Freds- og forsoningsarbeidet i Colombia

Den væpnede konflikten i Colombia har pågått i over 50 år med alvorlige humanitære konsekvenser og lidelser for sivilbefolkningen. Flere hundre tusen er drept som følge av konflikten, og over seks millioner er drevet på flukt.

Norge har vært involvert i freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår, inkludert i en rekke dialoginitiativ mellom skiftende regjeringer og de colombianske geriljagruppene Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia-Ejército del Pueblo (Farc-EP) og Ejército de Liberación Nacional (ELN).

Fredsprosessen med Farc-EP

Den colombianske regjeringen og Farc-EP undertegnet en endelig fredsavtale 24. november 2016, som ble vedtatt i parlamentet 30. november 2016.

Norge var sammen med Cuba offisiell tilrettelegger for fredsprosessen mellom Colombias regjering og Farc-EP. Forhandlingene ble lansert i Oslo i oktober 2012 etter en lengre dialog mellom partene om en rammeavtale for prosessen. Partene forhandlet i Havanna på grunnlag av denne rammeavtalen med følgende agendapunkter:

  1. Politikk for integrert jordbruksutvikling (mai 2013).
  2. Politisk deltakelse (november 2013).
  3. Slutt på konflikten (bl.a. våpenhvile og våpennedleggelse, juni 2016)
  4. Løsning på narkotikaproblemet (mai 2014).
  5. Ofrenes rettigheter, (sannhetskommisjon, rettferdighet for ofrene)  (desember 2015).
  6. Implementering, verifisering og forankring av avtalen (august 2016 - sammen med sluttføring av hele fredsavtalen)

Sikkerhetsrådet vedtok i januar 2016 å opprette en observatørstyrke for overvåking og verifisering av en endelig bilateral våpenhvile og våpennedleggelse.

Viktige tillitsskapende tiltak mellom partene i løpet av forhandlingene omfattet et pilotprosjekt for minerydding, ledet av Norsk Folkehjelp og støttet av Norge, Cuba og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Felles innsats for søk og identifisering av levninger etter forsvunne i løpet av konflikten er et annet eksempel. ICRC bistår i dette arbeidet. For mange i Colombia betyr det at de kan få svar på hva som har skjedd med forsvunne familiemedlemmer.

Etter at fredsavtalen ble vedtatt i 2016, har Farc-EP lagt ned våpnene og blitt et politisk parti med representasjon i parlamentet. En politisk FN-operasjon har vært tilstede i Colombia siden 2016, og Sikkerhetsrådet vedtok i september 2018 en forlengelse av mandatet, som omhandler verifisering av sikkerhetsgarantier og reintegrering av tidligere Farc-soldater.

Norge bidrar med betydelig økonomisk støtte til gjennomføring av fredsavtalen, med et spesielt fokus på reintegrering. Støtten går blant annet til utdanning, likestilling, helse, produktive prosjekt og minerydding.

I februar 2016 lanserte USA og Norge et felles globalt mineinitiativ for Colombia. Hensikten er å øke innsatsen for humanitær minerydding og målsettingen om et minefritt Colombia innen 2021. Norge kunngjorde et bidrag på 180 millioner kroner over tre år. Minerydding var et av Norges fokusområder i tilretteleggingen av fredsprosessen. De andre fokusområdene var kvinner, fred og sikkerhet, samt overgangsrettferdighet.

Iván Duque, fra partiet Centro Democrático, ble innsatt som president 7. august 2018 og har lovet å videreføre fredsprosessen, om enn med enkelte justeringer. Regjeringen har vært opptatt av strengere overgangsrettferdighet og en tøffere tilnærming til bekjempelse av kokainproduksjon. Samtidig vektlegges reintegrering av tidligere Farc-soldater. President Duque har satt seg fore å gjøre noe med de mange drapene på lokale ledere og menneskerettighetsforkjempere i Colombia, og myndighetene er i ferd med å utvikle en handlingsplan med konkrete tiltak.

Fredsprosessen med ELN

Colombias regjering og geriljagruppen ELN ble 30. mars 2016 enige om å starte formelle fredsforhandlinger etter mer enn to år med konfidensielle samtaler. Norge har vært tilrettelegger for forhandlingene sammen med Brasil, Chile, Cuba, Ecuador og Venezuela. Forhandlingene startet i Quito, Ecuador, i februar 2017, og ble i mai 2018 flyttet til Havanna, Cuba. Forhandlingene under tidligere president Juan Manuel Santos resulterte ikke i en endelig avtale. Det mest synlige resultatet var en bilateral, midlertidig våpenhvile fra 1. oktober 2017 til 9. januar 2018, som var første gang de to partene hadde inngått en bilateral våpenhvile.    

President Duques regjering har uttrykt vilje til å videreføre dialog med ELN, men understreker at forhandlinger kun vil være aktuelt dersom geriljagruppen stanser all kriminell aktivitet og løslater de personer som myndighetene mener ELN har kidnappet.

Til toppen