Tillegg til statsbudsjettet som følge av flere asylsøkere

Innledning på pressekonferanse i Plenumsalen i Regjeringskvartalet, Oslo, 30. oktober 2015.

Sjekkes mot fremføring

Europa står overfor vår tids største utfordring. I et omfang vi ikke har sett siden 2. verdenskrig legger voksne og barn ut på farlige reiser med håp om å få en bedre fremtid i Europa. Mange er mennesker som har opplevd krig og oppholdt seg i urolige områder i flere år. De har mistet håpet om en løsning, når verdenssamfunnet ikke løser konflikter og kriser oppstår det raskt motløshet og store folkevandringer.

Norge berøres av migrasjonsstrømmene. Vi opplever nå en rekordstor tilstrømning av mennesker som søker beskyttelse. Særlig kommer det mange fra Syria, Afghanistan og Eritrea. Et bekymringsverdig høyt antall av de som kommer er barn under 15 år som reiser alene.  

Det er ingen tvil om at Norge skal bidra. Men vi må bare erkjenne at situasjonen vi står i er utfordrende og vil kreve mye av oss, både praktisk og økonomisk. Praktisk står politi- og utlendingsmyndigheter nå midt i en krevende oppbygging. Senere vil kommunenes integrasjonsapparat bli stilt overfor store oppgaver.

For Norge faller flyktningkrisen sammen med andre store utfordringer knyttet til fall i oljeprisen, økt ledighet og økende omstillingsbehov. NAVs ferske hovedtall om arbeidsmarkedet viser en kraftig økning i arbeidsledigheten siste måned, og at det nå er 11 prosent flere ledige enn på samme tid i fjor. Det er derfor regjeringen har lagt fram et budsjettforslag for 2016 med sterk satsing på arbeid, aktivitet og omstilling. Disse hovedprioriteringene fra regjeringen ligger fast. Vi vil ikke mestre de langsiktige integreringsutfordringene hvis vi ikke klarer vårt eget lands økonomiske omstilling eller hvis store flyktninggrupper står uten jobb og med lav arbeidsdeltagelse. Derfor har vi når vi har revidert budsjettet og lagt frem tilleggsproposisjonen, lagt stor vekt på å beholde hovedgrepene i budsjettet.

Hvordan utviklingen blir i 2016 er fortsatt svært usikkert. I arbeidet med dette tilleggsnummeret har vi brukt ferske prognoser og anbefalinger fra Beregningsutvalget for utlendingsforvaltningen. Dette er det sikreste vi har å forholde oss til. Beregningsutvalget har anbefalt at budsjettet baseres på 33.000 ankomster i 2015 og 33.000 i 2016. Den anbefalingen følger vi. La meg være helt klar på en ting: Vi kommer til å måtte justere kartet etter terrenget. Det eneste vi er helt sikre på er at 33.000 ikke blir tallet til slutt. Vi må forberede oss på å styre gjennom en periode som er mer uforutsigbar og som for mange vil oppleves som usikker. Det skal vi ta på alvor, og jeg er veldig glad for de signaler som nå kommer fra partier på Stortinget med ønske om brede politiske løsninger. Det blir viktig. Dette er en av de største utfordringene vi har stått overfor på lang, lang tid.     

Tilleggsnummeret handler om å håndtere og finansiere en rekke tiltak som er knyttet til asyltilstrømningen. Vi har beregnet utgiftsøkningene for 2016 til 9,5 milliarder kroner. Det kommer i tillegg til de bevilgningene som allerede ligger i statsbudsjettet knyttet til utlendingsfeltet.

Men regjeringen tenker større enn bare å tilpasse dette inn i et budsjett. Vi skal møte utfordringene langs 4 hovedlinjer.

  • Omdisponeringer økonomisk for å dekke utgiftene og bygge opp et godt nok mottaksapparat og en fungerende behandlingskjede.
  • Innstramninger på kort sikt for både å ha rom til kapasitetsøkningene, og for ikke å komme i utakt med ytelser i land rundt oss.
  • Vi må også tenke langsiktig: Arbeide for endringer i tillatelser, oppholdsgrunnlag, som familiegjenforeningsspørsmål og spørsmål om mer midlertidighet i de tillatelser som gis.
  • Omlegginger og forsterkninger i integreringsarbeidet. Vi må få til raskere og bedre integrering. Vi annonserer nye forslag og legger frem en stortingsmelding om integrering parallelt med revidert nasjonalbudsjett til våren.

Finansministeren vil gi en helhetlig presentasjon av innholdet i tilleggsnummeret.

Vi har hatt to hovedperspektiver med oss når vi har jobbet med hvordan få plass til 9,5 milliard kroner i det budsjettet vi allerede har lagt frem.

  1. Opprettholde tiltak for arbeid, aktivitet og omstilling.
  2. Inndekningen skjer gjennom tiltak som ikke skaper konflikt mellom flyktninger og andre grupper i Norge. Det ville økt aggresjonsnivået mot flyktningene og skapt en debatt som vi ikke ønsker å ha.

Å omdisponere 4,2 milliarder innenfor bistandsbudsjettet er krevende, men gjennomførbart. Både i Norge og i andre land er det lang og akseptert praksis for at deler av bistandsbudsjettet går til flyktningerettede tiltak i eget land. Med de ankomstene vi nå ser er det nødvendig og naturlig at vi holder fast ved denne praksisen på samme måte som land rundt oss holder fast på denne praksisen. Når asylsøkerne har kommet til landet vårt må vi ivareta dem her. Dette er også bistand. Når det er sagt er det ikke vanskelig å forstå at konsekvensene for andre deler av bistandsbudsjettet vil oppleves smertefullt. Da vil jeg gjerne minne om at Norge fortsatt er i verdenstoppen både i andel av BNI og i andel i bistand per innbygger.

For å beskytte viktige tiltak innenfor langsiktig bistand som utdanning og helse, og for å skjerme humanitær bistand har vi valgt å øke bistandsrammen for 2016 i tilleggsnummeret med 1,2 milliarder til totalt 34,8 milliarder kroner. 

På lang sikt legger vi opp til noen større føringer.

Det er grunn til å  tro at Norges velferdsnivå, regelverk og praksis på utlendingsfeltet påvirker hvor mange som velger å komme til Norge når de leter etter et land å søke asyl i. For å klare det som er målsettingen med asylpolitikken – å gi beskyttelse til de som er på flukt fra krig og umenneskelig behandling - må vi fokusere på innsatsen. Vi kan ikke hjelpe alle. Men vi skal hjelpe mange.

Derfor innfører vi innstrammingsgrep for å klare å håndtere asyltilstrømningen fremover.

Det viktigste grepet er de felles europeiske grepene. En felles europeisk respons på migrasjonskrisen er avgjørende viktig. Vi har derfor vedtatt at regjeringen skal delta i EUs relokaliseringsmekanisme, og vi er innstilt på å ta imot 1500 asylsøkere fra Italia og Hellas fordelt over to år. Denne mekanismen er viktig å få til for at registreringen skal skje i ankomstlandene og at kontrollen med Schengens yttergrense gjenopprettes. Norge tar forholdsmessig større andel kvoteflyktninger enn de fleste europeiske land, og det har vi tatt hensyn til når vi har vurdert vårt bidrag til EUs siste relokaliseringsmekanisme.

Vi varsler også en egen integreringsmelding våren 2016. Blant tiltakene som vil ligge i den meldingen er:

  • Opprettelse av integreringsmottak for personer med vedtak om opphold skal utredes. Vi skal se på vilkårene for midlertidig arbeidstillatelse og innrettingen av introduksjonsordningen vurderes. Formålene skal være raskere overgang til arbeid og utdanning, og bidra til økt bosetting.
  • Mer bruk av kompetansekartlegging for flyktninger.
  • Tettere samarbeid med frivillig sektor og partene i arbeidslivet for å skape mer effektivt integreringsarbeid.
  • Andre insentivstrukturer i norskopplæringen.

Integrering handler om å sikre gode løsninger for de mange enkeltmenneskene som trenger vår beskyttelse. Barn, ungdommer og voksne som skal ivaretas, inkluderes og settes i stand til å bidra til det norske samfunnet på en god måte. Men de skal også kunne returenes hvis det innen rimelig tid blir en annen situasjon i deres hjemland. Lykkes vi godt med dette, mener jeg også vi kan lykkes godt med å løse migrasjonsutfordringene.

Rundt omkring i landet vårt er det mange mennesker som jobber hver eneste dag med å få dette til å fungere. Det kommer ikke til å gå knirkefritt, men det står ikke på innsatsviljen hos politiet, utlendingsforvaltningen, kommunene, registreringssystemene. Det gjøres en kraftinnsats for og håndterte en situasjon som er langt større enn en situasjon Norge har vært i når det gjelder ankomst av flyktninger tidligere. 

Da gir jeg ordet til Siv, som vil redegjøre nærmere for budsjettforslaget.