Statsministerens innledning på presentasjonen av forslag til ny etterretningstjenestelov

Statsminister Erna Solbergs innledning på presentasjonen av forslag til ny etteretningstjenestelov, 22. april 2020.

Sjekkes mot framføring

Fredag la vi frem forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.
Da sa jeg at motstandsdyktighet mot hybride trusler og strategisk påvirkning blir viktige fremover. Da trenger vi god etterretning. Regjeringen har i dag lagt frem et forslag til ny etterretningstjenestelov.

E-tjenesten skal bidra til å beskytte vårt samfunn og våre verdier, vårt demokrati og vår rettsstat, mot trusler utenfra.
Vi trenger etterretning for å kunne treffe riktige beslutninger til rett tid i saker som gjelder vår nasjonale sikkerhet, både i forsvarssektoren og i sivil sektor.

Mangel på etterretning kan potensielt få alvorlige konsekvenser.

Det er derfor et problem at E-tjenesten ikke har tilstrekkelig tilgang til å hente inn etterretningsrelevant informasjon i det digitale rom.
For å fylle dette informasjonsgapet, er vi i dag avhengige av å få informasjon fra andre land.
Samarbeid med andre land er viktig for Norge.
Men det er også nødvendig å styrke vår nasjonale etterretningsevne.
Slik at vi i større grad kan stå på egne bein, og treffe beslutninger basert på informasjon som vi selv har hentet inn.
Det er viktig for et fritt og selvstendig land.

I dag er Etterretningstjenestens virksomhet regulert i en kort lov fra 1998.

Det er tre utviklingstrekk som gjør at vi nå har behov for en ny lov.

For det første ser vi et nytt alvor i våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Verden er mer ustabil og usikker enn på lenge.
Vi må følge nøye med på hva som skjer rundt oss.

For det andre har den rettslige utviklingen vært betydelig siden 1998, særlig på områder som personvern og menneskerettigheter.

For det tredje har den teknologiske utviklingen vært stor gjennom disse tjue årene.
Vi er et av verdens mest digitaliserte land. Det medfører nye muligheter, men også nye sårbarheter.
Vi er stadig mer utsatt for spionasje, manipulasjon og angrep i det digitale rom.
Vi må styrke vår evne til å oppdage og motvirke slike trusler.

I lys av disse tre utviklingstrekkene, sendte regjeringen et forslag om ny lov på høring i 2018.
Hovedinntrykket fra høringen er at de fleste ser behovet for den nye loven, og ønsker den velkommen.
Samtidig har flere kommet med kritiske merknader og forslag til forbedringer.

Vi har lyttet til høringsinstansene, og følger opp mange av forslagene de har kommet med. Forsvarsministeren og jeg har også hatt god dialog med partiene på Stortinget om forslaget på ulike stadier i arbeidet. Det har gjort loven bedre.

Jeg ønsker å benytte denne anledningen til å takke høringsinstansene for innsatsen de har lagt ned.

I loven foreslår vi regler om tilrettelagt innhenting – det mange kjenner som digitalt grenseforsvar. Forsvarsministeren vil gå grundigere gjennom de konkrete reglene og hvordan høringen er fulgt opp på dette punktet.

Venstre har på dette punktet tatt dissens, slik de varslet i Granavolden-plattformen.
Det oppfatter jeg som ryddig og udramatisk.
I en lov som dette må legitime interesser og hensyn veies mot hverandre. I den avveiningen kan man lande på ulike svar, og det viser denne dissensen.

Jeg er trygg på at forslaget regjeringen i dag legger frem, er det riktige.

Vi trenger tilrettelagt innhenting for å styrke sikkerheten og beredskapen vår. For meg og for Høyre i regjering har det vært sentralt at vi må kunne beskytte demokratiet vårt mot utenlandske trusler, også de som beveger seg i det digitale rom.

Selv om mye med E-tjenesten må holdes hemmelig, viser vi med denne loven åpenhet om det vi kan være åpne om.

Jeg håper at dette kan bidra til å bygge tillit.

E-tjenesten jobber dag og natt for å trygge det norske samfunnet og de frihetene, rettighetene og verdiene vi setter så høyt. Med denne loven legger vi til rette for dette viktige arbeidet.

Da gir jeg ordet til Kjell Ingolf Ropstad.