Ni kandidater fra Viken konkurrerer om nasjonal jordvernpris

– Kun tre prosent av Noreg sitt landareal er i dag dyrka mark. For å bevare matjorda arbeider Regjeringa for å avgrense omdisponering av dyrka jord, og det er naudsynt at både fylkeskommunar og kommunar legg gode planar for å spare mest mogleg av den dyrka marka, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.  

Nasjonal jordvernpris er et tiltak i Regjeringens nasjonale jordvernstrategi. Prisen bidrar til å øke bevisstheten om jordvernet, og får fram gode idéer, tiltak, planer og strategier som tar vare på matjorda vår. Juryen, som blir ledet av landbruks- og matministeren, skal vurdere 23 nominerte kandidater og av dem kommer ni fra Viken.  

• Les nasjonal jordvernstrategi

Østfold fylkeskommune

Østfold fylkeskommune har vist vilje og evne til å styre arealutviklingen i fylket på en slik måte at jordvernet blir ivaretatt. Omdisponeringen av dyrka og dyrkbar mark i Østfold var i 2015 og 2016 betydelig redusert i forhold til de foregående årene. Nå skal fylkesplanen rulleres og for jordvernet er det avgjørende at det tas minst like gode plangrep som i gjeldende plan.

Trøgstad, Østfold

Trøgstad er en av de kommunene i Østfold som har omdisponert minst andel dyrka og dyrkbar mark av sine totale jordressurser. Kommunen uttrykker en sterk vilje til å prioritere jordvern og finne løsninger for utbygging som ikke berører dyrka mark. Denne prioriteringen av jordvern kommer frem i kommunens arealplaner.

Askim, Østfold

Askim er omkranset av nasjonalt verdifull dyrka jord og kommunen har omdisponert forholdsvis store arealer dyrka og dyrkbar mark. Nå tar Askim kommune grep gjennom sine plansaker når det gjelder fortetting og effektiv arealutnyttelse i utviklingen av kommunen.

Rælingen, Akershus

Kommunen har i sine overordnede planer fulgt oppfordringen om å lage grønn strek i kommuneplanens arealdel. Over flere kommuneplanrulleringer har Rælingen lagt vekt på at veksten i befolkningen skal skje på areal med berg og lav bonitet. Kommunen er nytenkende om jordvernet, og vil finne erstatningsareal for utbyggingsgrunn.

Ås, Akershus

Ås har ivaretatt jordvernhensyn ved utbygging av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstitutttet. Plasseringen av nye bygninger har bidratt til å ta vare på ulike jordverninteresser. Det har likevel ikke vært mulig å unngå at byggeprosjektene har ført til omdisponering av dyrket jord, men de arealene som har gått tapt var mer oppstykket og hadde et lavere avlingspotensial enn alternative arealer.  

Vestfold fylkeskommune

Vestfold er nominert på bakgrunn av sitt tydelige mål om vern av matjordareal i Fylkeskommunens Regionale plan for bærekraftig arealpolitikk. Den inneholder retningslinjer som bidrar til et langsiktig vern av dyrka jord utenfor de langsiktige utviklingsgrensene som er fastsatt i medhold av planen, men også dyrkbar jord og produktiv skog.

Bø, Telemark

Bø gjør mange grep i areal- og landbruksforvaltningen som styrker og ivaretar jordvernet i kommunen.  Kommunen er i vekst og har godt styringsverktøy, samt vilje og ønske om å ivareta matjorda i en økende kamp om arealene i Bø. De siste tre årene har kommunen hatt en jevn nedgang i omdisponeringstall av dyrka mark.

Skien, Telemark

Skien er Telemarks største bykommune, med et spredt utbyggingsmønster og jordbrukskommune med press på jordvernet. Kommunen har et godt planverktøy som har vist gode grep for jordvernet og har staket ut en «god kurs» for å ivareta jordvernet framover.

Modum, Buskerud

Modum er en landbrukskommune som, og har ikke omdisponert mye dyrka mark til utbyggingsformål. Kommunen er også i gang med å rullere arealdelen hvor det er foreslått å ta ut arealer med dyrka mark som tidligere er godkjent omdisponert til utbyggingsformål.