Konflikt og matmangel på agendaen i New York
Nyhet | Dato: 19.05.2022 | Utenriksdepartementet
– En forverring av matsikkerheten globalt kan skape mer ustabilitet. Å sikre at folk har mat på bordet handler først og fremst om å redde liv, men det handler også om å forhindre nye konflikter, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Torsdag talte hun til FNs sikkerhetsråd om sammenhengen mellom matmangel og konflikt.
Antallet mennesker i verden som står på terskelen til akutt matmangel økte ifølge Verdens matvareprogram (WFP) fra 135 i 2019 til 193 millioner i 2021 i de 53 landene som trenger mest hjelp. Basert på en fremtidsrettet analyse av 41 land forventes det at disse tallene kommer til å øke betydelig, særlig i lys av krigen i Ukraina. Dette var bakteppet da USAs utenriksminister Anthony Blinken inviterte til den åpne debatten om matsikkerhet og konflikt i FNs sikkerhetsråd.
– Norge vil bidra politisk og økonomisk for å dempe konsekvensene som Ukraina-krigen og andre kriser har på global matsikkerhet. Flere samtidige kriser fører til at svært mange mennesker i ulike deler av verden risikerer å bli underernært og sulte. Det er avgjørende at det internasjonale samfunnet samarbeider om denne voksende krisen, og globalt samarbeid er essensielt i slike krisetider, sier Tvinnereim.
Sikkerhetsrådsresolusjon 2417 fra 2018 anerkjenner sammenhengen mellom konflikt og sult, og gir rådet mandat til å diskutere dette.
– Konflikt avler sult, og på sikt avler også sult både uro og konflikt. Derfor er det naturlig at matsikkerhet er tema i FNs sikkerhetsråd, som har en klar rolle både i å forebygge og løse konflikter. Som medlem av Sikkerhetsrådet arbeider vi for å styrke oppfølgingen av resolusjonen. Fra norsk side var det derfor viktig å gi et klart signal om at hindring av humanitær tilgang og utsulting av sivile som krigføringsmetode er uakseptabelt og i strid med internasjonal humanitærrett, sier Tvinnereim.
I innlegget sa utviklingsministeren at matproduksjonen i utviklingsland må opp, og særlig må den opp i områder som er svært avhengig av matimport. Aldri før har det vært viktigere å sikre at land i Afrika styrker produksjonen av egen mat, var budskapet.
Norge skal være et foregangsland når det gjelder å sikre både langsiktige investeringer i klimatilpasset landbruk i utviklingsland og tiltak for å bøte på de humanitære konsekvensene av konflikt. Norge vil bidra både politisk og økonomisk for å oppå null sult innen 2023.
Les utviklingsministerens innlegg Statement on conflict and food security.
Norge har i år bidratt med en milliard kroner til det humanitære arbeidet til Verdens matvareprogram (WFP). Resterende midler over budsjettposten for matsikkerhet, over 800 millioner kroner, vil brukes for å avbøte konsekvensene av matsikkerhetskrisen i verden i dag. Dette inkluderer støtte til Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) sine aktiviteter i Ukraina. I tillegg til humanitære midler brukes over 2,3 milliarder kroner på matsikkerhetstiltak i utviklingsland.
At økonomien går tregere som følge av pandemien, høye energi- og matpriser og mer og kraftigere ekstremvær som ødelegger avlinger, er blant forklaringene på at antallet mennesker som var akutt sultne/matusikre gikk så kraftig opp i 2021. I tillegg fører krigen i Ukraina til enda høyere mat- og energipriser, og prisene på kunstgjødsel stiger dramatisk. Hele 28 prosent all hvete som blir eksportert i verden kommer fra Russland og Ukraina.