Historisk enighet om krav til kjønnsbalanse i norske styrer

Regjeringen foreslår at mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Reglene blir gradvis innført allerede fra neste år og vil etter hvert omfatte om lag 20 000 selskaper. Norge er det første landet i verden som tar dette skrittet. Forslaget er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO.

Leder i LO Peggy Hessen Følsvik, næringsminister Jan Christian Vestre og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.
Leder i LO Peggy Hessen Følsvik, næringsminister Jan Christian Vestre og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

– Likestilling og mangfold i næringslivet kan skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, smartere beslutninger og økt verdiskaping. Skal vi lykkes med omstillingen må vi slippe alle gode krefter til. Mange jobber aktivt for å få bedre kjønnsbalansen i styrerommene, men utviklingen går dessverre alt for sakte, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

I aksjeselskaper er bare 20 prosent av styrerepresentantene kvinner. For 20 år siden var tallet 15 prosent. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med, og legger derfor fram krav til kjønnssammensetningen i norske styrer.

Historisk enighet

Forslaget er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO, og er en historisk enighet i trepartssamarbeidet.

– Dette er et tidsskille for likestillingsarbeidet i næringslivet i Norge. Partene i arbeidslivet deler regjeringens utålmodighet, og jeg er glad for at vi sammen har funnet et virkemiddel som kan sette fart i arbeidet. De fleste innspillene vi har fått i høringen gir et bilde av at det er nødvendig med tiltak, sier Vestre.

Forslaget går ut på å innføre krav til kjønnssammensetningen i styrene i norske foretak av en viss størrelse. Har disse foretakene minst tre styremedlemmer, skal maksimalt mellom 67 og 50 prosent av disse ha samme kjønn, avhengig av hvor mange det er i styret. I praksis blir dette et 40 prosent krav. Det stilles egne krav til kjønnssammensetningen for varamedlemmer, og for styre- og varamedlemmer som velges av og blant de ansatte.

Innfasingen starter allerede neste år med 8 000 selskaper

Reglene innføres allerede neste år og vil omfatte om lag 8 000 selskaper. I første omgang gjelder det selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Deretter vil reglene utvides årlig frem til 2028 og vil gjelde om lag 20 000 selskaper. I 2028 vil reglene inkludere selskaper med flere enn 30 ansatte og med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Hva som blir den langsiktige effekten for det enkelte foretaket, avhenger av hvordan styrene settes sammen og ledes. Det kan blant annet handle om foretakene har et aktivt forhold til hvordan styret skal arbeide, hva som skal være styrets rolle, og hvordan styret bør være sammensatt.

Behov for nesten 13 000 nye styrerepresentanter

Kravet vil innebære at flere foretak må gjøre endringer i styresammensetningen. Omfanget av dettet arbeidet vil variere mellom foretakene, for eksempel ut fra om de jevnlig gjennomgår styresammensetningen og endrer styret, hvilken kompetanse de har behov for, og hvordan nettverket deres er.  

Beregninger viser at det vil bli behov for å rekruttere nesten 13 000 nye styrerepresentanter frem mot 2028. Når første trinn innføres neste år blir det behov for om lag 6 600 nye styrerepresentanter, de fleste av disse kvinner.

Gjennom en gradvis innføring vil det i løpet av få år være bred kjønnsrepresentasjon i styringen av norske selskaper med betydelig påvirkning på verdiskapingen i det norske samfunnet. 

Hvilke foretak som omfattes av reglene

Forslaget vil innebære krav til styresammensetningen i følgende foretak:

  • De som har slike krav etter regelverket i dag
  • Aksjeselskaper, samvirkeforetak eller boligbyggelag som enten har mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller flere enn 30 ansatte. Det samme gjelder ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere
  • Samvirkeforetak eller boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere
  • Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem

Beregningen av antall ansatte skal gjøres likt som for reglene om når de ansatte kan velge styremedlemmer. Det er egne regler for behandling av deltidsansatte.

Gradvis innføring

Der det er krav til sammensetningen i dag, trer reglene i kraft uten overgangsregler.

Første trinn – skal oppfylles senest 31. desember 2024:

  • Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Dette innebærer at reglene først gjøres gjeldende for de om lag 8 100 foretakene som presumptivt har størst finansielle muskler.

Andre trinn – skal oppfylles senest 30. juni 2025:

  • De nevnt ovenfor
  • Foretak med flere enn 50 ansatte
  • Samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere
  • Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem

Dette omfatter ca. 2 300 ytterligere aksjeselskaper og samvirkeforetak som følge av antall ansatte. I tillegg kommer foretak som blir omfattet av tersklene for antall medlemmer eller andelseiere, eller av de nye kravene til stiftelser og ansvarlige selskaper.

Tredje trinn – skal oppfylles senest 30. juni 2026:

  • De nevnt ovenfor
  • Foretak med flere enn 30 ansatte

Ved fjerde trinn – skal oppfylles senest 30. juni 2027:

  • De nevnt ovenfor
  • Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Ved femte trinn – skal oppfylles senest 30. juni 2028:

  • De nevnt ovenfor
  • Foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

1. juli 2028 er den gradvise gjennomføringen innført, og overgangsperioden er utløpt.