Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av næringskomiteens innstilling - Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2022)

• Sak nr. 3 [10:33:23] - stortinget.no
• Videoarkiv - stortinget.no

Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten inngikk 16. mai en ny jordbruksavtale, etter intense, men konstruktive forhandlinger. Avtalen er inngått i et ekstraordinært år for jordbruket, med en kostnadsvekst som utfordrer produksjonsevnen. Samtidig har krigen i Ukraina, Europas kornkammer, vist oss hvor viktig det at alle land tar ansvar for å utnytte potensialet for produksjon av mat som befolkningen etterspør.

La det ikke være den minste tvil om at årets jordbruksavtale viser at norsk matproduksjon og norsk matsikkerhet gis en betydelig politisk prioritering. Avtalen som er inngått, gir trygghet for norske bønder for at de får dekket de ekstraordinære kostnadene og kan gå videre med betydelig økte inntektsmuligheter allerede for inneværende år. Årets jordbruksoppgjør er dermed et svært viktig bidrag for å sikre norsk matproduksjon og ikke minst norsk matberedskap framover.

Jordbruksavtalen kan betraktes som et forarbeid for et framlegg til Stortinget. Formelt sett kan Stortinget dermed vedta endringer i en signert avtale. Meg bekjent har det aldri skjedd før. Jeg mener det er gode grunner for at det bør fortsette slik. I jordbruksforhandlingene forhandler staten og jordbruket om rammevilkår innenfor de rammene som er fastsatt av hovedavtalen for jordbruket. Forhandlingene er faglig forankret ut fra et felles grunnlagsmateriale og med et gjennomarbeidet krav fra jordbruket og et tilbud fra staten. I forhandlingene avveies tiltak og virkemidler, og de ses i sammenheng med helheten i faglige og næringspolitiske avveininger. Særlig i år var det viktig at jordbruket og staten fant sammen om ekstraordinære, men også midlertidige, grep på viktige områder for å sikre landbruk i en særdeles krevende situasjon.

Jeg mener at å endre enkeltelementer i en inngått avtale gjennom stortingsbehandlingen påfører næringen, men også samfunnet og forbrukeren, usikkerhet og uforutsigbarhet vi ikke kan stille oss bak. Dersom Stortinget endrer en inngått avtale, har Stortinget i prinsippet trådt inn i avtalen og overtatt for partene. Stortingsvedtak om endringer i en inngått jordbruksavtale vil innebære at de formelle rammene for jordbruksoppgjøret blir satt ut av spill. Jeg frykter da at vi har undergravd et system som har tjent norske bønder, norsk matproduksjon og samfunnet godt over veldig lang tid.

Økt norsk selvforsyning handler i hovedsak om en lønnsom norsk kornproduksjon til fôr og mat, mer og bedre grovfôr til ku, sau og geit og best mulig utnyttelse av beiteressursene. I tillegg skal vi utnytte mulighetene som ligger i økt norsk produksjon og forbruk av både frukt, bær og grønnsaker.

Med historisk høye priser i de internasjonale markedene for korn og kraftfôrråvarer var det helt nødvendig å gjøre midlertidige endringer i markedsordningen for korn. Årets jordbruksavtale landet på en modell med prisnedskriving av både norsk og importert karbohydratråvare til kraftfôr.

Det er grunn til å forvente at disse prisene vil normalisere seg over tid. Prisnedskriving for importert vare vil da gå mot null og erstattes av en tollsats. Ordningen er fleksibel og bidrar til viktig stabilitet i det norske markedet. Det er en viktig balanse mellom økonomien i kornproduksjonen og i husdyrproduksjonen. Etter min mening har vi i jordbruksavtalen ivaretatt denne balansen på en god måte.

En viktig del av norsk selvforsyning er at norske husdyrprodukter blir etterspurt, og at husdyrene i størst mulig grad spiser fôr basert på norske råvarer. Det er naivt å tro at norsk selvforsyning vil øke hvis vi bare øker kraftfôrprisene. Kraftfôrprisene til norske matprodusenter har økt betydelig som følge av økte råvarepriser. Et hovedpoeng med de midlertidige endringene innen markedsordningen for korn har vært en kostnadskompensasjon for nettopp å sikre forutsigbarhet både for kornprodusentene, fôrindustrien, husdyrbonden og norske forbrukere.

De gressbaserte produksjonene, som ammeku og sau, har fått betydelige økninger i tilskuddssatser, herunder kulturlandskapstilskudd, arealtilskudd, beitetilskudd og også utmarkstilskudd.

I tillegg til lønnsomhet er muligheter for ferie og fritid samt sikkerhet for avløsning ved sykdom og svangerskap viktig for å sikre rekruttering til jordbruket framover. Økte satser innenfor velferdsordningene var derfor også en prioritet i avtalen.

Årets jordbruksoppgjør innebærer et løft for grønn omstilling og et bærekraftig landbruk. Sammen med jordbruket prioriterte vi satsing på beitedyr og reduserte utslipp til vann og luft. Klimaavtalen med jordbruket er et viktig fundament for klimaarbeidet, også for denne regjeringen, og jeg er glad for det gode samarbeidet vi har om oppfølging av avtalen.

Årets jordbruksoppgjør innebærer også en betydelig styrking av tilskuddsmidler som skal bidra til redusert avrenning fra jordbruket i Oslofjorden. Dette er en tydelig prioritering og en oppfølging av helhetlig plan for Oslofjorden. Klimakalkulator og klimarådgivning ble også prioritert i avtalen.

Regjeringen er tydelig på at vi ønsker å drive en politikk som skal bidra til mer norsk matproduksjon og økt selvforsyningsgrad. Vi ønsker et landbruk som er bærekraftig og klimavennlig, og som sikrer god dyrevelferd, mattrygghet og sikker matforsyning. Dette har vi vist gjennom årets jordbruksoppgjør.

Et lønnsomt norsk landbruk er et fundament for nasjonal matvareberedskap. Matproduksjon kan ikke skrus av eller på når behov brått oppstår. Det krever lønnsomhet i næringen over tid og at vi tar vare på produksjonsgrunnlaget. Da må vi fortsette å utvikle og styrke norsk matproduksjon i hele landet, med de ulike forutsetningene vi har fra nord til sør. Årets jordbruksavtale legger et godt grunnlag for det.

Så har jeg lyst å si at disse grepene som regjeringen gjør, er tydelige politiske prioriteringer som har vært harde avveininger for regjeringen. Men hensynet til norsk matberedskap, til kortreist mat og ikke minst trygg mat har vært viktig og er viktig for dagens regjering.

Jeg merker meg at det er politiske partier her som ønsker å gjøre omfattende endringer i jordbruksavtalen. Det vil jeg fraråde, for dette er en avtale som er inngått av begge faglagene og staten. Gjør vi endringer nå, vil det kunne binde opp mye budsjettmidler til neste år, som gjør at faglagene får et mye mindre handlingsrom.

Jeg håper på en god og ikke minst konstruktiv debatt i dag, og da om de elementene som faktisk er en del av jordbruksavtalen. Det fortjener faglagene, det fortjener bøndene, og det fortjener ikke minst forbrukeren.

Så til slutt en liten hyllest fra talerstolen til alle dere matprodusenter, til alle dere som står på hver eneste dag, som – mens vi andre skal på ferie – ikke snakker om krav om seks timers arbeidsdag eller krav om fem ukers ferie, dere som skal ut og vaske fjøs, dere som skal drive slåttonn. Jeg ønsker dere lykke til med en viktig sesong for norsk matproduksjon. Regjeringen anerkjenner og heier på dere, og vi har gjort et politisk valg om å prioritere nettopp dere. Vi er i gang. Vi er overhodet ikke i mål, men dette er et viktig signal og en kursendring for norsk matproduksjon.