Ny regjering og ny helsepolitikk

Statssekretær Anne Grethe Erlandsens innlegg på Helseøkonomikonferansen 2. desember

Tusen takk for at jeg får mulighet å åpne helseøkonomikonferansen. Dette er en viktig møteplass i helse-Norge, hver høst.

Det er bare vel seks uker siden denne regjeringen tiltrådte, en regjering som har en klar ambisjon:

-         Vi skal skape pasientenes helsevesen.

Vi har allerede i endringene til Statsbudsjettet prioritert ressurser til rus, psykisk helse og rehabilitering, mer kompetanse i kommunene og mer bruk av private. Jeg kommer tilbake til dette.

For oss er det viktig at det er pasientenes behov som skal være styrende i utvikling og innretning av helsetjenestene. Som helseminister Bent Høie sier:

Det er vanskelig å sette pasientene i fokus,
hvis det står noen andre der…

1. Mye er bra i våre helsetjenester
Vår helse- og omsorgstjeneste kommer godt ut i internasjonale sammenlikninger om behandlingskvalitet. På flere områder er vi blant de beste i verden.

Jeg mener at nøkkelen til framtidens helsetjenester ligger i å arbeide videre med forbedringer der vi involverer brukere og pasienter i enda sterkere grad, – både i å være aktive deltakere i egen behandling, i prioriteringsdiskusjonene, i utformingen av tjenestene og i utviklingen av forskning og kompetanse. 

2. Men, altså: mye kan bli bedre

  • Kunnskapssenteret gjør jevnlig undersøkelser om pasientenes erfaringer med norske sykehus. Undersøkelsen viser at flertallet av pasientene er svært godt fornøyd med den behandlingen de har fått på sykehus.
  • I internasjonale undersøkelser skårer imidlertid Norge dårligere på brukeropplevd kvalitet enn sammenlignbare land.
  • Nasjonale brukererfaringsundersøkelser viser at pasientene er minst fornøyd med ventetid, informasjon før utskrivning, tiden etter utskrivning og samhandling mellom sykehus og kommunal helse- og omsorgstjeneste.  
  • Nå sist har Riksrevisjonen påpekt at sykehusene har mye å lære av hverandre, og at vi kan få mer ut av ressursene hvis alle ble like gode som de beste.

Helseforetakene går samlet sett i balanse – det er en forutsetning for å utvikle en helsetjeneste for fremtiden. Det gir et godt grunnlag for å ha sterkere oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet.

Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører.

Aldri tidligere har helseforetakene fått midler til så stor vekst i pasientbehandlingen som i 2014. Tildelingen til sykehusene gir rom for økt kapasitet. Regjeringen vil i tillegg bruke private der det kan bidra til å redusere ventetidene.  Det er ikke noe mål i seg selv å bruke private, men det er et mål å kunne bruke alle gode krefter i landet for å løse våre felles oppgaver med kortest mulig ventetid for pasientene.

3. Åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet
I alle land med velutviklete helse- og omsorgstjenester dreies politikken i retning av økt oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet. Også i Norge. Regjeringen vil ha større oppmerksomhet på arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten, og tar sikte på å legge fram en egen melding til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet.

Det er Stortinget som landets høyeste demokratiske organ. Regjeringen vil at det nettopp er Stortinget som hvert år skal drøfte temaet, kvalitet og pasientsikkerhet, selvsagt.

Pasientene skal være trygge på at få god og forsvarlig behandling, og at resultatet blir best mulig. Når vi inviterer pasienten til å ta valg, jf. fritt sykehusvalg, må vi også gi pasienten informasjonen pasienten trenger for å velge. Derfor er det viktig at slik informasjon er tilgjengengelig for alle i en forståelig form.

Åpenhet om hva helsetjenesten leverer er viktig av flere grunner. Befolkningen skal vite hva den offentlig finansierte helsetjenesten gjør, hvordan ressursene blir brukt, og hva slags resultater som leveres. Ansatte i helsetjenesten må bruke denne informasjonen i sitt eget forbedringsarbeid. Slikt skaper tillit, både i helsetjenestene, hos pasientene og i befolkningen. Dette er det viktigste omdømmearbeidet vi gjør.

Jeg kommer fra Sykehuset Østfold som var det første sykehuset som valgte å publisere sine meldinger om uheldige hendelser, de såkalte 3-3-meldingene. Den kanskje viktigste årsaken til å publisere meldingene mente administrerende direktør Just Ebbesen var, å gi pasienter og befolkning en realistisk forventning om hva helsetjenestene kan løse, og hvilke risiko som kan være forbundet med å være pasient. Den bivirkningen vi ikke så i starten, var at publiseringen bidro til at andre i vårt sykehus fikk kjennskap til hva som hadde skjedd, det i seg selv er viktig læring.

4. En ny pasientrolle – pasienten i sentrum og aktiv medbestemmelse

  • Brukerrollen har gjennomgått store endringer – til det bedre! Jeg er jo bokstavelig talt vokst opp med at ”doktoren har sagt det”.  Faren min var lege på Hedmarken, og besøkte en syk kone på en gård. Etter konsultasjonen stod far og mannen på trappa, og far sa: Åkeren står godt i år! Mannen dro litt på det, neeei, jeg vet ikke det…
    Da kom det fra kona i senga, - doktoren sier at åkeren står godt!
  • I dag er brukerne av helsetjenester, som før var passive og underdanige, blitt mer aktive og bevisste.  De utfordrer oss i helsearbeidere.
  • Tjenester organisert på pasientenes premisser, sammen med pasienter og brukerne, involvering i arbeidet med retningslinjer og prosedyrer, større brukerorientering i utdanning og forskning gir kvalitetsforbedring i helsetjenesten.

Store studier har vist at det er sammenheng mellom positive pasienterfaringer, godt behandlingsresultat og bedre pasientsikkerhet. Dette betyr at når pasienter og brukere er fornøyd, er det større grunn til å tro at tjenestene de har mottatt er trygge og at behandlingskvaliteten er god.

Inntil for få år siden var vurdering av behandlingsresultater kun et faglig anliggende. Men nå er pasientperspektivet blitt minst like viktig. Det er gledelig. Jeg er sikker på at pasienter og brukere har mye å bidra med i hvordan vi designer tjenestene. Pasienten er antagelig den mest radikale endringsagenten i helse og omsorgstjenestene.

5. Endringer i finansieringssystemet
Det er naturlig nok mye oppmerksomhet omkring finansieringssystemet, ikke minst i denne forsamlingen. For meg er det viktig å understreke at finansiering er et virkemiddel , og ikke et mål i seg selv. Vi er opptatt av at finansieringen skal støtte opp om god tilgjengelighet, god behandlingskvalitet, pasientsikkerhet og god samhandling. La meg trekke frem tre endringer som regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2014.

A. Finansieringsordningene skal også bidra til kvalitet
Inntektene til sykehusene bør avhenge ikke bare av hvor mange pasienter de behandler, men også av kvaliteten de leverer. Vi ønsker gjennom en egen kvalitetspott å belønne de sykehusene som har best resultater og mest fornøyde pasienter. Vi har gode erfaringer med en tilsvarende ordning til forskning. Det har bidratt til økt aktivitet og kvalitet i tråd med formålet. Det har vært en betydelig innsats med å utvikle kvalitetsindikatorer de siste årene, og vi bruker indikatorer i styringen av helseregionene.

Forskning viser at sterkere søkelys på kvalitet kan bidra til bedre økonomisk styring og at vi kan få mer og bedre helse ut av pengene. Derfor mener jeg det er viktig med en ordning der en del av pengene til sykehusene knyttes til kvalitetsforbedring og styrket pasientsikkerhet. Det skal foretas en evaluering av ordningen etter tre år, og det skal være en løpende dialog med helseregionene i videre utviklingen av ordningen.

B. ISF-andelen økes fra 40 til 50 pst.
Denne regjeringen har lagt fram et budsjett med den høyeste budsjetterte aktivitetsveksten for sykehusene noen sinne. En økning i ISF-andelen fra 40 til 50 pst. vil i større grad stimulere sykehusene til å oppfylle aktivitetsmålet i budsjettet.

Noen er kanskje bekymret for kostnadsutviklingen og risikoen for vridning i aktiviteten. Økningen i ISF-andelen rokker imidlertid ikke ved prinsippene for styring- og finansiering i sektoren.

Medisinsk koding kan misbrukes. Samtidig har sykehusene blitt bedre på å sikre at utbetalingene avspeiler reell aktivitet. Mange av sakene i media i de senere årene har vært avdekket av sykehusene selv gjør igjennom egen kodepraksis.

C. Gjeninnføring av den gyldne regel innen psykisk helsevern og rus
Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å gjeninnføre regelen om at rus og psykisk helsevern skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk. Regelen skal gjelde på regionsnivå. I tillegg vil regjeringen raskt utvide, og kjøpe, ledige plasser for rusbehandling. I forrige regjerings forslag var det lagt opp til en økning på om lag 200 behandlingsplasser i 2014. Regjeringen viderefører forslaget, men utvider tiltaksprofilen slik at også langtidsplasser for rusavhengige omfattes. Økningen skal skje gjennom kjøp fra ideelle virksomheter.

Det er fortsatt behov for øremerkede tilskudd på rusfeltet. Øremerkede midler vil gjøre det mulig å bygge opp bedre tjenester i kommunene, som flere mottakssentre i de store byene, et bedre ettervern etter avrusning og behandling og mer sømløse overganger fra avrusning til rehabilitering. Derfor vil vi også reversere innlemmingen av tilskudd til kommunalt rusarbeid i kommunerammen som lå til grunn i 2013. Dette må også ses i lys av samhandlingsreformen. Økonomiske virkemidler for disse områdene er enda ikke en del av samhandlingsreformen.

6. Samhandlingsreformen
Det er bred politisk tilslutning til målene i samhandlingsreformen. Den ligger fast, og vi er opptatt av ikke å svekke samhandlingsreformen. Vi mener at målene kan nås med en annen virkemiddelbruk, og har sagt at vi vil reversere kommunal medfinansiering. Det er viktig å ta seg tid til å vurdere alternative virksomme virkemidler, vi kommer tilbake med en tidfesting av alternativer.

7. Kompetanse

Den aller viktigste ressursen vi har er vår felles kompetanse. Helse og omsorgstjenestene er i enorm utvikling. Vi er inne i en brytningstid med nye behandlingsformer, ny kunnskap, oppgavedeling, nye oppgaver både for sykehus og kommuner, større fokus på resultater.

Dette vil kreve evne og vilje til omstilling. Godt kvalifiserte medarbeidere i sykehus, i kommuner og hos andre helseaktører er avgjørende for at vi lykkes for å gi pasienter og brukere en helsetjeneste på deres premisser. Det er også disse medarbeiderne som skal levere beslutningsgrunnlag for ledere både i sykehus og i kommuner. Det krever kunnskap og ledelse slik at beslutningstagerne i kan gjøre kloke valg.

8. Avslutning/hva skjer framover nå?
Som dere har hørt skal det fortsatt være slik i Norge, at det offentlige helsevesenet er bærebjelken i vårt velferdssamfunn.

For å skape åpenhet og forutsigbarhet skal Regjeringen fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Vi vil se på den fremtidige organiseringen og styringen av spesialisthelsetjenesten. Jeg har et særlig ansvar for å følge denne prosessen i den politiske ledelsen i Helse-og omsorgsdepartementet. Et spennende arbeid som starter den 12. desember med et stort møte med brukerorganisasjonene.

7. januar er det foretaksmøte der sykehusene får sine oppdrag og bestillinger for 2014. Kort tid etter dette vil bli et møte for de ansattes organisasjoner, møtetidspunkt er ikke fastsatt enda.

Vi skal ha en bred prosess og det blir et grundig med nasjonal helse- og sykehusplanen. For denne regjeringen er det naturlig at det er Stortinget som skal vedta planen.

I mellomtiden er det viktig for meg å understreke at mandatet til de regionale helseforetakene står fast frem til en nasjonal helse- og sykehusplan er ferdig og nytt styringssystem er på plass.