Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fredsprosessene i Colombia

Den væpnede konflikten i Colombia har pågått i over 50 år med alvorlige humanitære konsekvenser og lidelser for sivilbefolkningen. Flere hundre tusen er drept som følge av konflikten, og over seks millioner er drevet på flukt.

Rodolfo Benitez og Dag Nylander var med å legge til rette for fredssamtalene i Colombia. Foto: UD
Rodolfo Benitez og Dag Nylander var med å legge til rette for fredssamtalene i Colombia. Foto: UD

Norge har vært involvert i freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår, inkludert i en rekke dialoginitiativ mellom skiftende regjeringer og de colombianske geriljagruppene Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia-Ejército del Pueblo (Farc-EP) og Ejército de Liberación Nacional (ELN).

Fredsprosessen med Farc-EP

Norge var sammen med Cuba offisiell tilrettelegger for fredsprosessen mellom Colombias regjering og Farc-EP. Forhandlingene ble lansert i Oslo i oktober 2012 etter en lengre dialog mellom partene om en rammeavtale for prosessen. Partene forhandlet i Havanna på grunnlag av en rammeavtale som munnet ut i en fredsavtale i november 2016.

Sikkerhetsrådet vedtok i januar 2016 å opprette en observatørstyrke for overvåking og verifisering av en endelig bilateral våpenhvile og våpennedleggelse.

Viktige, tillitsskapende tiltak mellom partene i løpet av forhandlingene omfattet et pilotprosjekt for minerydding, ledet av Norsk Folkehjelp og støttet av Norge, Cuba og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Felles innsats for søk og identifisering av levninger etter forsvunne i løpet av konflikten er et annet eksempel. ICRC bisto i dette arbeidet. For mange i Colombia betyr det at de kan få svar på hva som har skjedd med forsvunne familiemedlemmer.

Etter at fredsavtalen ble vedtatt i 2016, har Farc-EP lagt ned våpnene og blitt et politisk parti med representasjon i Kongressen. En politisk FN-operasjon har vært tilstede i Colombia siden 2016, og Sikkerhetsrådet vedtok i september 2018, og på nytt i september 2019, en forlengelse av mandatet som omhandler verifisering av sikkerhetsgarantier og reintegrering av tidligere Farc-soldater.

Norge har sammen med Cuba fortsatt en formell rolle i Oppfølgingskommisjonen og bidrar med betydelig økonomisk støtte til gjennomføring av fredsavtalen, med et spesielt fokus på reintegrering. Støtten går blant annet til utdanning, likestilling, helse, produktive prosjekter og minerydding.

Iván Duque, fra partiet Centro Democrático, ble innsatt som president 7. august 2018 med løfte om å videreføre fredsprosessen, men også med forsett om å ville justere deler av avtalen.  Regjeringen har bl.a. forsøkt å stramme inn fullmaktene til den nyopprettede Spesialdomstolen for overgangsrettferdighet, men har møtt motstand både i Kongressen og i Konstitusjonsdomstolen.

I implementeringen av avtalen er det gjort betydelige fremskritt, men utfordringene er fortsatt mange i et polarisert samfunn som det colombianske. Drapsbølgen som rammer lokalsamfunnsledere, menneskerettighetsforkjempere og tidligere stridende, fortsetter. Avskallingen fra Farc, også ved at en liten gruppe tidligere kommandanter har gått ut og gjenopptatt våpnene, skaper bekymring. Det store flertallet, mer enn 10.000 tidligere geriljasoldater, står imidlertid fortsatt fast ved avtaleforpliktelsene og ønsker å fortsette reintegreringsprosessen.

Jordspørsmålet er fremdeles ikke løst og mange kjenner fortsatt på manglende garantier for sin fysiske og juridiske sikkerhet. Det understreker behovet for det internasjonale samfunns videre støtte til fredsbyggings- og forsoningstiltak, til Spesialdomstolens og Sannhetskommisjonens viktige arbeid, tiltak for sysselsetting, reintegrering og landsbygdutvikling, spesielt i de områder som har vært mest utsatt for konflikten. 

Fredsprosessen med ELN

Colombias regjering og geriljagruppen ELN ble 30. mars 2016 enige om å starte formelle fredsforhandlinger etter mer enn to år med konfidensielle samtaler. Norge har vært tilrettelegger for forhandlingene sammen med Brasil, Chile, Cuba, Ecuador og Venezuela. Forhandlingene startet i Quito, Ecuador, i februar 2017, og ble i mai 2018 flyttet til Havanna, Cuba. Forhandlingene under tidligere president Juan Manuel Santos resulterte ikke i en endelig avtale. Det mest synlige resultatet var en bilateral, midlertidig våpenhvile fra 1. oktober 2017 til 9. januar 2018, som var første gang de to partene hadde inngått en bilateral våpenhvile.  

Under president Duque har en ikke lykkes med å få forhandlingene i gang igjen. Etter at ELN i januar 2019 gjennomførte en bilbombeaksjon mot politiskolen i Bogota, det mest alvorlige terroranslaget mot hovedstaden siden 2003, brøt presidenten også formelt forhandlingene. 

Til toppen