Olje- og energiministerens innlegg på pressekonferansen til Energikommisjonen

Olje- og energiminister Terje Aasland holdt dette innlegget etter at han mottok Energikommisjonens rapport 1. februar 2023.

Lars Sørgard overleverer Energikommisjonens rapport til olje- og energiminister Terje Aasland.
Olje- og energiminister Terje Aasland (t.h) sier Energikommisjonens rapport peker på flere tiltak regjeringen allerede er i gang med. Foto: Jo Henrik Jarstø / OED

Sjekket mot fremføring.

Kjære alle sammen.

Aller først vil jeg si tusen takk til Energikommisjonen for et stort arbeid.

Regjeringen varslet allerede høsten 2021 at vi ville sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon i Norge, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.

Denne høsten hadde vi bak oss en periode med høye - og stigende - kraftpriser, særlig sør i landet. Samtidig ønsket vi at elektrisitet skulle gi et konkurransefortrinn for både ny og eksisterende grønn industri. I tillegg vet vi at fornybar elektrisitet er selve nøkkelen til å lykkes med de forpliktende internasjonale avtalene om å redusere klimagassutslippene.

Mye har skjedd i verden i de snart 16 månedene siden regjeringen tiltrådte. For snart ett år siden ble Ukraina invadert, noe som naturlig nok har preget regjeringens hverdag.

Omtrent samtidig ble Energikommisjonen oppnevnt. Kommisjonen har jobbet i en tid der energimarkedene har vært turbulente, med krig i Europa. Strømprisene skulle vise seg å stige langt ut over det nivået vi så da regjeringsplattformen ble skrevet.

Jeg er glad for at Energikommisjonen har hatt som oppgave å rette blikket mot den langsiktige utviklingen. Energimarkedene i Europa er i endring – også uavhengig av krigen - og det påvirker oss. Vi trenger gode strategier for framtida.

Jeg merker meg at kommisjonen har tatt en bred inngang til oppgaven. Det forsto jeg alt tidlig sist høst da jeg hadde første møte med Lars Sørgard. Han sa allerede da at «vi må gjøre alt».

Kommisjonen er klar i budskapet når den peker på behovet for «alt» i utgangspunktet; mer nett, mer energieffektivisering og mer kraftproduksjon. Dette underbygger det regjeringen allerede er i gang med.

Effektiv og fleksibel energibruk er viktig for å begrense behovet for å ta i bruk nye naturressurser til kraftproduksjon. Men også at kraftutbygging er nødvendig for at vi skal nå viktige samfunnsmål, selv om det i mange saker krever vanskelige avveininger.  

Mange viktige samfunnsinteresser har vært representert i Energikommisjonen. Og jeg er glad for at den var så bredt sammensatt og at den har ulike interesser som har møttes i nettopp diskusjonene i Energikommisjonen. Derfor er det vel verdt å lytte til rådene som kommer.

Energikommisjonen er tydelig på at mer kraft, mer nett og mer effektiv energibruk er løsningen på de langsiktige utfordringene vi står overfor i norsk kraftforsyning. Det er jeg helt enig i.

Jeg liker godt tittelen «Mer av alt – raskere» fordi det underbygger den situasjonen vi faktisk står i.

Vi vil nå jobbe raskt for å vurdere tiltakene kommisjonen har foreslått. Rapporten sendes nå på høring, slik at vi får et best mulig beslutningsgrunnlag for videre oppfølging.

Samtidig vil vi se på om det er noen av de tiltakene kommisjonen foreslår som vi raskt kan sette i gang, uavhengig av høringsprosessen.

Samtidig vil jeg si at regjeringen allerede er godt i gang med flere av de anbefalte tiltakene kommisjonen kommer med – både både når det gjelder forsyningssikkerheten og bedre lokal forankring av vindkraft på land.

Mer kraft, mer nett og bedre utnyttelse av krafta er noe en har tydelig understreket behovet for i lang tid.

Regjeringen varslet nylig at den vil innføre en styringsmekanisme som skal bidra til å sikre forsyningssikkerheten for kraft. Den nye mekanismen som regjeringen har foreslått er et verktøy for å kunne bedre sikre selve juvelen i det norske kraftsystemet, nemlig den regulerbare vannkrafta vår.

I tillegg så er vi i gang med å sikre bedre lokal forankring i saker som gjelder vindkraft på land. Regjeringen har foreslått å innlemme planlegging og bygging av vindkraft i plan- og bygningsloven.

Vi har også foreslått grunnrenteskatt for landbaserte vindkraftanlegg, slik at en større andel av verdiene som skapes ved bruk av våre felles naturressurser skal komme lokalsamfunn, kommunene og felleskapet til gode.

Helt til slutt så vil jeg igjen rette en stor takk til kommisjonen og til kommisjonens leder. Jeg vet det har vært mange brytninger i diskusjonene, og det er bra. Det betyr at det som leveres er understreket med mer kvalitet i det arbeidet dere har gjort - i en urolig verden og innenfor knappe tidsfrister.

Jeg sier tusen hjertelig takk til Energikommisjonen!