NATO trenger moderne militære kapasiteter for å sikre sin relevans og troverdighet

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Kronikk fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i forbindelse med forsvarsministermøtet i NATO, 26.-27. februar

Kronikk fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i forbindelse med forsvarsministermøtet i NATO, 26.-27. februar.

Kronikk fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i forbindelse med forsvarsministermøtet i NATO, 26.-27. februar.

Bilde fra forsvarsministermøtet i NATO 26. - 27. februar 2014
Bilde fra forsvarsministermøtet i NATO 26. - 27. februar 2014 (NATO)

NATO trenger moderne militære kapasiteter for å sikre sin relevans og troverdighet

Et troverdig NATO trenger militære kapasiteter. Dette krever at medlemslandene fortsatt investerer i egen sikkerhet. I en situasjon hvor flere allierte reduserer sine budsjetter, vil økt bruk av felles og flernasjonale løsninger og investeringer bli avgjørende. Dette er ett av mine hovedbudskap når jeg deltar på NATOs forsvarsministermøte i Brussel. Der vil alliansens medlemsland blant annet diskutere hvilke kapasiteter NATO samlet sett trenger for å løse sine oppgaver i fremtiden.

Det transatlantiske samarbeidet og NATO utgjør hjørnesteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Ett av regjeringens hovedmål er å bidra til at NATO fortsetter å være en sterk og troverdig allianse, med Norge som en aktiv og relevant alliert og partner. Dette vil stille krav til Norge, men gir oss også muligheter til å bidra ytterligere til alliansen gjennom blant annet å investere i relevante kapasiteter og ved å delta aktivt i alliert øvingsaktivitet – både hjemme og ute. Vi bygger vår sikkerhet sammen med andre. USA har lenge dratt det tyngste lasset i allianseforsvaret, men det et er en økende forventning om at de europeiske medlemslandene bidrar mer.

Den økonomiske situasjonen i mange av NATOs medlemsland er utfordrende. Over halvparten av NATOs 28 medlemsland har siden 2008 kuttet mer enn 10 % i forsvarsutgiftene. Det blir derfor stadig viktigere å løse sikkerhetsutfordringene i fellesskap. Vi må unngå ukoordinerte kutt i kapasiteter som NATO er avhengig av. Endringer NATO står overfor ved avslutningen av ISAF, den økonomiske krisen i mange allierte land og den amerikanske rebalanseringen mot Asia og Stillehavsregionen, gir behov for å styrke samholdet og de grunnleggende elementene i alliansen.

Smart Defence er en løsning, hvor allierte går sammen om å utvikle viktige kapasiteter. Det er viktig at dette initiativet følges opp, men det må ikke bli en hvilepute; medlemslandene må fremdeles utvikle nasjonal forsvarsevne for kollektivt forsvar. Connected Forces Initiative (CFI) er et viktig tiltak for å ivareta og forbedre alliansens evne til militært samvirke. Norge vil bidra til vellykket gjennomføring av CFI fordi dette vil opprettholde samholdet i alliansen også etter ISAF-operasjonen i Afghanistan.     

NATO gjennomgår jevnlig medlemslandenes forsvarsplaner og forsvarsinnsats. Hensikten er å kunne vurdere om de allierte samlet sett har, eller vil tilegne seg, de kapasiteter NATO trenger for å løse sine oppgaver. Her blir det stilt utfordrende mål og krav til Norge, særlig med hensyn til vår egen forsvarsevne og vår evne til å støtte allianseforsvaret. Vi må være forberedt på å ta vår andel av ansvaret. Det vil gi oss troverdighet og tyngde når det gjelder bedret transatlantisk byrdefordeling og vedlikehold av NATOs militære evne.

Hvordan kan så Norge bidra til å styrke NATO?
Det å utvikle kapasiteter sammen med allierte og partnere har klare fordeler.  Norge anskaffer NATOs nye luftovervåkingssystem, Alliance Ground Surveillance, i et flernasjonalt samarbeid med 13 andre allierte. Dette er et godt eksempel på et samarbeidsprosjekt der noen nasjoner anskaffer materiell som vil komme hele alliansen til gode. Anskaffelsen innebærer også oppdrag til norsk industri. NATO etterspør dessuten en lufttankings-kapasitet. På dette området er Norge med på et samarbeidsprosjekt innenfor rammen av European Defence Agency (EDA) der noen land vurderer en felles anskaffelse. Slike prosjekter må det blir flere av i en tid med fallende budsjetter og i en tid der Europa må ta et større ansvar i NATO.

I Norge har vi valgt å investere i Forsvaret og i NATO-samarbeidet. Vi kan vise til stabile forsvarsbudsjetter. I dette ligger det også en forventning om at Norge skal bidra mer i alliansen.
Norge investerer blant annet i strategiske kapasiteter som nye fregatter, F-35 kampfly, transportfly, spesialstyrker, og modernisering av Hæren. Dette er viktige tiltak som vil komme hele allianseforsvaret til gode. Regjeringen vil sørge for at Forsvaret får tilstrekkelige, stabile og forutsigbare økonomiske rammer til å gjennomføre disse og andre nødvendige investeringer.

Parallelt med nedskaleringen av operasjoner i utlandet – hovedsakelig i Afghanistan - er det viktig å sikre at vi er forberedt på fremtidige utfordringer. CFI har nettopp til hensikt å svare på hvordan NATOs styrker skal anvendes, trenes og øves. Målet er å opprettholde samholdet i alliansen ved å videreutvikle evnen til operativt samvirke. Norge bidrar til NATOs beredskapsstyrker og øvingsvirksomhet. Vi tilbyr også vertskap for allierte øvelser, og vurderer blant annet å tilby vertskap for NATOs storøvelse i 2018.
Når engasjementet i utlandet reduseres frigjøres ressurser. Norge er ett av få land i alliansen som har lagt til grunn i sine videre planer at disse ressursene brukes til å re-investere i nasjonal forsvarsevne og fortsatt modernisering.

Vi kan likevel ikke slå oss til ro med dette. Regjeringen legger vekt på at norsk engasjement i og bidrag til NATO skal styrkes ytterligere. Gjennom videreført modernisering og tydelige prioriteringer vil vi utvikle et godt balansert forsvar som både skal ivareta rene nasjonale oppgaver og på en god måte bidra til å dekke NATOs samlede behov. Skal vår røst høres, må vi være der det skjer – når det skjer. I stigende grad blir dette også et spørsmål om å delta på øvelser utenfor landets grenser, og å tilby allierte og partnere gode og egnede øvingsarealer i Norge. På denne måten kan vi gjøre en vesentlig forskjell i allianseforsvaret. Bare i et trygt forankret fellesforsvar kan vi etablere bærekraft, helhet og en reell balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne.

Bildet er fra møtet i det nordatlantiske rådet 26. februar 2014 hvor forsvarsministrene i NATO møtes for diskusjoner
Bildet er fra møtet i det nordatlantiske rådet 26. februar 2014 hvor forsvarsministrene i NATO møttes for diskusjoner om viktige temas for alliansen (foto: NATO).