Økt vekt på forebygging i forslag til endringer av hundeloven

Regjeringens forslag til endringer av hundeloven er i dag sendt til Stortinget. Det er lagt vekt på bedre forebygging av uønskede hendelser og større forutsigbarhet for både hundeholderne og allmennheten.

Stortinget ba i juni 2017 regjeringen om en gjennomgang av hundeloven. I arbeidet med forslag til endringer, har Landbruks- og matdepartementet fått over 400 høringsinnspill.

– Hundehold berører en stor del av Norges befolkning, og skaper stort engasjement. I den proposisjonen vi nå legger fram for Stortinget, har vi lagt vekt på å balansere ulike hensyn, stille tydelige krav til forsvarlig hundehold og gi politiet større muligheter til å forebygge uønskede hendelser, sier landbruks- og matministeren.

Her er noen av de viktigste elementene i endringsforslaget

  • Det stilles krav til hundeholderens kompetanse og aktsomhet
  • Politiet kan gi tvangsmulkt og overtredelsesgebyr hvis hundeholder ikke følger loven
  • Det er utarbeidet flere definisjoner og objektive kriterier som vil gjøre politiets valg av virkemiddel lettere
  • Ved en uønsket hendelse skal hunden undersøkes av veterinær som skal vurdere om helsemessige forhold ved hunden har medvirket til hendelsen
  • Båndtvangsbestemmelsene videreføres og håndhevingen styrkes
  • Bestemmelsene om bruk av nødverge opprettholdes. Men det tydeliggjøres når man kan gjøre inngrep mot en hund som angriper mennesker, husdyr, tamrein, hjortevilt eller andre hunder
  • Bestemmelsene om hundeholderens dekning av kostnader ved forvaring av hunden er justert
  • Hundeholderens klageadgang styrkes
  • Forbudet mot angreps- og bitetrening med hund videreføres. Det skal lages en forskrift der vilkår for unntak skal reguleres

Mer om hundeeiers ansvar og politiets rolle

Hundeholderen sitter med nøkkelen til å forebygge uønskede hendelser, i form av bitt og angrep mot mennesker og dyr. Vi har fått mer kunnskap om hunders adferd, og hunder brukes på stadig nye områder. Derfor er det viktig at hundeholderen har nødvendig kompetanse som er tilpasset det hundeholdet vedkommende faktisk har. Det stilles imidlertid ikke krav om «hundesertifikat».

Regjeringen vil at politiet skal få nye virkemidler i form av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Det legges også til rette for mer nyansert bruk av strafferammen i form av bøter. Ved å bruke slike virkemidler mot problematiske hundehold på et tidlig tidspunkt, kan uønskede hendelser forebygges.

Det er laget tydeligere definisjoner av viktige begreper, blant annet av «skade». Dette gir mer objektive kriterier for politiet når de skal håndheve loven.

Det foreslås et krav om at hunden skal undersøkes av veterinær for å vurdere om det er helsemessige forhold ved hunden som har medvirket til den uønskede hendelsen. For eksempel vil skade på tenner som medfører smerte, kunne føre til avverge-reaksjoner. Hvis skaden kan behandles slik at smerten forsvinner, vil den ikke lenger bidra til økt risiko for fremtidig uønsket atferd.

Politiet kan, ifølge forslaget, gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvor mye av kostnadene hundeholder skal dekke når en hund tas i forvaring. Dette vil særlig ha betydning ved lang saksbehandlingstid av klager på vedtak.

Det er gjort en konkret avgrensning av den andelen av kostnadene hundeholderen skal dekke dersom politiets vedtak blir kjent ugyldig i retten. Ved å begrense hundeholderens kostnader, vil klageadgangen oppleves mer reell.

Mer om båndtvang

Reglene om båndtvang videreføres. Kommunenes forskriftshjemler opprettholdes og håndhevingen av båndtvang styrkes. Det åpnes for at andre offentlige myndigheter kan gis myndighet til å benytte overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelsene for båndtvang.

Hund.
I Regjeringens forslag til endringer av hundeloven er det lagt vekt på bedre forebygging av uønskede hendelser og større forutsigbarhet for både hundeholderne og allmennheten. Foto: Colourbox