Riksrevisjonens oppfølgingsrapport om fregattenes operative evne

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Riksrevisjonen mener at fregattvåpenet fortsatt ikke fungerer slik Stortinget har forutsatt. De mener det er svært alvorlig at det fortsatt er vesentlige utfordringer ved fregattenes operative evne.

- Tapet av fregatten KNM Helge Ingstad og stans i innfasingen av NH90 har endret forutsetningene som Stortinget la til grunn i 1998 når de godkjente anskaffelsen. Imidlertid seiler fregattene nå mer enn forutsatt, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

KNM Thor Heyerdahl
KNM Thor Heyerdahl Foto: Sjøforsvaret

Kapasiteten som KNM Helge Ingstad utgjorde er delvis kompensert med utnyttelse av den øvrige fartøystrukturen. Det er videre etablert et nytt prosjekt for å anskaffe maritime helikoptre, så raskt som mulig. Vi vurderer flere alternativer for å forsere anskaffelsesprosessen, og undersøker også midlertidige løsninger.

Riksrevisjonen mener i sin oppfølgingsrapport etter undersøkelsen om fregattenes operative evne fra 2016, at det er svært alvorlig at det fortsatt er vesentlige utfordringer ved fregattenes operative evne. Riksrevisjonen peker på utfordringene med vedlikehold, reservedeler, ammunisjon og personell som i lang tid har vært kjent i Forsvarsdepartementet og i Forsvaret. Forsvarsdepartementet har tatt rapporten fra 2016 alvorlig, og det er iverksatt tiltak gjennom to langtidsproposisjoner, lagt frem av forrige regjering, som er behandlet av Stortinget siden Riksrevisjonens undersøkelse.

- Denne regjeringen har lagt til rette for at fregattene seiler mer enn tidligere forutsatt, til tross for at ett fartøy mangler. Regjeringen har lagt til rette for økt aktivitet og styrket vedlikehold i 2022 som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina, sier forsvarsministeren.

En konsekvens av økt aktivitetsnivået er behov for økt vedlikeholdsnivå for fregattene, og regjeringen foreslår en økning med 88 millioner kroner i 2023. I regjeringens forslag til forsvarsbudsjett ligger det økt vedlikeholdsnivå for fregattene, bemanningsøkning i Sjøforsvaret og flere skoleplasser ved Sjøkrigsskolen. Dette kan øke tilgangen på kvalifiserte offiserer til fregattvåpenet. Videre planlegges det med oppdateringer fra 2024 for å styrke den operative evnen.

- Våre daglige operasjoner i nærområdene utføres tilfredsstillende. I tillegg deltar Norge rutinemessig i NATOs stående maritime grupper og seiler internasjonalt med nære allierte. Vi får gode tilbakemeldinger fra våre allierte, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.