OECD og FAO: Global matproduksjon fram mot 2031

• OECD/FAO prognoserer at verdens matproduksjon vil øke med 1,1 prosent årlig fram mot 2031.
• En slik utvikling er forventet på tross av pandemi og krig og konflikt. Land som India, Russland og Canada forventes å øke sin produksjon av kornråvarer, og spesielt hvete.
• Organisasjonene legger til grunn at prisene for matvarer vil nå en topp i 2022/23 – sesongen, og at prisene etter den tid vil stabilisere seg og reduseres fram mot 2031.
• OECD/FAO mener at det ikke er mulig å fjerne sult og redusere klimagassutslipp i jordbrukssektoren i 2030 i tråd med Paris-avtalens målsettinger, basert på kun produktivitetsutvikling i jordbruket.
• Det anbefales at ulike politiske tiltak iverksettes for å redusere utslippet av klimagasser, redusere matsvinnet og begrense kaloriinntaket og proteininntaket i høyinntektsland, spesielt fra animalske kilder.

1. Global matproduksjon

OECD og FAO la 29. juni fram nye prognoser for matproduksjonen fram mot 2031.

OECD/FAO legger til grunn at verdens befolkning vil øke fra 7,8 milliarder til 8,6 milliarder i 2031 (10 prosent vekst). Dette er en årlig vekst på 0,9 prosent, og noe mindre enn veksten på 1,1 prosent i forrige tiårsperiode. OECD/FAO legger videre til grunn at BNP vil øke med årlig gjennomsnittlig 2,7 prosent i neste tiårsperiode.

OECD/FAO forventer at verdens matproduksjon vil øke med 1,1 prosent pr år de neste 10 år. På kaloribasis er det forventet at matproduksjonen pr person vil øke med 4 prosent i hele perioden, og nå et nivå på 3 070 kalorier pr person/dag. Dette er betydelig mer enn det gjennomsnittlige anbefalte inntaket for kvinner på 2 000 kalorier og for menn på 2 500 kalorier. Dette betyr at det produseres nok mat i verden, men det er sult og underernæring fordi kaloriene fordeles skjevt mellom land og grupper av mennesker, og fordi mat kastes.

Figuren nedenfor viser at matproduksjonen fram til 2031 vil øke for de viktigste jordbruksproduktene og fisk.  

Forstørr bilde

OECD/FAO har forsøkt å ta hensyn til effekter av krigen i Ukraina. Russland og Ukraina er blant verdens største produsenter av enkelte jordbruksvarer, spesielt hvete, bygg, mais, solsikkeolje og rapsolje. Bl.a. har  Russland og Ukraina i normalår henholdsvis 10 og 3 prosent av verdens produksjon av hvete. Disse to landene har også normalt 30 prosent av verdens eksport av hvete.

Russland er også verdens største eksportør av gass og nitrogengjødsel, verdens nest største eksportør av kaliumgjødsel og tredje største eksportør av fosfatgjødsel. Samlet eksporterte Russland over 15 prosent av verdens gjødsel i 2020.

OECD/FAO regner med at Ukraina fortsatt vil produsere betydelig hvete, men 20 prosent mindre solsikkeolje, mais og bygg i 2022. Det største problemet er å få transportert produktene ut til internasjonale markeder. Gjennom «Solidarity Lanes» - nettverket forsøker EU å gjenoppbygge den ukrainske økonomien og avhjelpe matkrisen, men det er svært vanskelig å få transportert ut avlingene.  Vanligvis går 90 prosent av Ukrainas eksport av hvete og plantevekster på båt fra ukrainske havner, men denne eksportkapasiteten er sterkt redusert. Produksjons- og eksportmuligheter i både Russland og Ukraina vil derfor påvirke både matforsyningen og prisutviklingen framover, trolig mest på kort sikt.

OECD/FAO regner med at kornproduksjonen globalt vil øke med 343 millioner tonn (12 prosent) innen 2031. For hvete anslås veksten til 70 millioner tonn (10 prosent), der India, Russland og Canada står for mer enn 50 prosent av denne veksten. 

Land og regioner som ikke er selvforsynt med mat, er mest sårbare for sviktende forsyningskjeder. Hvilke regioner dette gjelder går fram av figur 2 nedenfor.

Forstørr bilde

Europa og Sentral-Asia har 12 prosent av verdens befolkning og 16 prosent av verdens matproduksjon. Det er forventet at produksjonen i regionene vil øke fram mot 2031 på grunn av økt produktivitetsvekst, særlig i Øst-Europa og Sentral-Asia. I EU er det forventet mindre økning av produksjonen på grunn av at bærekraft vil bli prioritert høyere enn produktivitetsveksten fram mot 2031.

På tross av økt matproduksjon og økt produksjon av kalorier fram mot 2031 pr person, regner OECD/FAO med at det vil bli vanskelig å nå FNs målsetting i bærekraftsmål 2 om å utrydde sult innen 2030. Dersom dette skal nås krever det en betydelig større produktivitetsvekst i jordbruket.

2. Prisutvikling på matvarer

OECD/FAO prognoserer at matvareprisene i faste priser (justert for inflasjon) vil være stabile eller litt synkende fram mot 2031. Trendene helt fra 1960-tallet om at matvareprisene synker på grunn av ny teknologi og produktivitetsutviklingi, vil fortsette. OECD/FAO forventer at de nåværende kraftige økningene i globale matvarepriser vil være midlertidige, og avta etter sesongen 2022/23. Denne trenden vises i figur 3 som beskriver forventet langsiktig utvikling for noen sentrale jordbruksprodukter.

Forstørr bilde

OECD/FAO forventer eksempelvis at prisen for hvete vil være høy i 2022/23-sesongen og deretter gradvis bli redusert. Det er her lagt til grunn at markedsforstyrrelsene på grunn av transportproblemer av hvete fra Ukraina vil bli redusert og at andre land øker sin produksjon av hvete. Prisene på soyabønner forventes også redusert på grunn av mindre etterspørsel fra Kina og økt produksjon i markeder utenom Ukraina.

I figur 4 vises FAOs beregninger for utviklingen i matvarepriser fram mot 2031.

Forstørr bilde

FAOs indeks for prisutviklingen for mat nådde et nivå på 157,4 poeng i mai 2022. Dette var en nedgang på 0,6 prosent i forhold til april, men likevel 22,8 prosent høyere enn i samme måned året før.

3. Utrydding av sult på en bærekraftig måte

OECD/FAO ser det ikke som realistisk å utrydde all sult innen 2030, jf. FNs bærekraftsmål 2. Organisasjonene forventer videre at utslippene av klimagasser fra produksjonen av mat vil øke med 6 prosent fram til 2031. 90 prosent av denne økningen vil komme fra husdyrsektoren.

OECD/FAO har beregnet hva som må til av produktivitetsøkninger i matproduksjonen for at en skal klare å utrydde all sult i 2030, og at sektoren skal bidra til at å nå Paris-avtalens målsetting om en temperaturøkning under 2 grader i 2050. Disse beregningene er basert på at det i 2020 var 768 millioner mennesker som var rammet av sult, og over 2 milliarder mennesker som er feilernært, blant annet med for høyt inntak av sukker og fett. Det er også lagt til grunn at det globale klimagassutslippet fra jordbruket er på 11 prosent av totale utslipp i verden, og at dette nivået må reduseres med 6 prosent for at en skal nå forutsetningene nevnt ovenfor.

Resultatet av beregningene viser at det er nødvendig med en samlet produktivitetsutvikling i jordbruket de neste ti år på 28 prosent for å nå målsettingen om fjerning av sult og reduksjoner i klimagassutslipp på 6 prosent i 2030. For plantevekster krever dette en økning i avlingene på 24 prosent. Dette er mer enn dobbelt så mye som normal økning i en tiårs periode. Dette krever eksempelvis at hveteavlingene øker med 21 prosent og 31 prosent for andre kornprodukter fram mot 2030. Produktivitetsveksten for husdyr må også øke med 31 prosent i perioden, langt mer enn det som er normalt.

OECD/FAO anbefaler landene iverksetter politiske tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra jordbruket, redusere matsvinnet og begrense kaloriinntaket og proteininntaket i høyinntektsland, spesielt fra animalske kilder.

Forstørr bilde