Konsekvenser av høye kraftpriser og strømstønad

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

SSB har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet foretatt en evaluering av stønadsordningen og konsekvenser av høye kraftpriser. Studien, som er basert på data fra Elhub-registeret og Boforholdsregisteret, viser flere interessante effekter.

Vinteren 2021-2022 økte kraftprisene i Sør-Norge kraftig. For å kompensere strømkundene for de høye strømprisene innførte regjeringen strømstønadsordninger for husholdningskunder og for jordbrukssektoren.

– Det er oppløftende å se at alle gjør sitt for å redusere strømforbruket i en ekstraordinær situasjon. Samtidig viser dette at en raus støtte til alle husholdninger har vært rettferdig og sørget for at alle har hatt insentiv til å spare. Likevel er det viktig at vi sørger for at de med minst får mest støtte gjennom for eksempel bostøtten. Rettferdig og jevn fordeling av godene skal vi fortsette å jobbe videre med, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Les hele rapporten her: Økonomiske konsekvenser av høye kraftpriser og strømstønad (ssb.no)

Nordmenn reduserer strømforbruket sitt

Husholdninger gjorde flere tiltak for å redusere sitt strømforbruk. I Sør-Norge reduserte husholdningene forbruket sitt med mer enn 9% (ni prosent), mens det på landsbasis ble redusert med litt over 6% (seks prosent), ifølge tall fra NVE. Husholdninger i blokk begynte å spare før husholdninger i eneboliger og våningshus, og før strømstønadsordningen ble innført. Etter stønadsordningen ble innført sparte husholdninger i blokk mindre, mens husholdninger i eneboliger fortsatte sparingen. Dette kan indikere at komfortreduksjonen av sparingen høsten 2021 var størst for husholdninger i blokk. Rapporten viser at norske husholdninger har gjort flere tiltak for å redusere strømforbruket sitt både før og etter strømstønaden. Stønaden har dempet de verste konsekvensene av de høye kraftprisene samtidig som den oppmuntret til ytterligere energiøkonomisering.

Utsatte grupper rammes hardere

Rapporten viser at de som har minst rammes hardest. Trygdemottakere, eneforsørgere og husholdninger som mottar bostøtte bruker en større andel av budsjettet på kraftutgiftene enn andre grupper. De høye kraftprisene er derfor av større betydning for utsatte grupper. Samtidig viser rapporten at de ekstraordinære bostøtteutbetalingene til strøm var høyere enn utbetalingene fra strømstønadsordningen for husholdninger som fikk bostøtte.

Strømstønaden reduserte kraftutgiftene for husholdninger i sør betraktelig

Mens strømutgiftene forholdt seg tilnærmet som før for husstander i Midt- og Nord-Norge, økte utgiftene i Sør-Norge. Strømstønaden reduserte utgiftene betraktelig. Samtidig finner rapporten at forbruket av strøm, utgiftene til kraft og utbetalingene over strømstønadsordningene øker i gjennomsnitt over inntektsgruppene. Likevel er det stor variasjon i forbruket internt i inntektsgruppene og store overlapp mellom gruppene.