Kulturminister Widveys tale på Nordisk fagkonferanse om ulovlig handel med kulturgjenstander

For å styrke innsatsen mot ulovlig handel med kulturgjenstander inviterte kulturminister Thorhild Widvey til fellesnordisk fagkonferanse i Nasjonalbiblioteket i Oslo 2. og 3. desember 2015.

Kjære alle sammen

Jeg er glad for at vi har fått til denne konferansen – den er et eksempel på et godt nordisk initiativ med tanke på å møte større, felles utfordringer.

Bakgrunnen for å fremme forslag om et nordisk initiativ for å styrke dette arbeidet, var en tanke om at det for små land som de nordiske kan være større muligheter for å lykkes med tiltak og gjennomføring av konvensjonsforpliktelser, om det innledes et nærmere samarbeid mellom aktører på ulike nivåer og mellom ulike etater på tvers av landegrenser.

Målgruppen for konferansen er først og fremst de etater, institusjoner og fageksperter som har et ansvar når det gjelder gjennomføring av tiltak for å hindre ulovlig handel, og hvor et tettere nordisk samarbeid kan gi en nordisk "merverdi”. I første rekke politi, toll, kulturfaglige miljøer og næringsdrivende, samt berørte departementer og etater.

Våre fem nordiske land har en rekke fellestrekk som skulle tale for at forholdene skulle ligge til rette for å få til et mulig og fruktbart samarbeid når det gjelder å bekjempe ulovlig handel med kunst og kulturgjenstander:

  • Alle fem land har ratifisert/er medlemmer i UNESCOs 1970-konvensjon om bekjempelse av ulovlig utførsel og innførsel av kulturgjenstander, samt ulovlig overdragelse av eiendomsrett til slike gjenstander.
  • Alle fem land har ratifisert UNIDROIT-konvensjonen av 1995 om tilbakelevering av ulovlig innførte gjenstander
  • Og alle fem land har tiltrådt EUs tidligere direktiv fra 1993 om tilbakeføring av kulturgjenstander, og er i ferd med å gjennomføre også det nye direktivet om tilbakelevering som ble vedtatt i fjor.

Siste tids utvikling i Midtøsten har gjort at tema "ulovlig handel med kulturgjenstander" ikke lenger bare er i fokus når det gjelder kulturminnevern. I tillegg har dette feltet antatt en sikkerhetspolitisk betydning – som finansieringskilde for terrororganisasjoners virksomhet/grusomme handlinger.

Utviklingen har satt fokus på kulturkriminalitet og forbindelsen til/sammenhengen med krig og konfliktsituasjoner. Destruksjon av uerstattelige kulturminner fra oldtiden, plyndring av utgravningssteder, gjenstander som stjeles fra museer, biblioteker og andre kulturinstitusjoner, hvitvasking av utbytte, organisert kriminalitet og terrorvirksomhet er sider av samme sak – det er virkemidler for å utslette menneskers kulturelle identitet. Alle nordiske lands regjeringer har flyktningesituasjonen høyt på dagsorden.

Et av virkemidlene for at det igjen kan bli mulig å bo og leve i mange områder i Midtøsten, er å hindre at terrorgrupper får tilgang til inntekter som bidrar til å at de kan kjøpe våpen og finansiere fortsatte herjinger. I flere medier omtales ulovlig salg av kulturgjenstander som en svært viktig finansieringskilde – kanskje den nest viktigste etter olje. Dette har gjort at FN sikkerhetsråd i februar i år vedtok en resolusjon som påla medlemsstatene å gjennomføre tiltak mot ulovlig handel og innen fire måneder rapportere tilbake om gjennomføring til den såkalte al-Quaida-komiteen - dette som et ekstraordinært tiltak i tillegg til landenes ordinære oppfølging innen rammen av UNESCOs 1970-konvensjon. 

Da mine nordiske kolleger og jeg besluttet å arrangere denne konferansen, var det som et svar på de forpliktelser som følger av FN Sikkerhetsråds resolusjon og UNESCOs 1970-konvensjon, samt en erkjennelse av at vi kanskje kunne effektivisere arbeid og innsats på dette området.

Utfordringene på det nasjonale plan er at ansvaret er delt mellom flere forvaltningsorganer og –etater, noe som krever god koordinering og samarbeid på tvers av ulike fagmiljøer. Toll og politi har behov for bistand fra kulturfaglig ekspertise for å løse oppgavene på en god måte.

Forvaltningsetatenes rolle og ansvar i forbindelse med ulovlig handel med kulturgjenstander er tre-delt:

  • Hindre at ulovlig materiale innføres til Norden
  • Hindre at kulturgjenstander føres ulovlig ut av landet
  • Hindre omsetning av ulovlig innførte eller utførte kunst- og kulturgjenstander.

Fokus for denne konferansen er først og fremst på innførsel og ulovlig omsetning.

Problemene er komplekse og krevende og det er viktig å gripe fatt i de virkemidler som vi i Norden har innenfor vår egen jurisdiksjon for å bidra til å strupe ulovlig pengestrømmen til terrorgrupper som driver mennesker på flukt.

Aftenposten hadde 22. november en oversikt over IS viktigste inntektskilder. Her ble det opplyst at salg av antikviteter og kulturgjenstander angivelig skulle innbringe så mye som 100 millioner USD, noe som gjør dette til den nest viktigste finansieringskilden etter olje for terrororganisasjonen.

Denne konferansen har til hensikt å utforske mulighetene for at de nordiske land kan samarbeide om konkrete tiltak som kan bidra til å hindre at ulovlig innførsel og salg av illegale kulturgjenstander finner sted i Norden.

Norden alene kan ikke løse dette enorme problemet, men vi kan bidra ved å rette innsats og ressurser der hvor de gir mest uttelling. Og best uttelling av våre felles ressurser mener jeg at vi får gjennom et konkret og praktisk samarbeid.

En annen side ved dette nordiske initiativet er at UNESCO nå ser til Norden som foregangsland når det gjelder konkret og praktisk oppfølging av 1970-konvensjonen. Dersom de nordiske land lykkes med gjennomføring av konkrete fellestiltak, vil dette kunne ha positive ringvirkninger til andre regioner og kunne være en modell til etterfølgelse for andre små land.

Vårt håp er at konferansen skal munne ut i noen forslag til konkrete oppfølgingstiltak som det kan arbeides videre med i fellesskap. Disse vil etter planen i neste omgang forelegges Nordisk ministerråd for å se om det er mulig å enes om noen felles målsetninger som kan legge føringer for videre nordisk innsats for å hindre at nordiske penger finner veien til IS og al-Quaida gjennom ulovlig omsetning av kulturgjenstander.

Spørsmålet som dere skal finne ut av i dag og i morgen er om Norden kan lykkes bedre gjennom et samarbeid om tiltak, enn om vi hver for oss står alene i møtet med disse store utfordringene. - Jeg tror det!

Etter konferansen vil jeg sammen med mine nordiske ministerkolleger drøfte hvordan anbefalingene fra konferansen kan videreføres i 2016, og hvordan vi i fellesskap kan følge opp FNs sikkerhets resolusjon -  som dessverre ikke er noe mindre aktuell nå ved utløpet av 2015 enn da den ble vedtatt på starten av året. 

Lykke til med arbeidet.