Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

E-tjenestens jobb er å gi trusselvurderinger og sikkerhetsanalyser

E-tjenestens årlige trusselvurdering fokuserer på hvilke trusler Norge kan bli utsatt for. At de løfter frem Kina som et av områdene, betyr ikke at vi ikke kan samarbeide godt med dem på mange områder.

 

Sjef Etterretningstjenesten Generalløytnant Morten Haga Lunde under fremmleggelsen av Fokus 2020 og overleverte et eksemplar til Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen 10 februar 2020
Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

I sin kommentar etter Etterretningstjenestens fremlegging av sin årlige åpne trusselvurdering skriver Klassekampen an E-tjenesten driver demonisering når det løfter frem Kina som en  sikkerhetspolitisk trussel mot Norge. Det er jeg ikke enig i.

E-tjenestens vurderinger er viktige for oss i regjeringen, for at vi skal ha et godt grunnlag for å ta de beslutningene som er nødvendige. Vi må vite hva som truer Norges sikkerhet, for å kunne forsvare oss mot det. Her kommer nettopp E-tjenestens rolle inn. E-tjenesten dekker Kina i sin siste trusselvurdering ikke minst fordi Kina for alvor er blitt en sentral aktør internasjonalt, og søker økt innflytelse.

E-tjenesten skriver blant annet om Kinas globale ambisjoner som militærmakt, og at de har hatt den raskest voksende militærmakten i verden de siste ti årene. Mange av systemene deres vil ha global rekkevidde.  E-tjenesten beskriver også at «den nye silkeveien» er nødvendig for at Kina skal lykkes med ambisjonen om å utfordre den USA-dominerte verdensordenen. Kina er et sentralisert, partistyrt system, med evne til å samordne mange forskjellige virkemidler. Kina ønsker å være en digital supermakt, med kontroll over 5g-nett, fiberkabler og smartby-systemer, noe som gir dem mulighet til å samle inn enorme datamengder, også sensitiv informasjon. Dette må vi være oppmerksomme på, også i Norge.

Dette er ikke det samme som å si at vi ikke har felles interesser med Kina på veldig mange områder. Norge ønsker å videreutvikle samarbeidet med dem. Vi ønsker å ha samarbeid og dialog med dem om både sikkerhet, handel og klima, og en hel rekke andre temaer.  Men det ville være en kardinalfeil å gjøre dette uten at det samtidig forelå en risikovurdering. At våre tjenester gir åpne sikkerhetsvurderinger er en viktig del av alle Norges bi- og multilaterale forhold.

Som jeg sa i min innledning til E-tjenestens fremlegging av rapporten er dette viktig kunnskap som bør diskuteres og vurderes både rundt lunsjbord og i styrerom. Militære virkemidler er bare en del av det vi kan bli utsatt for og som vi bør være på vakt mot. Den teknologiske utviklingen har medført at ikke-militære virkemidler i økende grad kan brukes som et alternativ til militær makt i forfølgelse av de samme politiske målene i fred, krise og krig. Utfordringene kan treffe på tvers av sektorer. 

Stater, og de som løper deres ærend kan være ute etter å påvirke oss, eller ramme oss gjennom digitale angrep. Informasjon som settes sammen fra mange kilder, kan medføre at den samlede informasjonen får høyere verdi. I mange sammenhenger er det vanskelig å finne ut hvem som står bak og hva de ønsker å oppnå. Derfor er beskytter vi oss best ved å være bevisst på verdiene vi besitter, og redusere sårbarheten rundt disse så godt vi kan.

Sikkerhetspolitikken er en del av vårt forhold til omverdenen. Handelsavtaler, økonomi, Internasjonal lovgivning eller menneskerettigheter er andre forhold av betydning for bilaterale relasjoner.  

 

Publisert i Klassekampen 13. februar 2020

 

Til toppen