 

Det har i 2014 vært jobbet med et forstudium, finansiert av Innovasjon Norge. Konklusjonen er at det ligger meget godt til rette for å fortsette arbeidet. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med samarbeidsplattformen, og hva som er de viktigste oppgavene for samarbeidet.  Målet er å komme nærmere en form for klyngedannelse, der en samlet kan få styrket innovasjonsevnen, minske svinnet, øke produktiviteten og konkurransekraften hos den enkelte deltaker, og dermed bedre lønnsomheten. 

Kontakt: Ingunn Haldorsen Sømme, tlf. 33 37 23 68, e-post: fmveihs@fylkesmannen.no

Epledyrking.
Epledyrking. Foto: Gaute Myren

Bedre vilkår for tømmertransporten i Vestfold

I september 2013 vedtok Regjeringen å tillate vogntog på 60 tonn totalvekt og 24 m lengde. Kun 9 prosent av tømmertransporten kunne den gang bli utført etter tariffen for de nye bestemmelsene. 

I samarbeid med Norges Skogeierforbund inviterte fylkesmannen til møte med veimyndighetene i fylket og i kommunene for å se på mulighetene for oppskriving og for å lokalisere flaskehalser på veier av stor betydning for skognæringen. 

Statens Vegvesen i Vestfold har aktivt bidratt til oppskriving av de fleste fylkesveiene i fylket som har betydning for tømmertransporten. «Veilista for Vestfold» ser i dag langt bedre ut for fylkesveiene, mens det fortsatt gjenstår en del utbedringsbehov på det kommunale veinettet i fylket. Samtlige kommuner har imidlertid fått lokalisert hvor «flaskehalsene» for tømmertransporten finnes. 

Kontakt: Knut Ivar Løken tlf. 33 37 23 58, e-post: fmvekil@fylkesmannen.no.

Tømmerbil, Vestfold
Tømmerbil. Foto: Jens Arild Kroken

Jordleieprosjekt i Vestfold 

Vestfold bondelag har de siste tre årene gjennomført to prosjekter for å få økt kunnskap om jordleie. Mer enn 50 prosent av dyrka arealet i fylket blir nå leid bort. Jordleie framfor jordkjøp gir mindre investeringer i planteproduksjon og større fleksibilitet i omlegging av produksjoner og produksjonsomfang. Men jordleie har også negative sider. Økt kunnskap om jordleie kan gi kanskje gi større bevissthet om problemstillinger og redusere uheldige sider ved jordleie. 

Den årlige kjøreavstanden til leiejorda tilsvarer 7 ganger avstanden rundt ekvator! Laglighetskostnader og kjøreskader er likevel viktigere enn kjørekostnaden. Kjøreavstandene kan reduseres hvis det blir mer åpen informasjon om hvor det er aktuelle arealer til leie. Spørreundersøkelsen viser mer positiv vilje enn forventet til å leie bort eller selge jord til naboen. Det er stort forbedringspotensial i bedre avtaler med hensyn til grøfting og annet vedlikehold av jorda. Et annet funn er at teigstørrelsen er betydelig større på eid enn på leid jord. Det støtter en vanlig oppfatning om at den tungdrevne jorda i stor grad leies bort. 

Prosjektleder har vært Sigbjørn Fjærvoll. Han har samarbeidet tett med administrasjonen i Vestfold bondelag, Sandefjord kommune og Fylkesmannen. GIS-analyse (geografisk informasjonssystem) er brukt som verktøy for å analysere kjøreavstander langs vei og finne teigstørrelser på eid og leid jord. Prosjektleder har gjennomført en spørreundersøkelse og dybdeintervjuer for å undersøke forhold rundt leiejord og leieavtaler. 

Kontakt: Jon Randby, tlf. 33 37 23 65, e-post: fmvejra@fylkesmannen.no.

Kjøreavstander til leiejord Vestfold

Samordnet nettsatsing

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

Om Fylkesmannen

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.