Fredsprosessene i Colombia

Norge er et såkalt garantistland for Colombias to fredsprosesser – i gjennomføringen av den fem år gamle avtalen med Farc-EP, samt i forhandlingsprosessen med ELN som fortsatt ikke er gjenopptatt.

Rodolfo Benitez og Dag Nylander var med å legge til rette for fredssamtalene i Colombia. Foto: UD
Rodolfo Benitez og Dag Nylander var med å legge til rette for fredssamtalene i Colombia. Foto: UD

Den væpnede konflikten i Colombia har pågått i over 50 år med alvorlige humanitære konsekvenser og lidelser for sivilbefolkningen. Flere hundre tusen er drept som følge av konflikten, og over seks millioner er drevet på flukt.

Norge har vært involvert i freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår, inkludert i en rekke dialoginitiativ mellom skiftende regjeringer og de colombianske geriljagruppene Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia-Ejército del Pueblo (Farc-EP) og Ejército de Liberación Nacional (ELN).

Fredsprosessen med Farc-EP

Norge var sammen med Cuba offisiell tilrettelegger for fredsprosessen mellom Colombias regjering og Farc-EP. Forhandlingene ble lansert i Oslo i oktober 2012 etter en lengre dialog mellom partene om en rammeavtale for prosessen. Partene forhandlet i Havanna på grunnlag av en rammeavtale som munnet ut i en fredsavtale i november 2016.

Sikkerhetsrådet vedtok i januar 2016 å opprette en observatørstyrke for overvåking og verifisering av en endelig bilateral våpenhvile og våpennedleggelse. Fra september 2018 har mandatet omhandlet verifisering av sikkerhetsgarantier og reintegrering av tidligere Farc-soldater. Mandatforlengelse vurderes årlig i Sikkerhetsrådet forutsatt anmodning fra partene. Mandatet ble høsten 2021 forlenget med ytterligere ett år.

Etter at fredsavtalen ble undertegnet har Farc-EP lagt ned våpnene og blitt et politisk parti med representasjon i Kongressen. Norge har sammen med Cuba fortsatt en formell rolle i Oppfølgingskommisjonen og bidrar med betydelig økonomisk støtte til gjennomføring av fredsavtalen, med et spesielt fokus på overgangsrettferdighet, reintegrering av tidligere stridende og kvinner, fred og sikkerhet Støtten går også til utdanning, helse, produktive prosjekter og minerydding.

Iván Duque, fra partiet Centro Democrático, ble i 2018 valgt som president med løfte om å videreføre fredsprosessen, men også med forsett om å ville justere deler av avtalen. Regjeringen har bl.a. forsøkt å stramme inn fullmaktene til den nyopprettede Spesialdomstolen for overgangsrettferdighet, men har møtt motstand både i Kongressen og i Konstitusjonsdomstolen.

Man har kommet et godt stykke på vei i implementeringen av avtalen særlig innen område overgangsrettferdighet og integrering av tidligere Farc-soldater. Utfordringene er fortsatt mange i et polarisert samfunn som det colombianske. Drap på lokale ledere, menneskerettighetsforkjempere og tidligere stridende, fortsetter.

Fremveksten av dissidentgrupper og andre illegale grupper i tidligere Farc-områder, gjør sikkerhetssituasjonen vanskeligere. Jordspørsmålet er ikke løst, og programmene som skulle fremme alternative leveveier til coca-produksjon, er fortsatt bare i sin begynnelse. Det store flertallet, mer enn 90 prosent av de tidligere Farc-soldatene, står likefullt fortsatt fast ved avtaleforpliktelsene og ønsker å fortsette reintegreringsprosessen. Dette understreker behovet for det internasjonale samfunnets videre støtte til fredsbyggings- og forsoningstiltak, til Spesialdomstolens og Sannhetskommisjonens viktige arbeid, tiltak for sysselsetting, reintegrering og landsbygdutvikling, spesielt i de områder som har vært mest utsatt for konflikten. 

Fredsprosessen med ELN 

Fredsforhandlingene med ELN er fortsatt ikke gjenopptatt etter at presidenten formelt brøt forhandlingene i 2019.

Colombias regjering og geriljagruppen ELN ble 30. mars 2016 enige om å starte formelle fredsforhandlinger etter mer enn to år med konfidensielle samtaler. Norge har vært tilrettelegger for forhandlingene sammen med Brasil, Chile, Cuba, Ecuador og Venezuela. Forhandlingene startet i Quito, Ecuador, i februar 2017, og ble i mai 2018 flyttet til Havanna, Cuba. Forhandlingene under tidligere president Juan Manuel Santos resulterte ikke i en endelig avtale. Det mest synlige resultatet var en bilateral, midlertidig våpenhvile fra 1. oktober 2017 til 9. januar 2018, som var første gang de to partene hadde gjennomført en bilateral våpenhvile.  

Under president Duque har en ikke lykkes med å få forhandlingene i gang igjen. Etter at ELN i januar 2019 gjennomførte en bilbombeaksjon mot politiskolen i Bogota, det mest alvorlige terroranslaget mot hovedstaden siden 2003, brøt presidenten også formelt forhandlingene.