Norges rolle i et integrert europeisk kraftmarked

Olje- og energiminister Terje Søviknes holdt dette innlegget under Agder Energi-konferansen i Kristiansand 31. mai 2018.

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen, god morgen, og takk for invitasjonen til Kristiansand!

Agder Energi-konferansen gir alltid anledning til spennende diskusjoner, og i år er intet unntak.

På bakgrunn av den debatten jeg og flere av dere her i salen har deltatt i de siste månedene – jeg tenker selvsagt på debatten om 3. energimarkedspakke og ACER – er "Norges rolle i et integrert europeisk kraftmarked" et særdeles aktuelt tema.

Jeg fikk anledning til å diskutere disse problemstillingene med noen av dere i går kveld, og vil gjerne få dele mine synspunkter med dere alle i dag.

Kraftsystemet i endring

Endring er et stikkord for mye av det som skjer i energiverdenen i dag. Rundt oss ser vi energimarkeder i stor endring.

Med klimaproblemet som bakteppe utvikles det mye ny politikk for å begrense utslipp fra energisektoren. Mange av våre europeiske naboer står midt oppe i en omfattende omstilling av sine energisystemer.

De fleste europeiske land er i dag avhengig av betydelig import av energi, og overgangen til mer uregulerbar fornybar energiproduksjon stiller større krav til et velfungerende kraftmarked.

Med våre fantastiske, fornybare naturressurser, har Norge et helt annet utgangspunkt. Norge gjennomførte denne omstillingen da flinke fagfolk begynte å temme fossefallene mot slutten av 1800-tallet.

Samtidig var Norge tidlig ute med en markedsorganisering av kraftforsyningen. Vi har i dag et effektivt kraftmarked utformet med utgangspunkt i norske og nordiske forhold.

Det betyr at de utfordringene Norge står overfor er ganske annerledes enn de som møter de fleste av våre naboer. Samtidig gir utgangspunktet vårt også muligheter som mange land ville misunne oss.

Vektleggingen av effektive og velfungerende markeder er og blir en stolpe i norsk energipolitikk

Effektive og velfungerende markeder

Vi var tidlig ute med å ta markedene i bruk. Utviklingen i Europa følger i samme retning. Det er positivt.

EUs tredje energimarkedspakke er en del av EUs arbeid, og videreutvikler felles regler for det indre kraftmarkedet og gassmarkedet i EU.

Som en liten åpen økonomi med store naturressurser, er vi avhengig av åpne og velfungerende internasjonale markeder.

Vi er godt tjent med å være en del av det europeiske indre energimarkedet.

Norge er knyttet til våre naboland i EU gjennom flere overføringsforbindelser og et felles nordisk marked. Norge har i tiår utvekslet strøm med nabolandene våre og vi er en viktig gassleverandør til EU.

Måten kraftmarkedene i våre naboland er organisert på, har en betydning for norske aktører og for verdien av norske kraftressurser. 

Jeg er derfor veldig fornøyd med at Stortinget i mars vedtok å gi samtykke til å innlemme tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen.  Dette sikrer at Norge i større grad kan påvirke utviklingen av regelverket i EU.

I tråd med EØS-avtalen må alle de tre EFTA-landene gjennomføre sin nasjonale prosesser, og oppheve sine konstitusjonelle forbehold før beslutningen om innlemmelse av tredje energimarkedspakke kan tre i kraft.

Disse prosessene er nå gjennomført i Norge og Liechtenstein. Saken må også behandles i Alltinget på Island. Jeg vet at det har vært mediaspekulasjoner om utfallet av behandlingen på Island, men ønsker ikke bidra til ytterligere spekulasjoner her.

EU vil utvikle kraftmarkedet ytterligere fremover, gjennom et detaljert regelverk, såkalte nettkoder og retningslinjer.

Videreutvikling av europeisk regelverk

Regjeringen støtter EUs ambisjoner om et mer velfungerende energimarked i Europa. Det er i Norges interesse.

Implementeringen av tredje energimarkedspakke i Norge er et viktig grep for å sikre at reguleringsmyndigheten for energi (RME) og Statnett kan være med på å utvikle metoder og vilkår som følger av disse.

På den måten sikrer vi at Norge får innflytelse på regelverk som uansett vil påvirke oss, siden alle våre nærmeste naboer er EU-land.

Samtidig er det ikke bare opp til Statnett og NVE å påvirke regelverksutviklingen i EU.

Vi samarbeider godt med EU, men vi har ikke sammenfallende interesser på alle områder. Derfor må vi hele veien følge aktivt med på de politiske prosessene. Regjeringen jobber for å ivareta norske energiinteresser.

Det er særlig viktig nå som det utvikles mye ny politikk i EU, som den omfattende vinterpakken fra 2016.

Norske aktørers deltagelse i EU-prosessene har vært viktig for utviklingen av EUs kraftmarked. Det er viktig at alle fortsetter innsatsen for å ivareta norske interesser i den pågående utviklingen av et fremtidig europeisk kraftmarked.

Den europeiske utviklingen mot mer marked følger på mange måter i samme retning som den vi har gått i Norden.

Vi har derfor et godt grunnlag til å dele av våre erfaringer, både nasjonale og nordiske, og jeg opplever at det er interesse for våre synspunkter.

Det nordiske samarbeidet vil fortsette å stå sentralt. Det har bidratt til effektiv ressursforvaltning og en god forsyningssikkerhet. Det har tjent oss godt.

Nordisk samarbeid

Et eksempel på at det nordiske samarbeidet er i stadig utvikling fikk jeg presentert på det nordiske energiministermøtet i Lund forrige uke. Et av hovedtemaene

var en rapport de nordiske systemansvarlige nettselskapene -  TSO-ene - nylig har levert.

Det har vært en omfattende og til dels vanskelig prosess, men TSOene kom til enighet! Rapporten "The way forward – solutions for a changing Nordic power system", oppsummerer de viktigste tiltakene de nordiske TSO-ene vil gjennomføre i møte med et kraftsystem i endring.

For å sikre en fortsatt god nordisk forsyningssikkerhet, la TSO-ene vekt på nettutbygging, balansering og nye IKT-løsninger. I tillegg var de spesielt opptatt av å aktivere tilgjengelig fleksibilitet i markedet gjennom gode markedsløsninger og å spille på lag med kraftbransjen.

Fleksibilitet

I den sammenheng ønsker jeg også å nevne Agder Energis og Nord Pools samarbeid om å utvikle en markedsplass for fleksibilitet.

Et annet spennende prosjekt er samarbeidet mellom Skagerak Energi og fotballklubben Odd. På Odds hjemmestadion snakkes det nå om å bygge et storskala energilaboratorium med mer enn 5000 kvadratmeter solceller og Norges største batteri.

Dette vil gi viktig kunnskap om hvordan slike løsninger kan spille på lag med det etablerte strømnettet.

Et stort innslag av uregulerbar kraft som vind og småkraft samt endrede forbruksmønstre stiller større krav til fleksibilitet i kraftsystemet, på alle nettnivå.

Selv om vi i Norge er velsignet med en enorm mengde regulerbar fornybar kraftproduksjon, som bidrar med fleksibilitet, får vi et mer komplisert system, som kan være mer krevende å drifte.

Det er derfor et behov for løsninger som legger til rette for å utnytte potensialet for fleksibilitet slik at man kan redusere kostnadene i den fornybare omstillingen.

Det er aktørene i kraftbransjen som best vet hvordan man skal legge til rette for løsninger som det faktisk er behov for. Det er derfor positivt at norske aktører fortsatt går foran og bidrar til utvikling av et effektivt kraftsystem.  

Selv om vi har blikket rettet mot Europa og Norden, må vi ikke glemme jobben her hjemme. Å opprettholde en god forsyningssikkerhet når uværet rammer, er både krevende, og utrolig viktig.

Beredskap

Vi må ha i mente at samfunnet er svært avhengig av strøm. Selv om det ikke finnes en garantert avbruddsfri strømforsyning, er det dessverre ikke alltid at aktørene har egenberedskap for strømbrudd, selv om de er kritisk avhengig av strøm.

I vinter har det vært enorme snømengder i Agder, noe som har medført mange strømbrudd. Dette har påvirket både husholdninger og næringsliv.

Jeg føler meg trygg på at nettselskapene jobber så raskt de kan for å gjenopprette forsyningen når avbruddet har skjedd. Men kanskje kan det gjøres mer for å forebygge? Et mer aktivt forhold til skogrydding kan være et eksempel på det.

Myndighetene har selvfølgelig også en rolle i å tilrettelegge for et effektivt og veldrevet kraftsystem.

Sikre vannkraftens verdi

Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet. Det skal Regjeringen legge til rette for at den skal være i mange år fremover. Da må rammevilkårene være slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme reinvesteringer i vannkraft kan bli gjennomført.

Regjeringen har som kjent bestemt at det skal nedsettes et ekspertutvalg til å vurdere vannkraftbeskatningen. Arbeidet med mandat og sammensetning av utvalget fortsetter i tiden fremover.

Ett ord vi ikke kommer utenom når vi snakker om endringer er digitalisering.

Digitalisering og AMS

Digitalisering er en megatrend som påvirker alle samfunnsområder: transport, helse, industrien - og hvordan vi produserer, overfører og bruker kraft.

Nå er ikke det å ta i bruk digitale løsninger i seg selv noe nytt for norsk energisektor. Ikke minst var liberaliseringen av kraftmarkedet på tidlig nittitall helt avhengig av gode og stabile IT-løsninger for å lykkes.

Det som er nytt er den økende digitaliseringen som nå skjer samtidig i hele energisystemet. Blant annet brukes droner nå til vedlikehold av nettet og det utvikles nye styringssystemer for kraftproduksjon.

Digitaliseringen av kraftsystemet skjer helt inn i folks hjem. Utrullingen av smarte strømmålere, eller AMS, en viktig del av dette bildet.

2018 er året store deler av strømnettet blir digitalt.

Over hele landet installeres det derfor nå nye strømmålere i en forrykende fart.

AMS vil kunne ha store fordeler for kraftsystemet. Nettselskapene får tilgang på enorme mengder data om tilstanden i nettet, slik at de raskere kan oppdage og lokalisere feil og avbrudd.

I tillegg kan bedre informasjon om bruken av strøm og nett gi grunnlag for bedre investeringsbeslutninger.

Men de smarte målerne har også fordeler for husholdningene. Dette er et budskap både dere i bransjen og vi, som myndigheter, må få frem.

Én ting er at kundene slipper å huske på den månedlige avlesingen.

Men mer effektiv drift av nettet kommer også kundene til gode. Med lavere kostnader hos nettselskapene blir også nettleien lavere enn den ellers ville vært.

I tillegg er jeg overbevist om at bedre informasjon om eget strømforbruket vil gjøre det enklere for vanlige husholdninger å ta avgjørelser som gjør at de sparer strøm.

Innen 1. januar neste år skal alle få installert nye smarte strømmåler. Vi snakker om nesten 3 millioner strømmålere! Det er klart dette er et utfordrende mål å nå, men nettselskapene gjør en kjempejobb!

Mer enn 70 prosent av alle husstander og bedrifter har allerede fått installert de nye målerne.

Potensialet for digitale løsninger i hele kraftsystemet er stort. Det er positivt at hele bransjen, både kraftselskaper, nettselskaper og teknologiselskaper, nå er med på drive dette fremover.

Før jul valgte Forskningsrådet, i samarbeid med Enova og Innovasjon Norge ut ni nye PILOT-E-prosjekter. Et av hovedtemaene for tildelingen var fremtidens digitaliserte energisystem.

PILOT-E skal sørge for at disse prosjektene kan gå på fast-track hele veien til mål. Dette er teknologiutviklingsom det virkelig skal bli noe av – og på relativt kort sikt.

Derfor ser jeg nå frem til at selskaper som Kongsberg Digital, Trønderenergi, Powel, Ringeriks-kraft og Tibber  skal utvikle nye smarte løsninger for å digitalisere og automatisere kraftmarkedet og strømnettet.

Avslutning

Det er ingen tvil om at vi nå ser store endringer i energi- og kraftmarkedet.

Både teknologien og markedet endrer seg. Det er spennende, men det byr også på utfordringer. Det er utfordringer vi deler med våre europeiske naboer.

Vi er tett koblet til det europeiske markedet. Det mener jeg har tjent oss godt, og den veien man nå går i Europa går på mange måter på den stien vi har tråkket opp i Norden.

Derfor skal vi fortsette å være en aktiv medspiller i det europeiske kraftmarkedet, samtidig som vi hele tiden jobber for å ivareta norske energiinteresser.

Da må vi også sørge for at vi holder orden i sysakene her hjemme, både når det gjelder å opprettholde forsyningssikkerheten til enhver tid, og når det gjelder å ha et rammeverk som tar vare på vannkraften, som er og blir ryggraden i det norske kraftsystemet.

Takk for oppmerksomheten!