Regjeringen foreslår tiltak for å ta imot ukrainske flyktninger

– Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å sikre at kommunene er rustet til å ta imot ukrainere som får midlertidig beskyttelse i Norge. Ukrainere som flykter fra krig og søker trygg havn hos oss, skal få det. Vi skal legge til rette for at de skal leve gode liv i det norske samfunn. Det vil kreve mye av kommunene, arbeidslivet, frivilligheten og av oss alle, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Norske kommuner er anmodet om å ta imot 35.000 flyktninger i 2022, det er syv ganger flere enn antallet som blir bosatt i norske kommuner i et normalår.

– Norge har gitt midlertid kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger. Det betyr at de skal reise hjem til sitt eget land når det blir mulig, men de skal ha det trygt og bli inkludert i vårt fellesskap mens de er her. Barna skal gå på skole og i barnehage, studenter skal kunne fortsette studier på norske læresteder så langt det er mulig.  Voksne skal raskest mulig ut i arbeid og aktivitet i samfunnet, sier Støre.  

Ser på ordninger for å ta imot flyktningene

For at kommunene skal kunne ta imot det store antallet flyktninger som kommer på kort tid, vil regjeringen vurdere å gjøre endringer og tilpasninger i lover og regler.

– Det vil bli krevende for kommunene å tilby tjenester til flyktningene som oppfyller alle deres lovfestede rettigheter og ulike regelverk slik det ser ut i dag. For å lykkes med både mottak og integrering, må vi dimensjonere mange ordninger og tjenester annerledes enn vi så for oss før krigen brøt ut. Det vil blant annet gjelde tilbud om boliger, skole- og barnehagetilbud og helse- og omsorgstjenester. Derfor vil regjeringen se på nødvendige tilpasninger i regelverket for at det skal være praktisk mulig for kommunene å ta imot mange flyktninger på så kort tid, og samtidig kunne gi dem gode tilbud, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

– Vi planlegger å ta imot flere flyktninger enn vi noensinne har gjort. Vi vil foreslå for Stortinget å gi økonomisk støtte til kommunene som tar imot, bosetter og tilrettelegger for flyktningene som ankommer Norge. Vi vil også øke tilskudd til frivillige som bidrar til inkludering og integrering av ukrainske flyktninger, sier Mjøs Persen.

Alle departementene ser nå på behovet for justeringer i sine regelverk, og Justis- og beredskapsdepartementet vil etter planen sende ut en felles høring i begynnelsen av april.

Neste fredag vil Finansdepartementet fremme en felles budsjettproposisjon for Stortinget med forslag til bevilgninger som gjør det mulig å ta imot så mange flyktninger på kort tid.

– I dag er det i Kongen i statsråd besluttet at utgiftene kan økes med inntil 5 milliarder kroner til å anskaffe flere mottaksplasser. Det skal sikre at vi har beredskap for den voksende flyktningkrisen. Nå er det viktig at ukrainerne som kommer til Norge registrerer seg. Dette er nødvendig for å få tilgang til arbeidsmarkedet, skolegang for barn, d-nummer og tilgang til offentlige tjenester. Når flyktningene er registrert, kan Utlendingsdirektoratet behandle søknaden. UDI effektiviserer nå saksbehandlingen ved å fatte vedtak med en automatisert løsning. Det betyr at saksflyten går raskere. Jeg er glad vi kan bruke teknologi til å lette belastningen på utlendingsforvaltningen og forhåpentligvis forkorte ventetiden for mange, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.