Regjeringen vil skjerpe kravene til bruk av lærlinger i offentlige oppdrag

Staten kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året, og har dermed stor innkjøpsmakt.  

– Det er attraktivt å velge yrkesfag, og med regjeringas innsats for å få flere ut i lære vil det bli enda mer attraktivt. Ett av virkemidlene vi har for å sikre flere læreplasser, er å stille krav til bedriftene som jobber for det offentlige, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). 

Regjeringen foreslår nå å skjerpe plikten til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, den såkalte lærlingklausulen. Det skal gi bedriftene et større insentiv til å ta inn lærlinger, og vil være en fordel for de som allerede er gode på dette.

– Norge trenger flere fagarbeidere og vi vet at sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring med fagbrev er større når du får læreplass. Arbeids- og næringslivet gjør en kjempeinnsats for å sikre framtidens kompetanse, men potensialet er enda større, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Det ble inngått 25 000 nye lærekontrakter i 2021–2022.Det er et historisk høyt tall. Likevel viser Utdanningsdirektoratets statistikk at om lag 80 prosent av søkerne får læreplass.

Regjeringen foreslår:

• Å innføre et krav om at minst ti prosent og alltid minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling, når det er et særlig behov for læreplasser i lærefaget.
• Å spesifisere at det er et «særlig behov for læreplasser» hvis det er klart flere søkere til læreplass til et lærefag enn antall inngåtte kontrakter.

Krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter ble innført i 2017, og dagens minstekrav er at én lærling deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten. Kravet gjelder i bransjer hvor departementet i forskrift har definert at det er særlig behov for læreplasser.

Klausulen slik den er i dag har hatt effekt, men fungerer ikke godt nok, viser en rapport fra Oslo Economics. Kravet til lærlinger kan nemlig oppfylles ved at bedrifter ansetter en lærling, men at lærlingen i liten grad får være med på arbeidsplassen og gjenbrukes i ulike kontrakter uten å delta i arbeidet.

– Med de nye reglene vil vi tydeliggjøre at kravet til bruk av lærling ikke kan løses ved at en lærling kun er innom en kort tid i oppdraget, sier Brenna.

Vil ha innspill

– Endringene vi nå foreslår er et viktig steg i regjeringens arbeid med å utvikle en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser, sier Vestre.

Forslagene til endringer i forskriften om lærlingklausuler sendes nå på høring og regjeringen mener det er viktig at endringene er godt forankret både hos arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonen.

– Vi vil bruke høringen aktivt til å samle innspill og ha dialog med partene i arbeidslivet om hvordan en ny lærlingklausul kan være gjennomførbar i praksis, samtidig som den ivaretar målet om å sikre enda flere læreplasser, sier Brenna.

Mer om forslaget til endringer:

• Hovedgrepet er å innføre et krav om at minst ti prosent og alltid minst en person av dem som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling, når det er et særlig behov for læreplasser i lærefaget.
• Forskriften skiller ikke i dag på store og små oppdrag. Regjeringens forslag innebærer at kravene til bruk av lærlinger avhenger av oppdragets størrelse. I de store oppdragene vil dette føre til at kravene til bruk av lærlinger blir mer omfattende.
• Det er i dag vanskelig for oppdragsgivere å vurdere hvilke bransjer som har et særlig behov, og dermed når de må ha med lærlinger. Det fører det uklarheter og merarbeid. Departementet ønsker å endre forskriften slik at et er tydeligere hva som ligger i vilkåret «særlig behov» for læreplasser.