Norges strategi for klimaforhandlingene

Regjeringen Stoltenberg II har vedtatt en strategi for de internasjonale klimaforhandlingene. Norges hovedprioritering er at en ny klimaavtale må inneholde tallfestede og juridisk bindende utslippsmål for alle land. Det må være et skikkelig regelverk for oppfølging av forpliktelsene, og avtalen må sikre at rike land gir støtte til lavutslippsutvikling og klimatilpasning i utviklingsland.



Regjeringen Stoltenberg II har vedtatt en strategi for de internasjonale klimaforhandlingene. Norges hovedprioritering er at en ny klimaavtale må inneholde tallfestede og juridisk bindende utslippsmål for alle land. Det må være et skikkelig regelverk for oppfølging av forpliktelsene, og avtalen må sikre at rike land gir støtte til lavutslippsutvikling og klimatilpasning i utviklingsland.

Det haster med å begrense global oppvarming. Alle land under FNs Klimakonvensjon har sluttet seg til mandatet fra klimakonferansen i 2011 i Durban, Sør-Afrika, om mer handling og forhandling.

Handling
Handling før 2020, fordi innsatsen så langt er utilstrekkelig dersom en skal ha håp om å snu den globale utslippstrenden. Dette er avgjørende for å holde global oppvarming under to grader.

Forhandling
Forhandling om et sterkere klimaregelverk under FN, fordi gjeldende regelverk ikke forplikter alle, ikke reflekterer globale endringer i utslipp og økonomisk utvikling, og derfor ikke er tilstrekkelig for å sikre togradersmålet. Målet er å sluttføre forhandlingene i 2015 slik at ny avtale overtar fra 2020.

Grunnlaget for regjeringens klimapolitikk er Klimameldingen (Meld. St. 21 (2011-2012)) og klimaforliket med Stortinget 11. juni 2012. Denne strategien redegjør for hvilken rolle Norge vil søke å spille i den internasjonale prosessen under Durbanmandatet og hvilke resultater Norge arbeider for.

I lys av Norges visjon for en ny avtale, utdypes strategien på tre sentrale punkter:

  • Utslippsreduksjoner
  • Tilpasning til klimaendringer
  • Klimafinansiering

Last ned strategien