Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sjekkes mot framføring

La meg aller først takke NHO, Innovasjon Norge, Norfund og Veiledningskontoret for initiativet til denne konferansen.

Og jeg vil spesielt få takke bedriftene som er tilstede her i dag.

For deres innsats for vekst og utvikling i landene dere investerer i understreker det som er mitt hovedbudskap: Næringsutvikling skal være en hovedsatsing for norsk utviklingspolitikk.

Dersom vi skal lykkes med å nå de ambisiøse utviklingsmålene vi har satt oss, så må vi mobilisere mye større private investeringer i utviklingslandene.

***

Vi har vært vitne til en dramatisk utvikling de siste 25 årene:

I 1990 utgjorde bistand over 50 prosent av kapitaltilgangen til utviklingslandene. I dag er det samme tallet under 20 prosent.

Når regjeringen varsler økt satsing på næringsutvikling i utviklings­samarbeidet, er det fordi vi vet at en robust privat sektor er helt nødvendig for at et land skal gå fra å være utviklingsland til å bli mellominntektsland.

For mens bistand får mindre betydning, blir handel og private investeringer stadig viktigere for vekst, velstand og fattigdoms­bekjempelse.

***

Vi lever i en komplisert verden i rask endring.

Geografisk avstand til en krise innebærer ikke nødvendigvis avstand til problemene den fører med seg.

Samfunn veves tettere sammen. Kriser forplanter seg. Sikkerhetstruslene blir flere og mer uforutsigbare.

Svak økonomi og manglende framtidsutsikter i sårbare stater skaper migrasjon og ustabilitet.

Vi må forstå hvordan økonomi, humanitære kriser og nye sikkerhetsutfordringer henger sammen.

***

I turbulente tider er vår omstillingsevne helt avgjørende for å lykkes.

Det vet næringslivet alt om, og dette må vi ta innover oss også i utviklingspolitikken.

Vi må prioritere hardere for å håndtere voksende humanitære kriser og migrasjonsstrømmer.

Vi har i år det høyeste humanitære budsjettet noensinne, på nær fem milliarder kroner. Norge tok også initiativet til Syria-konferansen som ble arrangert tidligere denne måneden. Her forpliktet det internasjonale samfunn seg til å gi ti milliarder dollar til Syria og nabolandene. Det er helt nødvendig at vi lykkes med å skape nye framtidsmuligheter for de mange syriske flyktningene, ikke minst for barn og unge.

Nye utfordringer gjør også at vi må tenke nytt for å få mer utvikling ut av hver bistandskrone. Derfor har vi kuttet antall samarbeidsland fra 116 til 85. Og vi vil følge opp anbefalingene fra OECD/DAC om å redusere antallet avtaler i utviklingssamarbeidet.

***

Ni av ti personer i utviklingsland jobber i dag i privat sektor.

Vi vet at et velfungerende næringsliv og private investeringer er en grunnleggende forutsetning for jobbskaping og fattigdomsbekjempelse.

Utviklingslandene må settes i stand til selv å skape varig og bærekraftig vekst.

Det må skapes flere lokale jobber per bistandskrone. Flere skatteinntekter som kan gi mer utdanning, mer helse og mer velferd.

Og vi må stille krav til nasjonal ressursmobilisering for å sikre investeringer i infrastruktur, helse og utdanning, og for å motarbeide kapitalflukt og korrupsjon.

***

Dette tar vi konsekvensene av.

Vi utvikler en ny og offensiv politikk for næringspolitisk satsing i utviklingssamarbeidet.

Vi satser langs to klart definerte hovedspor:

1. Vi skal arbeide for bedre rammevilkår for privat sektor.
2. Og vi etablerer nye næringsrettede tilskuddsprogrammer.

Den offentlige bistanden skal benyttes strategisk for å mobilisere privat sektor.

Og bedriftene skal gjøre det de kan best: skape vekst og arbeidsplasser.

For skal vi lykkes med å skalere opp investeringene, skape flere jobber og sikre positive ringvirkninger, må kommersielle aktører være i førersetet.

Det er privat sektor, ikke bistandspolitikerne, som kjenner markedene og vet hvor skoen trykker.

Det er de kommersielle aktørene som best kan vurdere grunnlaget for investeringer som kan gi varig vekst.

***

Det finnes mange gode eksempler på at næringslivet bidrar til vekst og utvikling. La meg nevne noen:

1. I dag er gode IKT-løsninger en forutsetning for nesten all ny næringsvirksomhet.
   Telenor skaper derfor ikke bare sysselsetting hos nær 20.000 underleverandører.
   De bidrar også med nødvendig infrastruktur for varig økonomisk vekst i mange utviklingsland.
2. Mangel på ren energi er en av de største hindringene for bærekraftig vekst i mange utviklingsland.
3. Mange norske selskaper innen vann- og solenergi bidrar gjennom sine investeringer til at utviklingsland skal kunne dekke sine voksende energibehov fra fornybare energikilder
4. Innen landbruket har næringsutvikling potensiale til å løfte millioner av småbønder ut av fattigdom.
5. Mester Grønn bidrar til dette ved å gi trygge arbeidsplasser til tusenvis av kvinner og menn i blomsterindustrien i Tanzania, Kenya og Etiopia.
6. I Sør-Sudan skaper Norfund sårt tiltrengte arbeidsplasser gjennom strategiske investeringer i ti lokale bedrifter.

Slike investeringer trenger vi mye mer av.

***

En helhetlig politikk for næringsutvikling krever innsats og nye verktøy på flere nivåer.

Norge vil prioritere bredt samarbeid med FN og utviklingsbankene for å styrke nasjonale og internasjonale rammevilkår for næringslivet.

Gjennom handelspolitikken arbeider vi for stabile og forutsigbare globale kjøreregler.

På landnivå skal næringsutvikling prioriteres i det bilaterale samarbeidet i utvalgte land.

For å sikre størst mulig effekt av innsatsen, skal vi identifisere utvalgte synergiland.

Dette er land der myndighetene viser vilje til å legge til rette for lokal næringsutvikling, der Norge har særskilte forutsetninger for å bidra, og der norsk næringsliv har interesser og kompetanse.

Vi skal fokusere på resultater, men vi må også våge å ta risiko.

Bare da vil vi utløse investeringer og skape ringvirkninger som ellers ikke ville bli realisert.

***

Som en oppfølging av stortingsmeldingen arbeider vi for å styrke og spisse virkemidlene.

Vi utvikler nye støtteordninger som skal bidra til å fremme næringsutvikling i utviklingssamarbeidet.

De nye programmene skal være konkurranseutsatte, og de skal ha klare utviklingspolitiske formål. Vi legger stor vekt på at de skal være effektive verktøy for næringsutvikling, og enkle å forholde seg til.

1. Jeg er glad for å kunne annonsere en helt ny satsing på yrkesutdanning.
   Ifølge Verdensbanken er det behov for 40 millioner nye arbeidsplasser årlig over de nesten 15 årene, hovedsakelig i Afrika og Asia.
   Ungdomsledighet er et stort problem i mange utviklingsland, og en viktig årsak til ustabilitet og migrasjon.
   Utviklingsland har behov for lokale arbeidsplasser og næringslivet har behov for kvalifisert arbeidskraft.
   Derfor oppretter vi et nytt tilskuddsprogram for yrkesopplæring som skal gi ungdom i utviklingsland kvalifikasjoner som er etterspurt av næringslivet.
   Programmet vil tilrettelegge for strategiske partnerskap mellom lokale myndigheter, utdanningsinstitusjoner, næringslivet og norske myndigheter.
   Fra 2017 setter vi av inntil 500 millioner kroner over en periode på fem år til dette programmet.
   I tillegg viderefører vi programmet "Skills for Oil and Gas in Africa" (Soga) for å bidra til kvalifisert arbeidskraft innen petroleums­sektoren i fire østafrikanske land (Kenya, Mosambik, Tanzania og Uganda).
   Dette passer godt inn i regjeringens utdanningssatsing. Vi skal gi flere barn tilgang til utdanning, og nå kobler vi dette også til yrkesutdanning og jobbskaping
2. Vi oppretter også et nytt tilskuddsprogram for lokalt næringsliv i utvalgte land.
   Dette vil være en søknadsbasert ordning der også norsk næringsliv vil kunne konkurrere om midler.
   Med dette nye programmet ønsker vi i større grad å engasjere norske bedrifter og næringsklynger for samarbeid med lokale partnere.
   Derfor ønsker vi også å styrke Innovasjon Norges tilstedeværelse i utvalgte land.
   Representasjon i Ghana og Myanmar er særlig aktuelt, blant annet for å forvalte det nye programmet og skape nettverk i lokalt næringsliv.
   Vi vil også vurdere om Innovasjon Norge kan dekke Etiopia fra kontoret i Øst-Afrika og Mosambik fra kontoret i Sør-Afrika.
3. Vi vil fortsette å satse på Norfund. Norfunds profil som investeringsselskap skal rendyrkes.
   Norfund er vårt viktigste instrument for næringsutvikling.
   I dag forvalter Norfund om lag 15 milliarder kroner i egenkapital, og bidrar betydelig til vekst og arbeidsplasser innen fornybar energi, landbruk og finansnæringer i en rekke utviklingsland.
   Norfund er et godt eksempel på at strategisk bruk av bistand kan utløse store investeringer fra andre aktører til utviklingsformål.
4. For det fjerde vil vi opprette et nytt veiledningssenter for næringslivets samfunnsansvar.
   Senteret skal utgjøre førstelinjen for næringslivet i spørsmål om norske myndigheters forventninger når det gjelder ansvarlige investeringer i krevende markeder.
   Jeg ser på dette som et partnerskap mellom myndigheter og næringsliv der klima, korrupsjon, arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter er prioriterte tema.
   Senteret planlegges lagt til Innovasjon Norge, og vil bygge på faglig ekspertise fra Norad og andre institusjoner.
   Sekretariat for OECDs kontaktpunkt vil samlokaliseres med senteret.
5. Og sist men ikke minst skal vi spisse innsatsen for å bedre ramme­betingelsene for privat sektor i synergilandene.
   Her får Norad en ny og viktig rolle.
   Norad skal, sammen med utenriksstasjonene, bidra mer målrettet for bedrede rammebetingelser og handelsfremmende tiltak i nært samarbeid med FN og utviklingsbankene.
   Norad skal også tilby mer faglig og teknisk bistand, blant annet gjennom sektoranalyser og studier av flaskehalser i verdikjeder i synergilandene.
   Olje for utvikling, ren energi og skattesamarbeidet er viktige innsatser for å styrke rammebetingelser som skal videreutvikles.

***

Ambisjonsnivået er klart: Vi skal utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030.

Det er mye som står på spill.

Fra 1990 til 2015 er verdensøkonomien doblet, og verdenshandelen firedoblet. Og vi greide å halvere andelen fattige fra 40 prosent til 20 prosent, samtidig som antallet mennesker på jorden økte med to milliarder mennesker.

Utfordringen nå er å videreføre denne utviklingen også i de neste 25 årene.

Skal vi få til det må vi prioritere hardt, og vi må klare å utnytte vekstkraften i privat sektor.

Sammen kan vi sikre at økonomisk vekst også kommer de svakeste til gode.

Vi må jobbe i partnerskap – lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vi må være sammen om jobben.

Takk.