– Hei, jeg heter Kasia. Jeg har hiv.

«Jeg er en helt vanlig jente. Jeg har en jobb, en kjæreste og gode foreldre. Jeg er ikke annerledes enn andre jenter. Men når jeg forteller til andre at jeg er hiv-positiv, da føler jeg meg annerledes – og mindreverdig.»

Kasia er en modig kvinne. Hun har sagt ja til å fronte holdningskampanjen ‘the HIVocrisy. Let’s Cure It’. Formålet med kampanjen er å endre holdninger i den polske befolkningen til hivsmittede. Kampanjen er finansiert av Norge gjennom EØS-midlene.

     Les mer: Hva er EØS-midlene?

– Mange ser på meg på meg med nye øyne. De er redde for å ta meg i hånden eller drikke fra samme glass som meg. Frykten får meg til å føle meg som en person som ikke lenger er relevant, sier Kasia i videoen.

Farlige fordommer

Kunnskapen om hiv og hvordan det smitter er lav i Polen. Samtidig er fordommene mange. En studie fra 2011 viser at 20 prosent tror at hiv kan smitte ved berøring. Nesten 25 prosent svarer at de tror at hiv kan smitte ved å dele mat med noen som er smittet, mens 51 prosent tror at de kan få viruset ved å bruke offentlige toaletter.

De ansvarlige bak kampanjen mener den medisinske tilstanden i seg selv, som i dag kan kontrolleres med medisiner, er et mindre problem enn fordommene og den sosiale stigmatiseringen hiv-smittede opplever i samfunnet:

– Smittede møter stigma og fordommer i det polske samfunnet. Kunnskapen blant den polske befolkningen er lav, og vi blir mindre tolerante overfor dem som har viruset, sier Małgorzata Kruk, leder for Psychology of Health Center i Polen.

Hva har du gjort?

– Da jeg stod frem, så jeg at folk tenkte sitt. Hva har du gjort, hva har skjedd? Folk ser ikke på meg som en stereotypisk hiv-positiv person, sier Kasia, som altså er kampanjens ansikt utad. Hun har levd med diagnosen i tre år.

Det er fremdeles mange som tror at sykdommen kun rammer enkelte grupper i samfunnet. I en rapport utarbeidet av ‘One World’ HIV/AIDS Prevention and Support Association gjennomgås nasjonale mediers dekning av hiv og hiv-smittede i Polen.

Av 551 artikler om temaet i større aviser, ble hiv nesten utelukkende dekket i sammenheng med homoseksuelle menn, sexarbeidere og sexforbrytere. Med mindre det er snakk om et barn, vil en smittet person ofte fremstilles som en som fortjente det, og som nå er en trussel mot resten av befolkningen. Polske medier reflekterer i liten grad at det er heterofile som oftest rammes.  

Lav toleranse

– Helt siden jeg bestemte meg for å leve et normalt og åpent liv, har jeg møtt mange fordommer. Jeg bestemte meg for å ta kontrollen tilbake, og kjempe mot dette. Fordommer går ikke like mye inn på meg som før, sier Kasia.

Kampanjen viser at den medisinske oppfølgningen i dag er så god at det fleste kan leve med hiv. Utfordringen er det sosiale. Smittede opplever ofte fordommer og sosial stigmatisering, og den psykiske belastningen kan være stor.

– Under vår forrige kampanje, spurte vi venner og kollegaer om de mente at hiv-positive barn skulle gå på skole med friske barn. Et klart flertall sa ja. Men når vi spurte dem om de syntes det var greit at hiv-smittede barn gikk på skole med deres egne barn, sa 99 prosent nei. Det er utrolig at toleransen kommer an på om man personlig kjenner eller vet om mennesker som er hiv-positive. Den synker når vi innser at hiv kan ramme familie og venner, sier Kruk.

Om kampanjen

Fra kampanjens nettside: HIVocricy er hykleri mot mennesker med hiv. Symptomer? Utad aksepterer vi den smittede, men vi forandrer oppførsel når vi er rundt dem. Vi oppfører oss irrasjonelt, og vil plutselig ikke arbeide med denne personen, eller bruke samme bestikk. Vi blir redde for kroppskontakt og berøring. HIVocrisy’ kommer fra uvitenhet. Vi frykter det vi ikke forstår.

     Les mer: Besøk kampanjens nettside

Målgruppen er friske mennesker. Kampanjen setter fokus på menneskers oppførsel rundt hiv-smittede personer med et klart budskap om at viruset ikke smitter ved å drikke av samme glass eller bruke samme toalett som en hiv-smittet.

Kampanjen avsluttes i april 2016, er finansiert av Norge med omlag 38 000 euro.

(Artikkelen er basert på materiale fra operatøren av NGO-programmet i Polen som Norge finansierer gjenneom EØS-midlene)