Regjeringens strømtiltak

Regjeringen har innført en rekke midlertidige støtteordninger som hjelp til å håndtere de rekordhøye strømprisene. Her får du en oversikt over alle støtteordningene og hvor mye som er bevilget.

Mye tyder på at kraftprisene kan bli liggende på et høyt nivå fremover. For å bidra til forutsigbarhet har regjeringen forlenget flere av de midlertidige strømstøtteordningene.

Bevilgning: 

Ansvar: Energidepartementet. 

Regjeringen har siden desember 2021 hatt en strømstøtteordning som skal hjelpe husholdninger med å håndtere ekstraordinære strømpriser. Stortinget har vedtatt flere endringer i strømstøtteordningen for å gjøre ordningen mer forutsigbar og treffsikker og inkludere flere grupper. Ordningen administreres gjennom ditt lokale nettselskap og skjer gjennom et automatisk fratrekk på fakturaen din.

Fra september 2023 baseres strømstøtten på gjennomsnittlig markedspris (elspotpris) time for time i det lokale prisområdet husholdningen tilhører. Når den overstiger 70 øre per kilowattime (kWh) eksklusive merverdiavgift, vil staten betale 90 prosent av kraftprisen over dette nivået. Lovendringene trådte i kraft 16. juni 2023. Fra og med 1. januar 2024 vil terskelen på 70 øre/kWh endres til 73 øre/kWh. 

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2024 foreslått å prisjustere terskelverdien fra 70 til 73 øre/kWh eksklusive merverdiavgift fra 1. januar 2024. Når prisen i enkelttimer går over 73 øre/kWh eksklusive merverdiavgift, vil strømstønaden dekke 90 prosent av prisen over dette nivået. 

Les mer om strømstøtteordningen på NVE sin sider her: Spørsmål og svar om strømstøtte for høye strømpriser - NVE. 

Gjennom ordningen får en husholdning støtte til strømforbruk på opptil 5 000 kilowattimer per måned per målepunkt.

I tillegg til ordinære husholdninger, gjelder også strømstøtten for følgende grupper:

Tidligere strømstøtteordning

Ordningen fungerte frem til 1. september 2023 slik at når gjennomsnittlig markedspris (elspotpris) for måneden i det prisområdet husholdningen tilhører oversteg 70 øre per kilowattime (kWh) eksklusive merverdiavgift, betalte staten 90 prosent fra september 2022 til mars 2023, og 80 prosent av kraftprisen over dette nivået fra og med april til og med september 2023.

Lånegarantiordningen

Ansvar:
Nærings- og fiskeridepartementet

Regjeringen etablerte i november 2022 en lånegarantiordning for strømintensive bedrifter. Ordningen gjorde at banker fikk redusert risiko knyttet til utlån ved at Eksfin garanterte for opptil 90 prosent av lånebeløpet som bedriftene mottok. Dette bidro til at bedriftene fikk tak i lån de ellers ikke ville fått, eller som hadde vært mer kostbare enn uten garantien. Ordningen er ikke operativ fra 1. april 2023, men Eksfin skal følge opp utestående ansvar og forpliktelser under ordningen.

 


Energitilskuddsordningen
Bevilgning i 2022:
ca 3 milliarder kroner.

Ansvar: Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet.

Energitilskuddsordningen hadde søknadsfrist 11. november 2022. Omlag 3200 bedrifter har fått til sammen 2,8 milliarder kroner i støtte til energitiltak og støtte til å betale strømregningen. Energitiltakene kan gi besparelser tilsvarende strømforbruket til opp mot 30 000 husholdninger i året.

Regjeringen har også oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.

Regjeringa vil løyve 23 millionar kroner til ei mellombels, rammestyrt straumstøtte for Merkur-butikkar. Merkur-programmet er eit viktig distriktspolitisk verkemiddel, retta inn mot daglegvarebutikkar i dei minste bygdene. Den nye straumstøtteordninga er mynta på Merkur-butikkar som har hatt ekstraordinært høge straumkostnadar denne hausten.

Ansvar: Finansdepartementet. 

Grunnrenteskatten på vannkraft er endret slik at grunnrenteskatten for nærmere spesifiserte fastprisavtaler baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusenten gjennom fastprisavtalen, og ikke spotmarkedspris, som er hovedregelen. Målet med endringen er å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere. Forslaget er basert på innspill fra kraftbransjen og har vært på høring. Ordningen ble innført fra 1. januar 2023.

Bevilgning: 2,9 milliarder kroner. 

Ansvar: Finansdepartementet. 

For 2022 ble den alminnelige satsen elavgiften redusert med 8 øre per kWh for månedene januar til mars og med 1,5 øre per kWh for månedene april til desember, sammenliknet med prisjusterte 2021-satser. Dette var en reell avgiftsreduksjon på henholdsvis 47 prosent for vintermånedene og 9 prosent for resten av året. Satsreduksjonene ble for 2022 anslått å gi et provenytap på 2,9 milliarder kroner påløpt. For 2023 og 2024 er satsene i elavgiften videreført reelt uendret.

Bevilgning 2022: 100 millioner kroner.

Ansvar: Klima- og miljødepartementet. 

Regjeringen økte bevilgningen til Enova med 750 millioner kroner etter budsjettforliket med SV. 100 millioner ble i 2022 tildelt energitiltak i kommunalt eide utleieboliger som gir lavere strømregninger i kommunale boliger. Ordningen er overført til Husbanken fra 2023.

Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg

Økt bevilgning 2023:  263,7 millioner kroner.

Ansvar: Kommunal- og distriktsdepartementet.

Regjeringen etablerte i 2023 en tilskuddsordning til energitiltak i visse kommunale bygg gjennom Husbanken. Det er bevilget 263,7 millioner kroner til ordningen. Tilskuddet skal gå til tiltak som reduserer energibehovet i kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Ved å redusere strømutgiftene i kommunalt eide utleieboliger, vil ordningen blant annet kunne komme lavinntektshusholdninger til gode.

Bevilgning: 
2022: 1,9 milliarder kroner.
2023: 1,3 milliarder kroner. 

Ansvar: Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Stortinget har for 2023 økt bevilgningen til bostøtte med 1,3 mrd. kroner for å avhjelpe situasjonen med høye strømpriser.

Bostøtteordningen er midlertidig utvidet ut 2023. Dette innebærer at flere enn normalt mottar støtte.  Bostøttemottakerne får videre ekstra utbetalinger til å dekke høye strømutgifter syv ganger i løpet av 2023.

I revidert budsjett for 2023 vedtok Stortinget å øke bevilgningen med 519 mill. kroner til ekstra utbetalinger for oktober, november og desember 2023 og videreføring av det midlertidige regelverket ut 2023.  Stortinget hadde tidligere økt bevilgningen med 824 mill. kroner til ekstra utbetalinger for perioden januar – april  2023 og ekstraordinært regelverk for perioden januar – juni 2023.

Bevilgning: 

2021: Rammetilskuddet økte med 100 millioner kroner
2022: Rammetilskuddet økte med 300 millioner kroner

Ansvar: Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Stortinget vedtok å øke rammetilskuddet til kommunene med 300 millioner kroner i 2022 og 100 millioner kroner i 2021 for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp som følge av høye strømpriser. Arbeids- og inkluderingsministeren sendte også brev til kommunene for å minne om at det ved utmåling av sosialhjelpen skal tas hensyn til strømutgifter.

Bevilgning: 210 millioner kroner (+470 millioner kroner fra våren 2022)

Ansvar: Kunnskapsdepartementet. 

Studentar og vaksne elevar i vidaregåande opplæring kunne søke Lånekassen om straumstipend på 1500 kroner. Straumstipendet til studentar kom i tillegg til den ordinære straumstøtta som alle hushald med straumutgifter fikk.

Straumstipendet var for studentar som ikkje bur heime, og som betalte for straum utanom husleiga. Straumutgiftene måtte vere for hausten 2022 og kunne dokumenterast. Alle som oppfylde desse kriteria, fikk straumstøtte uavhengig av kor mykje dei betalte i straumutgifter.

Samla fikk studentane  tilbod om 4500 kronar i straumstøtte i 2022.

Bevilgning:

Ansvar: Kultur- og likestillingsdepartementet

Regjeringen har siden desember 2021 hatt en strømstøtteordning for frivillig sektor. Fra og med 1. juni 2023 vil dekningsgraden være 90 prosent av gjennomsnittlige strømpriser over 70 øre per kWt. Terskelverdien endres til 73 øre per kWt 1. januar 2024.

Ordningen er forlenget ut 2024. For forbruk fra og med 1. september 2023 legges ny beregningsmodell til grunn. Den justerte modellen tar bedre høyde for pris- og forbruksvariasjon, slik at støttenivået blir om lag samme nivå som i strømstøtteordningen for husholdninger.

Fra og med april 2022 forvaltes tilskuddsordningen av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Forskrift:

Bevilgning for 2024: 102,3 millioner kroner

Ansvar: Landbruks- og matdepartementet. 

Primærprodusenter i jordbruket, veksthus og vanningslag fikk fra desember 2021 en midlertidig ordning med strømstøtte. Formålet med ordningen er å bidra til at norsk matproduksjon kan opprettholdes til tross for høye strømpriser. Regjeringen har forlenget ordningen slik at den vil gjelde ut 2024. Ordningen viderefører dagens beregningsmetode med gjennomsnittlig månedlig strømpris.

For jordbruksnæringen er ordningen avgrenset til et maksimalt forbruk på 60 000 kWt/mnd. per foretak. Ordningen for veksthusforetak har ingen maksimalavgrensning på forbruk per foretak. 1. juli 2022 ble vanningslag innlemmet i ordningen på lik linje med veksthus.

Landbruksdirektoratet forvalter ordningen og du kan registrere deg her:

Bevilgning i 2022: 30 millioner kroner.

Ansvar: Barne- og familiedepartementet.  

Regjeringen bevilget en midlertidig tilskuddsordning på 30 millioner kroner i 2022 til kirkebygg i Den norske kirke. Målet var å bidra til at færre kirker redusererte aktiviteten i advents- og julehøytiden. 

Ansvar: Barne- og familiedepartementet og Energidepartementet.

Fra 1. november 2022 gjelder nye og strengere regler for markedsføring av strømavtaler, samt nye krav til opplysninger som forbrukerne skal få på strømfakturaen. Endringene skal gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg i strømmarkedet.

Olje- og energidepartementet og Barne- og familiedepartementet sendte 3. november 2023 på høring forslag til lov- og forskriftsendringer for et mer forbrukervennlig strømmarked. Formålet med endringene er å legge til rette for et mer velfungerende og forbrukervennlig strømmarked, ved å redusere informasjonsskjevheten forbrukerne opplever. Høringsfrist: 3. januar 2024.

Styrke sanksjonsmulighetene overfor strømleverandørene

Ansvar: Energidepartementet.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet vurdert behov for ytterligere sanksjonsmuligheter for å sikre et velfungerende og effektivt sluttbrukermarked. Rapporten ble levert 9. juni. RME foreslår å styrke reaksjons- og sanksjonsmulighetene overfor strømleverandørene, samt stille strengere krav til å få konsesjon.

Ansvar: Energidepartementet

Fra 1. desember 2022 ble det innført en midlertidig endring i prising av leveringspliktige kraftleveranser. Formålet er å legge til rette for at forbrukere med betalingsproblemer som er på leveringspliktig kraftleveranse, ikke blir sittende med høyere regninger enn nødvendig i en periode med høye strømpriser. Endringen gjaldt i første omgang frem til 1. juli 2023, men er forlenget frem til 1. januar 2024.