Regjeringen satser på FNs fredsbevarende operasjoner

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide hadde dette innlegget på trykk i Dagbladet 13. oktober 2016.

Dagbladet hevder 5. oktober at regjeringen avlyser økt FN-innsats og legger ned Norges videre bidrag i Mali. Det er synd at Dagbladet ikke tar seg tid til å sjekke fakta i saken, og jeg merker meg at Arbeiderpartiet, representert ved Ingrid Aune, følger opp i samme stil.

Norge har i dag omkring 100 militære i FN-tjeneste fordelt på tre operasjoner; MINUSMA i Mali, UNMISS i Sør-Sudan og UNTSO i Midtøsten. Dette betyr at den norske militære FN-innsatsen per i dag er jevnstor med våre militære bidrag til NATOs utenlands- og koalisjonsoperasjoner. Siden 2000 har til sammen om lag 1450 militært personell tjenestegjort for Norge i FNs fredsbevarende operasjoner.

Regjeringen har styrket Norges deltakelse i FN-operasjonen i Mali. Først ved at Norge var med på å etablere FNs første moderne etterretningsenhet. Dernest ved at vi sendte ett av Norges fire Hercules transportfly til denne operasjonen fra januar i år. Det har hele tiden vært klart kommunisert at flyet skulle hjem i november etter en forlenget deployering.

Flyet har så langt fløyet 750 flytimer, transportert 13000 FN-personell og 500 tonn last. Noe av det viktigste personellet vårt har bidratt med er å redde liv gjennom rask transport i kritiske medisinske situasjoner. For å sikre at MINUSMA kunne fortsette å ha denne kritiske kapasiteten, tok regjeringen initiativ til å få på plass en serie av erstattere som sørger for militære transportfly i Mali helt frem til 2018. Det Dagbladet fremstiller som en utleieordning av den norske leiren, er i realiteten en norsk-initiert flernasjonal rotasjonsordning for militære transportfly der vår leir vil være navet. For FN betyr ordningen en forutsigbar og kostnadseffektiv leveranse av en svært etterspurt militær ressurs. Sjefen for FNs fredsoperasjoner fremhevet nylig på en stor FN-konferanse rotasjonsordningen som en løsning som bør danne modell for andre FN-operasjoner.

Så mens Dagbladet og Aune påstår at Norge ikke stiller opp for FN, er realiteten tvert imot at FN selv fremhever norske FN-bidrag som et eksempel til etterfølgelse for andre.

Norge signaliserte høsten 2015 til FN at vi ville vurdere å tilby FN et ingeniørbidrag i 2017. Siden den gang har betingelsene endret seg. Det har vært nødvendig å se bidraget i sammenheng med Forsvarets samlede nasjonale og internasjonale forpliktelser i 2017.

Det betyr selvsagt ikke at regjeringen "avlyser FN-innsats" eller legger ned innsatsen i FN-operasjonen i Mali. Vi vil opprettholde vårt engasjement i MINUSMA ved å videreføre driften av den norske FN-leiren og delta med personell i etterretningsenheten og stabsoffiserer til hovedkvarteret. I tillegg opprettholdes bidragene til UNMISS og UNTSO. Samlet militært FN-bidrag vil da være på omlag samme nivå som det var før deployeringen av transportflyet til Mali.

Det er feil når Dagbladet og Aune hevder at dette er et lavt nivå sammenliknet med tidligere år. Regjeringens militære bidrag til FN-operasjoner er på samme nivå som det den rødgrønne regjeringen leverte gjennom sine åtte år i regjering. Regjeringen vil alltid vurdere ytterligere militære bidrag både til FN og andre operasjoner når det internasjonale samfunnet ber oss om hjelp til å sikre internasjonal fred og sikkerhet.