Historisk arkiv

Blå muligheter for Norge i Afrika

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Stadig flere afrikanske ledere etterspør investeringer fremfor bistand, skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide, utviklingsminister Nikolai Astrup, direktør i Norfund Tellef Thorleifsson og daglig leder for Norwegian-African Business Association (Naba)  Eivind Fjeldstad.

For åttende år på rad arrangeres Nordic-African Business Summit i Oslo, der 500 nordiske og afrikanske næringslivsrepresentanter samles. Flere betydelige personer står på talerlisten, herunder Benins president Patrice Talon og investor Mo Ibrahim. Tema for konferansen er de «blå» forretningsmulighetene i afrikanske land. For norsk næringsliv handler dette om alt fra å sette opp akvakulturprosjekter til vannkraft og solcelleparker. Det omfatter også utbygging av smartere havner og bedre løsninger for shipping - områder som vi er sterke på her hjemme. Når norsk næringsliv sitt engasjement i Afrika øker, er det viktig å notere seg noen viktige utviklingstrekk:

Afrikas vekst fortsetter, selv med reduserte råvarepriser: Verdensbanken har i sin siste gjennomgang nedjustert veksten i Afrika sør for Sahara til 2,7 prosent - fra et 3,1 prosents estimat i april. Bildet er imidlertid blandet - svakere vekst i Nigeria, Angola og Sør-Afrika oppveies av optimisme i mange land. I Øst-Afrika forventes 6,3 prosents vekst i 2019 (ifølge IMF). Norsk næringsliv har gode forutsetninger for å kunne ta del i denne veksten. Nordic-African Business Summit er derfor en viktig møteplass.

Bedre lederskap skaper optimisme: I flere afrikanske land er de økonomiske utsiktene gode. I Etiopia, Sør-Afrika, Angola og Ghana ser vi nye ledere som vil møte utfordringene med ny politikk. Landene i Den afrikanske union har fremforhandlet en avtale om frihandel som kan gi økt handel mellom afrikanske land. Dette vil også skape flere muligheter for norsk næringsliv. Stadig flere afrikanske ledere etterspør dessuten investeringer fremfor bistand. Det er bra, for bistand alene løser ikke utviklingsutfordringene.

Demografi og ny teknologi: Det er anslått at det vil være fire milliarder mennesker i Afrika innen år 2100. Det vil bli verdens yngste kontinent - og det som urbaniseres raskest. Dette er en stor mulighet, men også en utfordring hvis jobbene uteblir. Afrika og Europa er nabokontinenter. Vi har en felles interesse i å skape nye muligheter. Teknologiske nyvinninger som kunstig intelligens og roboter tilsier at afrikanske land vil gå gjennom en annen type utvikling enn asiatiske land. Gjennom Digital strategi for utviklingspolitikken øker regjeringen satsingen på ny teknologi slik at også utviklingslandene får ta del i de muligheter innovasjon og digitalisering gir.

Konkurransekraft svekkes: Muligheter sammen med utfordringer. Afrikanske land har 17 av de 20 nederste plassene på World Economic Forums rangering av konkurranseevne. Med 2,7 prosents økonomisk vekst for kontinentet, holder veksten bare såvidt følge med befolkningsøkningen. Om ikke reformer for å øke konkurransekraften iverksettes, advarer Den afrikanske utviklingsbanken mot at kontinentet bare er i stand til å skape under 25 prosent av de 450 millioner nye jobbene som trengs de neste 20 årene. Sammen med de internasjonale finansinstitusjonene og andre land bistår Norge afrikanske land med å utvikle en politikk som legger til rette for jobbskaping og forutsigbare rammevilkår.

Helse og utdanning er essensielt for kontinentets fremtid: Investeringer i menneskelig kapital - ferdigheter, kunnskap og helse - blir enda viktigere når teknologien endrer arbeidslivet. Hvis den demografiske utviklingen i Afrika skal bli et gode, og ikke en utfordring, må det tas et krafttak for barn og unge. Norges satsing på disse områdene er rekordstor. Norsk næringsliv har mye å bidra med, ikke minst gjennom spisskompetanse på helse og digitalisering.

Norske interesser - og de blå mulighetene: Det er afrikanske land som må ta ledelsen i å møte sine økonomiske utfordringer. Men vi skal jobbe sammen med dem. Det er ikke bare god utviklingspolitikk, det er også god utenrikspolitikk og god norsk næringslivspolitikk.

Halvparten av Norfunds portefølje er i Afrika i viktige sektorer som fornybar energi, finans og finansinstitusjoner og i mat, landbruk og fiskeoppdrett. I årets budsjett legger regjeringen igjen opp til å styrke kapitaltilførselen slik at Norfund er i stand til å investere i nye bærekraftige bedrifter sammen med andre investorer. Norske investorer har spesielt mye å bidra med på områder der Norge har fortrinn, som energi- og havnæringer og ny teknologi. Det er vinn-vinn for alle, men mest av alt for Afrikas unge.