Ny teknologi og digitalisering endrer det norske landbruket

Det pågår en teknologisk- og digital revolusjon i landbruket. Forskningsinstituttet Ruralis har forsket på hvordan smart og bærekraftig teknologi utvikles, tilpasses og implementeres i norsk landbruk

– Bonden ønsker å gjøre driften mer klimatilpasset og effektiv, men det kan være vanskelig å navigere i den raske teknologiutviklingen. Ny kunnskap og hjelpemidler som dette prosjektet har utviklet, letter arbeidet for bonden og bidrar til et mer bærekraftig landbruk, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Droner, roboter og sensorer

Målet om økt bærekraftig matproduksjon krever ny, smart teknologi som kan tilpasses både små og store bruk. Ny teknologi er imidlertid mer enn bare nye verktøy og redskaper på traktoren. Droner, roboter og sensorer er eksempler på teknologi som skiller seg fra de tradisjonelle redskapene på gården.

Prosjektet «SmaT»

Prosjektet «SmaT» har kartlagt pågående teknologiutviklingsprosjekter og teknologiens modenhet, hvordan den implementeres i praksis, hvordan den påvirker sosiale og strukturelle forhold i landbruket, samt markedsmuligheter. Prosjektet var avgrenset til utendørsteknologi i jordbruket, som roboter, droner, sensorer, digitaliseringsverktøy m.m.

Virtuelle gjerdeløsninger

Prosjektet konkluderte blant annet med at smart landbruksteknologi påvirker og endrer både praksis og vår forståelse av jordbruksnæringen. For eksempel medførte innføringen av virtuelle gjerdeløsninger, der geiter er utstyrt med en GPS-klave som gir et lydsignal når de nærmer seg «gjerdegrensen», at bøndene fikk frigjort tid og ressurser som vanligvis ville gått til innsamling av dyr og vedlikehold av gjerder. Samtidig åpnet det for nye beitemuligheter, for eksempel at geitene kunne leies ut til presisjonsbeiting under kraftlinjer.

Geiter med GPS-klave kan leies ut til presisjonsbeiting under kraftlinjer.
Geiter med GPS-klave kan leies ut til presisjonsbeiting under kraftlinjer. Foto: Roger A. Søraa

Prosjektet varte fra 2018 til 2021 og ble finansiert av  Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Felleskjøpet Agri, Norsk landbrukssamvirke, Mære landbruksskole og NTNU.

Presisjonsjordbruk gir et ressurseffektivt og bærekraftig jordbruk

Digitalisering og robotisering av landbruket spiller en viktig rolle i Norges framtidige matproduksjon og arealforvaltning. Ved Senter for presisjonsjordbruk ved NIBIO Apelsvoll utvikles og testes det teknologiske løsninger for jordbruket. I prosjektet PRESIS utvikles det et helhetlig system som skal sørge for at norske bønder får tilgang på brukervennlige, teknologiske tjenester som er godt testet og tilpasset norske forhold. De ulike tjenestene vil kunne bidra til å redusere unødige klima- og miljøbelastninger fra jordbruket, gi økt effektivitet og bedre driftsøkonomi på gårdsnivå. Landbruks- og matdepartementets tildeling til PRESIS-prosjektet vil gi viktige bidrag til forskingsarbeidet som blir utført ved senteret.