Femårs-jubileum for fredsavtalen i Colombia

24. november markerte femårs-jubileet for fredsavtalen i Colombia. Fem år etter at avtalen ble signert er det gjort viktige fremskritt, men det gjenstår også store oppgaver, ikke minst i gjennomføringen av strukturelle reformer som avtaleverket legger opp til. Sikkerhetssituasjonen er svært bekymringsfull.

Det er gjort viktige fremskritt i gjennomføringen av fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen og Farc siden den ble undertegnet i 2016. Det gjelder særlig innen reintegrering av tidligere Farc-soldater. Det store flertallet, mer enn 10.000 tidligere geriljasoldater, står fortsatt ved valget de tok da de la ned våpnene. De ønsker utdanning, jobb og muligheten til å skape seg en bedre fremtid i et fredelig Colombia.

Systemet for overgangsrettferdighet med Spesialdomstolen for fred, Sannhetskommisjonen og Enheten for savnede personer jobber for å sikre rettferdighet for de mange ofrene og har gjort store fremskritt, til tross for motstand. De første tiltalene mot tidligere Farc-ledere og militære ledere er tatt ut og Sannhetskommisjonen skal levere sin rapport i juni 2022.

Utviklingsprogrammer rulles ut i områder som er særlig rammet av konflikten.

Jordspørsmålet er fremdeles ikke løst. Mange kjenner fortsatt på manglende garantier for egen sikkerhet. Antall drap på menneskerettighetsforkjempere, kvinnelige ledere, urfolks og afro-colombianske lokalsamfunnsledere, og tidligere Farc-soldater er urovekkende høyt. Sårbare gruppers posisjon må styrkes.

Femårs-markeringen er en anledning til konsolidere oppnådde resultater, oppfordre til fortsatt internasjonal støtte og reflektere over utfordringer som ligger foran landet i de ti årene som gjenstår av perioden for gjennomføring av avtalen. Norge vil fortsette å støtte Colombia i gjennomføringen av hele avtalen.

Colombia i Sikkerhetsrådet

Det er bred oppslutning om fredsavtalen i Sikkerhetsrådet og rådet mottar kvartalsvise oppdateringer om status for gjennomføringen.

Leder for FN-operasjonen i Colombia, Carlos Ruíz Massieu, orienterte Sikkerhetsrådets medlemmer sist 14. oktober. Orienteringen var basert på den nyeste rapporten fra FNs generalsekretær, som dekker perioden 26. juni 2021 til 24. september 2021.

Norge understreket i sitt innlegg i Sikkerhetsrådet 14. oktober behovet for rask og helhetlig gjennomføring av avtalen, og betydningen av den internasjonale støtten til dette. Samtidig tok vi til orde for at vold må erstattes av politisk deltakelse, noe som krever ikke bare en inkluderende nasjonal politisk dialog, men også at man sørger for sikkerhet til menneskerettighetsforsvarere, sivile ledere, tidligere Farc-soldater og til kandidater  som stiller til valg i 2022.

Kvinner, fred og sikkerhet samt beskyttelse av tidligere Farc-soldater, lokale ledere og menneskerettighetsforkjempere vil stå i sentrum for gjennomføring av fredsavtalen i Colombia. Foto: Marte Lid, Norad
Norge vil bidra til å styrke arbeidet for at fredsavtalen i Colombia gjennomføres i sin helhet. Kvinner, fred og sikkerhet samt beskyttelse av tidligere Farc-soldater, lokale ledere og menneskerettighetsforkjempere vil stå i sentrum. Foto: Marte Lid, Norad

Dette understreker behovet for det internasjonale samfunnets videre støtte til fredsprosessen i Colombia, hvor Sikkerhetsrådet spiller en meget sentral og overordnet rolle.  Norge vil bidra til å styrke arbeidet for at fredsavtalen gjennomføres i sin helhet og beskytte de formelle institusjonene som er opprettet for å implementere og overvåke avtalen. Kvinner, fred og sikkerhet samt beskyttelse av tidligere Farc-soldater, lokale ledere og menneskerettighetsforkjempere vil stå i sentrum.

Se statsminister Jonas Gahr Støres hilsen i forbindelse med markeringen.

Norge var sammen med Cuba offisiell tilrettelegger i fredsforhandlingene mellom Colombias regjering og den tidligere geriljagruppen Farc. Forhandlingene ble lansert i Oslo i 2012. Norge og Cuba er fortsatt «garantist-land» for gjennomføring av fredsprosessen.

Etter at fredsavtalen ble undertegnet i 2016 la Farc ned våpnene. Tidligere Farc-EP er nå et politisk parti under navnet Comunes med representasjon i nasjonalforsamlingen. Et sendelag fra FN har vært i Colombia siden 2016, først for å overse våpennedleggelsen for så fra 2017 å verifisere sikkerhetsgarantier, systemet for overgangsrettferdighet og reintegrering av tidligere Farc-soldater.