Kronikk: Prestenes boplikt - rask avvikling uten debatt?

Kronikk i Vårt Land 11. august 2015

Det er stor enighet om at prestenes fem hundre år gamle bopliktordning er utdatert. Det åpenbare behovet for endringer har vært ønsket, debattert, hørt offentlig og deretter endret etter forhandlinger med prestenes organisasjoner.

Vårt Lands dekning av opphevingen av prestenes boplikt, senest Helge Simonnes' kommentar 4. august og Presteforeningens innlegg 5. august gjør det naturlig å kommentere saken. Prestenes tjenesteboligordning gir både boplikt og borett. Nærhet mellom prest og menighet har utvilsomt stor verdi, men jeg kan allikevel ikke se at vi i dag kan pålegge en arbeidstaker å bo i en bestemt bolig, når vi vet hvilken betydning boligen har for livskvalitet, familieliv og privatøkonomi.

Prestene har lenge ønsket endringer

Presteforeningen (PF) har behandlet oppheving av boplikten i en årrekke, og prestene har vært delt i spørsmålet. Mange har ønsket å få velge egen bolig fordi deres prestebolig har store mangler. Disse har til nå vært tvunget til å bo der. Andre har hatt gode boliger og sett fordelen ved kunne bo med svært rimelig leie, uten fordelsbeskatning.

I 2012 ba PF om at departementet endret bopliktordningen, og foreslo tjenestebolig og boplikt for langt færre stillinger. PF satte som vilkår et fortsatt fritak fra fordelsbeskatning. Etter min vurdering var dette et helt urealistisk ønske. Når skattemyndighetene har valgt ikke å skattlegge prestene har det vært knyttet til at prestene gjennom sitt yrkesvalg ikke kunne velge egen bolig. Med forslag om delvis boplikt som bare omfattet f.eks. halvparten av prestestillingene kunne ikke dagens lave husleie (3850 kroner pr. mnd) vært opprettholdt uten fordelsbeskatning.

Forrige regjering la fram et høringsnotat om å avvikle boplikten mai 2013. Høringsnotatet og høringssvarene er anbefalt lesning for dagens debatt, og viser at opphevelse av boplikten har en lang politisk historie som også er drevet frem av prestene selv. Oppheving av boplikten er del av vår regjeringserklæring. Departementet har hatt mange møter og forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene etter at vi i januar 2014 oppsummerte høringen og holdt fast ved å avvikle boplikten. Vi kom til enighet i forhandlinger i mars i år.

Forhandlingsresultatet omfatter både kompensasjon, og dato for opphevelse av boplikten. Å si at dette kommer brått på, slik Simonnes og en del prester hevder, kan jeg ikke si meg enig i. Det har vært gjort et grundig arbeid for å sikre rett verdifastsettelse på boligene. Det har vært viktig for oss å involvere den enkelte prest i dette arbeidet. Medio august regner vi med at de aller fleste skal ha fått svar fra skattemyndighetene.

Biskoper som skattesutrere

Simmones mener biskopene har selvpålagt taushet i saken, for ikke å framstå som sutrete. Vi forventer selvsagt lojalitet til en beslutning fattet etter et framforhandlet resultat. Biskopene og alle andre har hatt rikelig anledning til å reise sakens prinsipielle spørsmål, noe mange gjorde under høringen.

Boplikten som nå avvikles har ikke lenger legitimitet. Uthulingen gjennom stadig flere fritak kunne ikke fortsatt uten at fordelsbeskatning ville bli innført, i så fall uten kompensasjon. Løsningen som nå er forhandlet fram, gir alle prester et solid lønnstillegg. Prester i attraktive pressområder vil få en skatteøkning. Prester i andre distrikter vil få en netto lønnsvekst etter skatt. Jeg er ikke i tvil om at prestene som yrkesgruppe har forhandlet seg fram til et meget godt resultat og at Den norske kirke nå får vesentlig bedre rammevilkår for prestetjenesten enn før.

Kulturhistoriske boliger – ny boligordning for rekruttering

Opplysningsvesenets fond (OVF) eier rundt 400 av presteboligene som brukes som tjenesteboliger, mens ca 500 er kommunale. OVF bruker titalls millioner kroner på vedlikehold hvert år. Likevel øker vedlikeholdsetterslepet, fordi dette er store og gamle boliger, svært kostbare i drift. Jeg tror Den norske kirke lett kan finne en annen og bedre bruk for disse midlene.

Mange prestegårder er kulturhistorisk verdifulle. Rundt 200 av OVFs boliger skal beholdes og tilbys som presteboliger eller benyttes til formål for lokalsamfunnets beste.

Vi har også etablert en boligordning for rekruttering. I de deler av landet hvor det vil være så godt som umulig å få prest uten å tilby bolig, skal vi sørge for bolig.

Jeg forstår godt at prester som nå må velge, har en krevende tid. Samtidig er jeg overbevist om at avvikling av boplikten er en løsning langt bedre tilpasset vår tid og våre behov, til gagn for prestene og Den norske kirke i tiden framover.