Norge og Indonesia inngår nytt regnskogsamarbeid

– Indonesia er verdensledende i å redusere avskoging. Deres innsats og formidable resultater har global betyding i kampen mot klimaendringene. I tillegg er dette uvurderlig for å bevare natur og biologisk mangfold, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide under en signeringsseremoni i Indonesias hovedstad Jakarta i dag.

Sammen med sin indonesiske kollega undertegnet Eide en ny og ambisiøs  partnerskapsavtale som skal støtte opp om Indonesias planer om å oppnå netto opptak av karbon i 2030, altså at opptaket er større enn utslippene.

Eide signerte avtalen sammen med Indonesias miljø- og skogminister Siti Nurbaya Bakar. Den norske statsråden hyllet Indonesia for å ha redusert sine klimagassutslipp fra tropisk avskoging for hvert av de siste seks årene, slik at de nå kan rapportere det laveste utslippsnivået fra denne sektoren [1] på 20 år.

Indonesia har den tredje største bevarte tropiske skogen på planeten. Indonesia har rapportert at avskogingen i det såkalte «skogåret» [2] 2019/2020 var 115 500 hektar, nesten 90% ned fra 1,09 millioner hektar i skogåret 2014/15. Når utslippsrapportene er verifisert, utgjør dette ventelig flere hundre millioner tonn CO2 reduserte utslipp fra avskoging alene. I tillegg har Indonesia redusert utslipp fra karbonrik torvmyr drastisk i den samme perioden. 

Indonesia
Klima- og miljøminister Epsen Barth Eide signerte avtalen sammen med Indonesias miljø- og skogminister Siti Nurbaya Bakar i Indonesias hovedstad Jakarta 12. september 2022. Foto: Biro Humas KLHK

Sentralt i Indonesias skogpolitikk er landets «FOLU Net Sink[3] 2030 Operational Plan», en ambisiøs plan som innebærer at landet sikter mot å oppnå en klimapositiv skog- og arealbrukssektor ved å redusere utslipp fra avskoging, skogforringelse[4] og karbonrike torvmyrer, samt å absorbere mer karbon gjennom restaurering av regnskog, torvmyr og mangrover. Som andre tropiske skogland må Indonesia fortsette arbeidet for å stå imot press fra krefter som ønsker å rydde skog for industri, landbruk eller gruvedrift. Like fullt har Indonesia som mål å tilrettelegge for økonomisk vekst og samtidig redusere avskogingen i den grad at skogen årlig fjerner 140 millioner tonn CO2 mer enn utslippene fra den samme sektoren.

– Suksessen er et glitrende eksempel på at tydelig politikk virker. I dag er vi stolte over å kunne innlede et nytt partnerskap med Indonesia for å støtte regjeringens imponerende resultater og ambisiøse planer, sier Espen Barth Eide om det nye partnerskapet.

 

Norge støtter oppnådde resultater

I sitt nye skog- og klimapartnerskap legger Indonesia strategien og forvalter midlene, mens Norge gir årlige, resultatbaserte økonomiske bidrag for deler av de oppnådde utslippsreduksjonene. Resultatbaserte utbetalinger skiller seg fra annen bistand ved at resultater må oppnås og bekreftes av uavhengig tredjepart før utbetalingen skjer.

Ministrene i de to landene vil møtes jevnlig for å diskutere partnerskapet og andre klima- og skogrelaterte spørsmål. Norges internasjonale klima- og skoginitiativ (NICFI) vil kanalisere utbetalinger direkte til Indonesias miljøfond (Badan Pengelola Dana Lingkungan Hidup/BPDLH), for å støtte Indonesias implementering av FOLU Net Sink 2030-planen. Norges betalinger støtter Indonesias klimamål (NDC) under Parisavtalen.

Etter signeringen av den mellomstatlige MoU vil de to landene inngå en bidragsavtale for det første norske resultatbaserte bidraget til Indonesia Environment Fund på 56 millioner dollar for verifiserte (tredjepartsbekreftede) utslippsreduksjoner i «skogåret» 2016/2017.

Norge har samarbeidet med Indonesia om klima og skog siden 2010, og støttet opp om deres viktige arbeid. I 2021 ble samarbeidsavtalen fra 2010 avsluttet. Partene har i ettertid diskutert rammene rundt en ny partnerskapsavtale som ble lansert i dag.

Figur

 

[1] Med «sektoren» menes blant annet regnskog, mangrover og karbonrik torvmyr.  

[2] Et «skogår» regnes fra 1. august til 31. juli det påfølgende året

[3] Net Sink betyr at opptak fra restaurering av skog og torvmyr er høyere enn utslippene fra ødeleggelse av skog og torvmyr.

[4] Skogforringelse innebærer at skogen ikke fjernes helt gjennom flathogst, men at den forsvinner stykkevis. I regnskog kan dette få store konsekvenser fordi den da tørker opp, og er langt mer utsatt for skogbranner. Det samme gjelder for torvmyrer som blir drenert, tørker opp og brenner.