Innlegg på regionalt innspillsmøte i Trøndelag om opptrappingsplan for psykisk helse

Velkommen til dette innspillsmøtet om det som er et viktig arbeid for denne regjeringen: At flere skal oppleve god psykisk helse, og at hjelpen skal være lett tilgjengelig for folk når den trengs. Derfor lager vi en ny opptrappingsplan for psykisk helse! Planen skal omfatte hele befolkningen – både barn, unge, voksne og eldre.

For å sikre en solid plan trenger vi disse innspillsmøtene. Først og fremst vil jeg si tusen takk til representantene for Statsforvalteren i Trøndelag, som har rigget og arrangert dette innspillsmøtet for oss.

Vi jobber langs tre hovedspor med planen:

Et av hovedområdene er å styrke den psykiske folkehelsa og å forebygge psykiske plager og lidelser.

Vi må jobbe for å fremme god psykisk helse på alle de arenaene hvor folk lever livene sine. I barnehagen, på skolen eller studiestedet, på arbeidsplassen, i lokalsamfunnene og i familien.

Vi må spre kunnskap om hva som er viktig for den psykiske helsa vår, slik at vi øker helsekompetansen i befolkningen. For eksempel det å gjøre noe aktivt hver dag, gjøre noe sammen med noen og å gjøre noe som gir mening. Dette er tre gode råd som er like viktige som fem om dagen.

Like viktig som at befolkningen får kunnskap om dette er at vi som samfunn legger til rette for at folk har mulighet og rammer for å gjøre noe aktivt, noe sammen med andre og noe meningsfylt.

I tillegg er det viktig å målrette den forebyggende innsatsen. Vi må bruke den kunnskapen vi har om tiltak som virker og sørge for at de blir iverksatt. 

Så må vi også sørge for at for at de som utvikler psykiske helseproblemer får den hjelpen de trenger. Derfor er det andre hovedområdet i planen at hjelpen skal bli mer tilgjengelig og nær der folk bor. Norge har et relativt godt utbygd tilbud både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, også i internasjonal sammenheng. De aller fleste som trenger det får god hjelp. Samtidig vet vi at det er en del utfordringer i tjenestetilbudet, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Og vi har dessverre sett økte utfordringer gjennom to år med pandemi og nedstenging. Flere med psykiske helseproblemer tar kontakt og blir henvist til psykisk helsevern. Derfor er det behov for å styrke både kapasiteten og kvaliteten i tjenestene.

Det er behov for å styrke både digitale og fysiske lavterskeltilbud, og vi vil jobbe for at folk skal få god hjelp uansett hvor i landet man bor.

Et annet viktig mål er at alle som blir henvist, skal få tilbud om en vurderingssamtale i spesialisthelsetjenesten. Selv om det ikke nødvendigvis er spesialisert behandling alle trenger, vil det for mange være viktig å møte en som ser dem, tar dem på alvor og som kan hjelpe dem videre til rett sted. Jeg har allerede bedt sykehusene om å legge til rette for dette – og sagt at de skal starte med barn og unge.

Det siste hovedområdet i planen, er tilbudet til dem med alvorlige og sammensatte utfordringer.

For dem med de største utfordringene, er et mer sammenhengende tilbud og samarbeid mellom tjenestene ekstra viktig. Det gjelder både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og mellom helse- og omsorgstjenestene og andre sektorer som justis, NAV, barnevernet og skole- og utdanningssteder.

Men tjenestene må også samhandle bedre med dem det gjelder. Derfor må vi legge til rette for enda bedre bruker- og pårørendemedvirkning.

Fagfolkene er den viktigste ressursen i tjenestene våre. Å skaffe tilstrekkelig med kompetente fagfolk er en av våre største utfordringer framover. Vi må legge til rette for at det er spennende og bærekraftig å jobbe i helse- og omsorgstjenestene. Fagfolkene må få rom for utvikling og til å ligge i front i faget.

Jeg er veldig glad for at dere som representerer ulike deler av psykisk helse-feltet er her i dag for å gi oss innspill til arbeidet. Jeg ser frem til å høre hva dere har å si.   

God arbeidslyst!