Forsiden

Olje- og energiministerens innlegg på pressekonferanse om rammevilkår for utbygging av havvind

Olje- og energiminister Terje Aasland holdt dette innlegget da han holdt pressekonferanse ifm. at han presenterte forslag til prekvalifiseringskriterier, kvalitative kriterier samt tildelings-, auksjons- og støttemodell for havvindprosjekter på Utsira Nord og første fase av Sørlige Nordsjø II.

'
Olje- og energiminister Terje Aasland sa på pressekonferansen 6. desember at han håper på mange innspill til høringsprosessen for tildelingskriteriene for havvind på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Foto: Margrete Løbben Hanssen / OED

Sjekket mot fremføring. 

Kjære alle sammen!

I dag tar regjeringen satsingen på havvind et stort og nødvendig steg videre.

Vi sender i dag på høring en pakke som setter standarden for havvind i Norge. Om hvordan vi skal tildele og støtte opp under industrien, arealene også videre.

Regjeringen legger til rette for at det nå bygges ny industri, at vi får mer fornybar kraftproduksjon, og ikke minst sørge for at vi får innovasjon- og teknologiutvikling på et område som betyr utrolig mye.

Jeg har tidligere sagt at havvindsatsingen er et kinderegg, fordi det gir oss mer fornybar energi, det gir oss muligheten til å kutte klimagassutslipp, veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk.

Men kanskje det aller viktigste er at det legger til rette for nye, industrielle muligheter i Norge for leverandørindustrien vår.

Vi er godt på vei:

Norske havvindleverandører hadde en omsetning på 30 milliarder kroner i 2021. Dette er en vekst på mer enn 55% sammenlignet med året før. Og det allerede før vi har startet for fullt på norsk sokkel.

Sintef har gjort noen grove anslag og vurderinger på dette. De anslår at på norsk sokkel for å realisere 30 000 MW så snakker vi om et investeringsbehov på 1000 milliarder kroner. Tar vi det europeiske markedet snakker vi kanskje om ti ganger så mye. Enormt store tall, enormt store muligheter for industri, kompetanse og teknologiutvikling, og for arbeidsplassene i Norge i fortsettelsen.

Regjeringen har satt seg store mål for havvind på norsk sokkel.

Ambisjonen og målet er veldig tydelig: vi skal innen 2040 tildele områder som er egnet for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge. Det er om lag like mye som det hele det norske eksisterende kraftsystemet i dag.

Skal det være mulig å levere på ambisjonen om 30 000 MW, er det viktig at vi holder tempoet oppe. Det er industrien opptatt av, det er vi opptatt av.

Det skjer enormt mye på havvind akkurat nå.

I tillegg skal det gjøres riktig og det er mange hensyn som må balanseres. Men vi er veldig godt i rute også på det. Vi har et samarbeidsforum for havvind med tre undergrupper, en av dem jobber med sameksistens, og når vet vi at de jobber godt i den gruppen så er det en betydningsfull tilbakemelding som viser at vi tar spørsmålet om sameksistens i forhold til fiskeri, miljø og naturmangfold på en god måte.

Vi har en sterk leverandør- og teknologigruppe som jobber med dette, ledet av Norsk Industri. Det er en stor interesse for å være med fordi potensialet er så stort. Også har vi nettutvikling hvor Statnett leder dette arbeidet, og de er veldig godt i gang med å finne gode løsninger som gjør at man kan utnytte havvindpotensialet i Norge på en god måte.

Regjeringen har sagt at vi vil starte med å tildele areal i de åpnede områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Planen er at dette skal skje allerede neste år, med utlysning ved utgangen av første kvartal, og tildeling av areal senere på året, men så raskt som mulig. 

Før utlysningen ønsker vi god dialog mellom oss som myndigheter, næringen og andre interessenter.

I dag sender vi derfor to saker på høring: én for første fase av Sørlige Nordsjø II og én for Utsira Nord.

I disse dokumentene redegjør regjeringen blant annet for vårt syn på prekvalifiseringskriterier, kvalitative kriterier, auksjons- og støttemodell og for Utsira Nord redegjør vi også for inndeling av områder.

Regjeringen ønsker at vi med Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord skal ta et steg videre mot å nå våre mål med havvindarbeidet. Det handler om industriutvikling, bidra til innovasjon og teknologiutvikling og produsere ny, fornybar kraft. Men det handler også om industrialisering, eskalering og legge til rette for å ta en global ledende posisjon i et marked som er utrolig interessant i årene framover.

Så skal jeg gi litt nærmere informasjon om forskjellene.

I de to høringsnotatene vi i dag legger fram, kommer vi med flere avklaringer.

La meg kort sammenfatte noen av de poengene jeg vet det er knyttet mest spenning til:

For første fase av Sørlige Nordsjø II, legger vi i dag fram regjeringens forslag til prekvalifiseringskriterier, auksjonsmodell og eventuell støttemodell.

Vi ønsker at aktørene som skal delta i konkurransen om å få tildelt areal prekvalifiserer seg.

Her vil aktørene bli målt på kriterier som skal bidra til at utbyggingen av havvind i Norge gjøres på en bærekraftig måte, og gir positive ringvirkninger for samfunnet.

Og på en måte er prekvalifisering et utdrag av de kvalitative kriteriene og satt inn som en kvalifiseringsnorm for de bedriftene som skal være med på auksjonen.

Da vil vi vektlegge:

  • Gjennomføringsevne.
  • Bærekraft.
  • Positive lokale ringvirkninger.

Det er viktig for å legge et grunnlag for at norsk industri og norske arbeidsplasser skal være med.

Det vil bli satt et tak for hvor mange aktører som deretter vil få muligheten til å delta i en auksjon og hovedhensynset for regjeringen i valg av auksjonsmodell har vært effektiv fordeling av samfunnets ressurser, herunder dagens støttenivå, men også at vi samtidig opprettholder muligheten for å foreta industriutvikling.

La meg være tydelig på dette: Staten har et mål om at første fase av Sørlige Nordsjø II skal realiseres med så lite støtte som mulig.

Avhengig av kostnadsutvikling og kraftpris, kan det være mulig å realisere et godt prosjekt uten statsstøtte.

Auksjonsmodellen vi foreslår vil avdekke det faktiske støttebehovet. 

Dersom det er behov for statsstøtte, er vårt forslag at dette gjøres gjennom en tosidig differansekontrakt.

Tosidig differansekontrakt er en langsiktig avtale med staten som gir produsentene risikoavlastning gjennom en garantert kraftpris, men der staten får betalt dersom kraftprisen blir høyere enn antatt.

Statens støtte gjennom differansekontraktene vil avgrenses gjennom et øvre tak.

For Utsira Nord er det besluttet at arealet skal tildes ved kvalitative kriterier.

Kriteriene fremkommer i det som i dag sendes på høring.

Kriteriene skal blant annet legge til rette for kostnadsreduksjoner gjennom innovasjon og teknologiutvikling innen flytende havvind.

Vi vil også vurdere prosjektenes gjennomføringsevne, bærekraft og positive lokale ringvirkninger. Her blir det også svært viktig å lykkes knyttet til skalering, industrialisering og få opp dimensjonen, samt videreføre den gode posisjonen vi har knyttet til havvind spesielt.

Også for Utsira Nord har det vært et generelt mål at tildelingsmodellen bidrar til å holde støttenivået så lavt som mulig.

Det mener vi at vi best oppnår ved å gjennomføre en konkurranse om støtten.

Olje- og energidepartementets foretrukne modell er å gjennomføre prosessen med tildeling av areal til Utsira Nord i to steg.

Først vil det bli en arealtildeling basert på kvalitative kriterier.

Aktørene som blir tildelt arealet i den kvalitative konkurransen, vil få en eksklusiv rett til å videreutvikle sitt prosjekt og deretter søke om konsesjon.

På et senere tidspunkt vil regjeringen avholde en konkurranse om støtte blant disse aktørene.

Konkurransen vil da innrettes slik at ikke alle prosjektene tildeles støtte. Dette gjør at utbyggerne vil ha insentiver til å holde kostnadene nede for å vinne fram i konkurransen.

Vi ber også om høringsinstansenes synspunkter til en alternativ modell, der prosjektene skal modnes i ytterligere ett år før områdene lyses ut, og areal tildeles.

Regjeringen ber om innspill fra aktørene på to alternative støttemodeller for Utsira Nord.

De to aktuelle modellene er toveis differansekontrakter, slik som på Sørlige Nordsjø II, eller ren investeringsstøtte.

Det er fordi vi nå skal utvikle noe nytt og stort, og det er greit å ha hørt hvordan industriaktørene tenker om de to alternativene.

Vi er fortsatt i starten av det som kommer til å bli et nytt stort industrieventyr for Norge.

Det gjenstår mye arbeid fra både næringen og myndighetene for at vi skal komme i mål, men i dag tar vi dette arbeidet et stort steg videre. Vi avklarer nå det som vi mener er de riktige tildelingskriteriene for havvind på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Jeg ser fram til å få innspill fra næringen og andre brukere av havet.

Høringsfristen er 6. januar 2023. Vi har ingen tid å miste, dette skal gå fort og vi skal gjøre det ordentlig. Derfor forventer jeg også at deltagelsen i denne høringsprosessen blir bra og entusiastisk og legger et grunnlag for at dette blir en ny, stor industriera for Norge og norske leverandører og arbeidsplasser.