Regjeringens prioriteringer for FoU på norsk sokkel

Tale av olje- og energiminister Terje Søviknes under DEMO 2000-konferansen, som ble arrangert av Forskningsrådet 15. februar 2018.

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen,

Jeg er glad for å se mange kjente ansikter her i dag, men også noen nye.

Jeg vil starte med et kjent budskap, nemlig de tre pilarene i regjeringens petroleumspolitikk.

For det første, stabile og forutsigbare rammevilkår for hele virksomheten. For det andre, en offensiv tildeling av leteareal. Og for det tredje, en målrettet satsing på forskning og teknologiutvikling.

Dette har vært avgjørende for den suksesshistorien som norsk oljevirksomhet har vært i mer enn 50 år. Dersom vi skal oppnå den samme suksessen også i tiden som kommer, vil det være avgjørende at vi holder fast ved disse pilarene.

Derfor er jeg glad for å dele hvilke prioriteringer regjeringen har på dette området med dere her på DEMO 2000-konferansen.

Før jeg kommer så langt, er det imidlertid naturlig å ta en fot i bakken. Hvordan er stoda på norsk sokkel?

For et par uker siden hadde jeg gleden av å dele ut hedersprisen Gullkronen til tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, for hennes rolle i å utforme det rammeverket som gjelder på norsk sokkel i dag. For å sikre den politiske balansen, passer det kanskje å sitere en annen tidligere statsminister, nemlig Kåre Willoch, for å beskrive situasjonen på norsk sokkel nå: "Nu går alt så meget bedre"!

Vi begynner etter hvert å se mange tegn nettopp til bedring i sektoren.

Selv om det fremdeles er krevende i enkelte segmenter, kan vi likevel nå slå fast at det verste i nedturen er bak oss.

I fjor mottok vi ikke mindre enn ti utbyggingsplaner for norsk sokkel.

Syv ble innlevert bare i desember, da det var tilløp til kø av selskaper utenfor mitt kontor.

Samlede investeringer fra disse prosjektene er anslått til 124 milliarder kroner, og de vil medføre nesten 110 000 årsverk i Norge fremover. Det er gledelig å se at norske leverandører gjør det skarpt i konkurransen om kontraktene.

Vi får neppe det samme rushet av PUD-innleveringer i år, men jeg venter likevel å motta flere planer på mitt bord i løpet av året. Dette er med på å skape aktivitet og arbeidsplasser i næringen, men også betydelige ringvirkninger i andre sektorer.

De lysere utsiktene ble bekreftet i konjunkturrapporten for 2018 som Norsk Industri nylig la frem. Industrien forventer fire til fem prosent vekst i omsetningen, og én til to prosent økt sysselsetting i år.

Disse forventningene er et resultat av det gode arbeidet som er gjort over tid i olje- og gassnæringen. Når nye utbygginger er anslått å være lønnsomme også ved oljepriser langt lavere enn i dag, viser det tydelig hvordan operatører og leverandører har jobbet sammen for å redusere kostnader og bli mer effektive.

Denne nedturen har bidratt til nytenkning og nye samarbeidsformer. Kast aldri bort en god krise, er det noen som sier.  Ved at alle berørte aktører har vært tvunget til å tenke nytt, har i alle fall noe godt kommet ut av den.

Det lover godt for konkurransedyktigheten til norsk leverandørindustri og norsk sokkel på lang sikt.

For: et vesentlig stikkord i denne sammenheng er kontinuerlig forbedring.

Et utvalg ledet av Walter Qvam har nettopp utarbeidet en rapport som peker på hva som skal til for at forbedringsarbeidet skal gi varige effekter. Jeg vil gi honnør til den dugnaden ulike deler av næringen og fagbevegelsen i fellesskap har gjort med Konkraft-rapporten.

Rapporten viser at potensialet for videreutvikling fortsatt er stort. Gjennom digitalisering av virksomheten vil det oppstå mange nye muligheter.

Digitalisering vil bety omstilling og krav til ny kompetanse. En vellykket digitalisering på norsk sokkel krever aktiv deltakelse og samarbeid mellom akademia, oljeselskaper, leverandører, teknologiselskaper og nyoppstartede selskaper.

Samtidig - når vi snakker mye om digitalisering må vi huske på at dette selvsagt ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for oppnå mer effektiv, sikker og lønnsom drift. Rett og slett et bidrag til å gjøre det man allerede gjør, enda bedre og enda smartere.

Målet med forskning og utvikling innen petroleumssektoren står fast: den skal bidra til en effektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske petroleumsressursene.

Det å utvikle og ta i bruk ny teknologi må være en sentral del av svaret på hvordan man skal få til dette. 

OG21-strategien legger rammene for hvordan vi i departementet arbeider med disse spørsmålene. Og programmene som vi har ansvar for – DEMO 2000 og Petromaks2 – lener seg i stor grad på OG21s prioriteringer.

I den nedturen som næringen har opplevd, har vi aktivt tatt i bruk de virkemidlene vi rår over. Som en del av tiltakspakkene i budsjettene for 2016 og 2017, ble DEMO 2000-programmet kraftig styrket. Det vet jeg det er mange her i salen som var glade for.

Menons evaluering av programmet dokumenterte da også at det har fungert svært godt og etter formålet.

DEMO 2000-midlene har høy utløsende effekt. Det vil si at de bidrar til at prosjekter som ellers ikke kunne ha blitt gjennomført, blir det. Programmet fører til demonstrasjon av et stort antall teknologier som øker selskapenes konkurranseevne, og bidrar til å styrke samarbeidet i bransjen.

Når jeg reiser rundt omkring i landet og møter bedrifter, ser jeg også med jevne mellomrom hvordan midlene kommer til nytte.

Det er inspirerende å se alle de teknologiske nyvinningene som norske gründere arbeider med, og betryggende å høre at de virkemidlene som myndighetene tilbyr, er godt tilpasset til de behovene som næringen har.

Senest forrige uke besøkte jeg Fishbones i Stavanger og fikk se på deres teknologi for økt utvinning. Folkene i Fishbones ga tydelig uttrykk for at myndighetenes støtte har vært viktig for utviklingen av konseptet.

Og tidligere i år besøkte jeg Fuglesangs Subsea på Alnabru. Der demonstrerte selskapet sin autonome undervannspumpe Omnirise minibooster, som har resultert i både anerkjennelse og kontrakter internasjonalt.

Og Fuglesangs er altså en av mange bedrifter som har mottatt støtte fra DEMO 2000 til å demonstrere og pilotere sin teknologi de siste årene.

Selv om regjeringen har bevilget ekstraordinære midler til dette formålet i flere budsjetter, kommer ikke pengene til anvendelse av seg selv. Derfor er det på sin plass å skryte litt av den jobben Forskningsrådet har gjort med disse midlene. Tiltakspakken traff godt, og dere har klart å mobilisere leverandørindustrien til å bruke mulighetene som lå i den.

Det er ikke vanskelig å se for seg at det kan være vanskelig å håndtere en slik økning i bevilgningene på kort tid, samtidig som man skal bevare kvaliteten på programmet. Det har ikke vært et problem her, og det forteller meg at Forskningsrådet har gjort en god jobb.

Når tiltakspakkene har fungert såpass godt, hvorfor kan man ikke da videreføre dem? 

Jeg har ingen problemer med å forstå at man i sektoren alltid kan ønske seg større bevilgninger, men tiltakspakker er og må være midlertidige i sin natur.

Når det går bedre i norsk økonomi, ikke minst takket være at det går bedre i olje- og gassnæringen, er det ikke lenger behov for ekstraordinære tiltak.

Likevel, det kan ikke være tvil om at denne regjeringen prioriterer petroleumsforskingen. Det har vi bevist helt siden 2013, og bevilgningene i budsjettet som er vedtatt for 2018 er på et høyt nivå historisk sett.

Det vil altså være betydelige midler tilgjengelig gjennom DEMO 2000 også i år.

Det er bare å merke seg datoen 10. oktober først som sist. Da er nemlig det søknadsfrist for en utlysning med en ramme på 50 millioner kroner.

Oppfordringen til næringen er klar: kom med de gode prosjektene og søk!

La meg også minne om at petroleumsforskningen også nyter godt av at andre områder er styrket. Det gjelder for eksempel regjeringens økte bevilgninger til forskningsinfrastruktur, IKT og ikke minst digitalisering, som vi allerede har vært innom.

Petroleumsforskningen eksisterer heller ikke uavhengig av andre sektorer, men inngår som en integrert del av regjeringens satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Derfor var det helt naturlig at jeg som olje- og energiminister deltok på toppmøtet om forskning og høyere utdanning som statsministeren arrangerte tidligere denne måneden.

Møtet ga nyttige innspill fra akademia, samfunns- og næringsliv til arbeidet med den reviderte langtidsplanen for forskning som kommer til høsten.

Hav er et eget prioriteringsområde i langtidsplanen, og vi har også lagt frem en havstrategi som samler regjeringens politikk for havnæringene i ett dokument.

Vi har en lang tradisjon i Norge for at våre havnæringer kan utvikle seg side om side, slik at vi både skaper størst mulig verdier og tar vare på miljøverdier.

Forskningen har en viktig rolle å spille i denne sammenheng.

I budsjettet for 2018 ble det også vedtatt at det skal etableres et nytt senter for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren.

Forskningsrådet har fått i oppdrag å etablere senteret, som i tråd med Stortingets vedtak etableres etter modell av Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) der næringen bidrar med finansiering.

Et slikt senter vil styrke innsatsen for utvikling av teknologi for energieffektivisering og lavutslippsløsninger. Det skal ta sikte på lavutslippsløsninger for installasjoner i produksjon utover 2050.

Senterordningen vil virke strukturerende på arbeidet med å utvikle lavutslippsteknologi av internasjonal kvalitet.

Nettopp lave utslipp kommer til å bli stadig viktigere. Jeg snakket i sted om den gode jobben som er gjort med å redusere kostnader og jobbe mer effektivt. Det er helt nødvendig for at vi skal fortsette å ha en lønnsom petroleumsnæring, men det er ikke tilstrekkelig.

I en verden som skal oppfylle målene vi forpliktet oss til i Parisavtalen, må vi også fortsette å redusere klimagassutslipp fra produksjonen på norsk sokkel.

Vi må ha både "low cost" og "low carbon", om du vil.

Her har vi allerede en lederposisjon: utslippene per produsert enhet på sokkelen er i gjennomsnitt vesentlig lavere enn gjennomsnittet ellers i verden. Det kan vi med rette være stolte av, men vi må videre på den veien.

Lavere utslipp står allerede sentralt i petroleumsforskningen, og vil fortsette å gjøre det.

Det kommer ikke til å bli mindre oppmerksomhet om klimaspørsmålet i tiden som kommer. Det kommer til å prege politikken i lang tid fremover.

Petroleumsvirksomheten har også lange perspektiver. Det krever en langsiktig politikk.

Det har vært en suksessfaktor i Norge gjennom tiår. Denne regjeringen har hatt et langsiktig perspektiv, og det vil vi fortsette med i denne stortingsperioden.

I den nye regjeringserklæringen sier vi tydelig at vi skal føre en stabil, langsiktig petroleumspolitikk.

Det betyr også en fortsatt tydelig satsing på forskning og utvikling.

De tre pilarene forblir dermed rammeverket for politikken: stabile og forutsigbare rammevilkår, tildeling av leteareal, og forskning og teknologiutvikling.

Når vi på norsk sokkel skal fortsette å skape store verdier til det beste for hele samfunnet, og samtidig kutte klimagassutslippene fra aktiviteten, er vi helt avhengige av nye ideer og kontinuerlig teknologiutvikling. Det er jeg sikker på at dere kan levere.

Jeg gleder meg til å se hvilke teknologiske nyvinninger næringen kan bidra med fremover.

Til toppen