Kirken skilles ikke fra folket

Den norske kirke skal skilles fra staten og bli mer selvstendig. Men den skal fortsatt være Norges folkekirke.

Da regjeringen før helgen presenterte endringer i kirkeloven som innebærer et tydelig skille mellom stat og kirke, var det en historisk milepæl i en mangeårig og skrittvis reformprosess. Med denne endringen blir Den norske kirke selvstendig, og skilles ut fra staten i rettslig forstand.

Fortsatt folkekirke

Grunnloven slår fast at Den norske kirke er Norges folkekirke. Det skal den fortsette å være. I fest og sorg, ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser finner vi veien til folkekirken vår. En fristilt folkekirke vil fortsatt bestå av mennesker med ulik grad av, og ulike former for, kirkelig engasjement. Det er en verdi ved det å være folkekirke, og denne verdien skal vi ta vare på. 

Årlig oppsøkes kirkens gudstjenester av ca. seks millioner deltakere. Det gjennomføres over 120 000 dåps-, konfirmasjons-, vigsels- og gravferdshandlinger i løpet av et år. Det frivillige arbeidet i menighetene er omfattende. 9000 konserter og 2500 andre kulturarrangementer, med 1,6 millioner besøkende, vitner om at kirken også er en viktig kulturformidler. Med sine 3,8 millioner medlemmer er Den norske kirke det uten sammenlikning største trossamfunnet i Norge.

Kristen tro, tradisjon og verdier setter fortsatt sine tydelige spor i norsk samfunnsliv, og disse sporene har en 1000 år lang historie.

Økt religiøst mangfold

Samtidig blir vi et stadig mer flerreligiøst samfunn. Antallet tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har økt de siste årene. Av disse har kristne trossamfunn omtrent 340 000 medlemmer, og muslimske trossamfunn har 132 000 medlemmer. Det største livssynssamfunnet, Human-Etisk Forbund, har ca. 84 000 medlemmer. Norge har blitt et mer mangfoldig samfunn, samtidig som den kristne tros- og tradisjonsformidlingen fortsatt står sterkt.

Tro, tradisjon og kultur 

Gjennom sin tusenårige historie her i landet har kristendommen vært med på å bygge nasjonen og utvikle vår kulturarv. Den har påvirket hvordan vi som mennesker ser på hverandre fra vikingtiden og frem til våre dager. Det er nok å nevne hvordan kristningen av Norge sikret rikssamlingen blant annet ved oppbyggingen av kirkens organisasjon og den gradvise utviklingen av rettsstaten. Kristningen førte også med seg skriftkultur, og bibelske ord og utrykk ble en del av det norske språket. Gamle salmer er den dag i dag et viktig felleseie.

Når Norge nå er blitt et flerkulturelt samfunn, og det ikke lenger er naturlig at Grunnloven fastsetter en offisiell statsreligion, er det likevel ikke noe galt i å erkjenne denne arven og hvem vi er i møtet med andre. Nestekjærlighet, menneskeverd og respekt for andre er blant de kjerneverdiene kristendommen har bidratt med. Jeg mener vi bedre kan møte og hjelpe andre – for eksempel i den aktuelle integreringsutfordringen – ved nettopp den arven og identiteten vi har utviklet de siste 1000 årene. Jo tryggere vi er på oss selv, desto bedre er vi i stand til å møte andre med respekt, toleranse og vennlighet.

Kirken blir rettslig selvstendig

Det sentrale formålet med vårt lovendringsforslag å gi Den norske kirke en rettslig selvstendig handleevne, slik de enkelte soknene har i dag. Det vil bli dannet et nytt rettssubjekt for Den norske kirke. Arbeidsgiveransvaret for prestene og andre statlig tilsatte, kirkelige tjenestemenn overføres fra staten til Den norske kirke.  

Vi foreslår å opprettholde statens nåværende finansiering av virksomhetene som overdras, men finansieringen vil skje gjennom et samlet tilskudd som Kirkemøtet skal fordele videre. Den økonomiske ansvarsdelingen mellom staten og kommunene på kirkens område blir ikke endret.

Den norske kirke gis i forslaget rettslig selvstendig handleevne, og Kirkemøtet bekreftes som Den norske kirkes øverste organ.

Kirkerådet får en tydelig rolle, og det er rådets ansvar for økonomien fastsettes i en egen lovbestemmelse. Samtidig reduserer vi lovreguleringen av bispedømmerådenes oppgaver og ansvar slik at Kirkemøtet i større grad kan bestemme hvilke oppgaver bispedømmerådene skal ivareta.

Det skal fortsatt være prestetjeneste i hvert sokn, prost i hvert prosti og biskop i hvert bispedømme. Prestetjenestens uavhengige stilling bekreftes ved en egen bestemmelse i loven. Og det gis et rettslig grunnlag for at biskopene fortsatt kan utøve sin rolle som et særskilt organ i kirken.

Godt forberedt reform

Denne reformen er grundig forberedt i nær og god dialog med Den norske kirke og de ca. 1 600 tilsatte som blir berørt. Kirkerådet har gjort et omfattende arbeid med å utvikle administrative systemer og forberede regelverk som er nødvendig for å gjennomføre reformen.

Lovforslagene har vært på høring, og det var bred tilslutning blant de kirkelige instansene til forslagene. Nå håper jeg at det blant de politiske partiene er vilje til å finne frem til gode og samlende løsninger, til beste for folkekirken, samfunnet og oss alle.

Når regjeringen legger fram forslag til lovendringer for Stortinget nå, ligger det godt til rette for at Kirkemøtet kan gjøre nødvendige vedtak i april, og at reformen kan gjennomføres fra 1. januar 2017 som planlagt.