Innspillskonferanse om hverdags- og velferdsteknologi

Ny teknologi kan styre smarthus og gjøre det enkelt for brukere å ta kontakt med helsepersonell. Hvordan sikrer vi at slike og lignende nye løsninger er brukervennlige for alle? Konferansen ble holdt i regi av DOGAs nyskapingsprogram "Innovasjon for alle".

Talepunkter, må sjekkes mot fremføring.

Innledningspunkter:

  • Takk for hyggelig introduksjon, (statstråd Solveig Horne), og en spennende presentasjon av den nye "Handlingsplanen for universell utforming." Takk også til Norsk design- og arkitektursenter for invitasjonen, og det er gledelig og spennende å se tema for dagen, "Innovasjon for alle". Som Solveig har snakket om er IKT en hovedsatsingene i "Handlingsplanen for universell utforming".
  • Er det noe det siste året har lært oss så er det at verden ikke er helt som før, med en oljepris på under tredvetallet. Skal vi klare å møte de utfordringene vi står overfor i dag, må vi tenke nytt. Vi må omstille oss. Og vi må få hele samfunnet med oss.
  • Et av prosjektene til denne Regjeringen er å fornye, forenkle og forbedre. Digitalisering er her et viktig virkemiddel.
  • KMD har ansvaret for å samordne regjeringens IKT-politikk. I denne står verdiskapning og deltakelse for alle helt sentralt.

Det digitale Norge – IKT – politikk

  • Produktivitetskommisjonen publiserte sin første rapport i fjor. Her pekes det på at både at økt produktivitet vil være avgjørende for fremtidens velferd, og at mer og bedre bruk av teknologi vil være avgjørende for økt produktivitet både i offentlig sektor og i næringslivet.
  • Digitalisering gir økt produktivitet – gitt at de rette forutsetningene er tilstede.
  • Det er det IKT-politikken skal bidra til: hvordan legge til rette for at det offentlige og næringslivet kan utnytte mulighetene IKT gir for verdiskapning og innovasjon.

Brukeren i sentrum

  • Brukerne, som kan være innbyggere, offentlige eller private virksomheter, og deres behov, skal være det sentrale utgangspunktet for Regjeringens IKT-politikk.
  • Offentlige tjenester skal holde god kvalitet og være brukervennlige uavhengig om det er stat, kommune eller fylkeskommune som levere tjenestene.
  • Tidligere undersøkelser (eksempelvis IT i Praksis og innbyggerundersøkelsen fra Difi http://www.difi.no/rapporter-og-undersokelser/statistikk-og-undersokelser/innbyggerundersokelsen-2015/hva-mener-brukerne) viser at innbyggerne i større grad enn før ønsker å benytte digitale kontaktflater i sin kontakt med offentlig sektor.
  • Dette gjelder også i næringslivet. Se for eksempel bare hvordan underholdningsindustrien har forandret seg fullstendig. I dag er denne skybasert, og det finnes omtrent ikke en eneste videobutikk igjen i Oslo.

Digitalt førstevalg

  • I offentlig sektor har vi allerede tatt grep for å gjøre kontaktflaten med brukerne digital, og hovedregelen nå er at offentlige virksomheter skal kommunisere digitalt med innbyggerne.
  • I en stadig mer digitalisert hverdag er det derfor viktig at det offentlige tar et ansvar for å sørge for at innbyggerne ikke møter på barrierer når de tar i bruk digitale tjenester, og at alle kan bruke de samme tjenestene, uavhengig av individuelle forutsetninger.

Universell utforming av IKT

  • I Norge har vi derfor valgt å stille krav til universell utforming av IKT gjennom forskrift om universell utforming av IKT-løsninger.
  • Forskriften har et vidt nedslagsfelt, og omfatter både privat og offentlig sektor. Formålet er å gjøre internett til en samfunnsarena hvor alle har tilgang til den samme informasjonen, uavhengig av individuelle forutsetninger.
  • Stephen Hawking, som virkelig har nyttiggjort seg av mulighetene i ny teknologi har uttalt at:
    • "Medicine has not been to able to cure me, so I rely on technology to help me communicate and live"
    • For enkelte er universell utforming helt nødvendig for å få tilgang til informasjon. I Norge har over 500 000 innbyggere ulike funksjonsnedsettelser, og det kan ha store konsekvenser for den enkelte å bli utestengt fra de digitale arenaene i samfunnet.
    • Kostnadene ved å ikke legge til rette for et inkluderende samfunn er svært store.
    • Det er for eksempel godt dokumentert at utdanning gir høyere deltakelse i arbeidslivet og generelt bedre livskvalitet. Studier viser også at mennesker med funksjonsnedsettelser ofte faller utenfor utdanning og arbeidslivet, men at høyere utdanning kan bidra vesentlig til å øke yrkesaktiviteten blant funksjonshemmede.
    • Det er derfor gledelig at Regjeringen, som Statsråd Solveig Horne var inne på i sted, nå fremmer forslag om at kravene til universell utforming også skal gjelde for utdanningssektoren.
    • At flere blir sysselsatt og kan delta i produktivt arbeid kan gi et positivt klart bidrag i økonomien. Dessuten kan det gi en reduksjon i offentlige ytelser til livsopphold – for eksempel til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, som er de vanligste ytelsene blant personer med nedsatt funksjonsevne.  
    • Det er også slik at universell utforming gjør brukervennligheten av digitale tjenester bedre for folk flest. Tekstede videoer kan være veldig fint å ha for den som pendler på toget. Og god kontrast sikrer god lesbarhet i de fleste lysforhold. Jevnt over bidrar universell utforming til en mer effektiv bruk av IKT-løsninger.
    • For næringslivet vil de som er flinke på universell utforming øke kundegrunnlaget, ved at deres produkt eller tjeneste når frem til flest mulig.
    • En forutsetning for økt digitalisering, er at alle har tilgang til den samme informasjonen. Vi må jobbe med digitalisering på en så smart og brukervennlig måte som mulig. Derfor må alle som tilbyr tjenester og publiserer innhold på nett, være med å fjerne de barrierene som eksisterer i dag, og hindre at nye oppstår. Først da vil vi kunne høste gevinstene av den digitaliseringen som samfunnet i stadig større grad har gjort seg avhengig av og først da kan vi si at vi har et informasjonssamfunn for alle.