Statsministerens innledning på pressekonferanse om styrking av Forsvaret

Kjære alle sammen, velkommen til denne pressekonferansen. Vi har invitert dere hit i dag for å fortelle om viktige satsninger og retninger for det norske forsvaret, i sammenheng med våre allierte i NATO.

Statsminister Jonas Gahr Støre står på scenen i Marmorhallen. Han har bilde av et lokalsamfunn i bakgrunnen.
Statsminister Jonas Gahr Støre 2. mai 2023. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Det vi varsler i dag er at Norge nå legger en plan for å bruke minst 2 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2026.

Det viktige for oss er å kunne kommunisere dette klart og tydelig som en del av oppspillet til NATOs toppmøte i Vilnius i juli.

Forhistorien er jo at alle NATOs medlemmer har siden 2014 hatt som mål å bruke 2 prosent av landets bruttoinntekter på forsvar. En del land har nådd målet, noen ligger over, andre ligger under og noen har ikke hatt en slik plan. Norge er blant de landene.

Det er slik at per innbygger så bruker Norge mest på forsvar etter USA i NATO.

Vi har også et mål om å bruke 20 prosent av budsjettet på forsvar på investeringer, og vi ligger over det, det vil si investeringer og utstyr som er nødvendige.

Men vi er av de landene som til nå ikke har hatt en plan for å nå dette 2-prosentmålet. Det har vi nå.

Det er et bidrag til NATO-alliansens samlede satsning på det kollektive forsvaret, og det er også en del av det vi kaller byrdefordeling.

Som vi har sagt flere hanger, så er det et ‘før’ og et ‘etter’ 24. februar 2022; den første angreps- og erobringskrigen i Europa siden den annen verdenskrig.

Russlands invasjon fører med seg ufattelige lidelser i et annet europeisk naboland til Russland: Ukraina.

Men krigen har også direkte og indirekte konsekvenser for resten av Europa og alliansen.

Russland prøver å tvinge frem et annet Europa og bruker brutal, militær makt.

Derfor så må vi nå stå sammen med våre allierte og også markere at vi har et forsvar for vår tid. Vi står sterkere sammen med alliansen. Atlantisk og europeisk samhold blir nå styrket.

Land etter land gjør nå vurderinger av forsvaret sitt, innretningen og samarbeidet i NATO. NATO har også styrket sine felles planer.

Det er mye bra i det norske forsvaret, men vi har også i vår regjeringstid avdekket mangler, utfordringer, ting vi trenger å gjøre mer av og bedre. Og i et perspektiv av et svensk og finsk NATO-medlemskap, så åpner det seg også grunnlag for å tenke igjennom planleggingen vår på nye måter. Derfor vil denne målsettingen vi nå setter; den vil også være med å bidra til å gi ressurser til å utvikle vårt eget forsvar i tråd med de utfordringene vi har fremover.

Vi har tre stolper for forsvaret av Norge; vårt nasjonale forsvar, bilaterale avtaler, altså avtaler med andre land, i første rekke USA men også land nærmere oss geografisk, og så er det medlemskapet vårt i NATO.

Her ligger vår forsikring. Og med det nye sikkerhetspolitiske landskapet i Europa, så tror jeg at jeg kan si det sånn at forsikringspremien går opp. Og da må vi være med og betale det.

Medlemskapet i NATO er helt avgjørende. Norge er det jeg kaller NATOs øyne og ører i nord.

Vi skal bidra til å være en forutsigbar, gjenkjennelig og langsiktig nabo der oppe i nord i Norskehavet, Barentshavet og Arktis, og det skal vi være sammen med våre allierte og utøve NATO-solidaritet der på en god måte.

Vi har nå en plan for å nå 2 prosent i 2026.

Så vet vi at norsk BNP svinger mer enn andre lands BNP. Det målet vi setter oss nå skal likevel være et godt styringssignal.

Vår økonomi gjør det nok ekstra krevende å styre etter prosentmål enn andre land. Vi ser det samme på bistandsområdet.

For eksempel: Under pandemien i 2020 da BNP falt, så hadde Norge utgifter til forsvarsformål på 2 prosent av BNP. Selv om vi deretter har styrket forsvaret med 11 milliarder kroner, så er andelen av BNP i 2023 likevel kommet godt under 2 prosent. Så det vil vi oppleve fra år til år. Poenget nå er å ha en plan.

Og mitt poeng er at i år med ekstraordinært høye inntekter, så må vi holde fast ved at vi har en kurs, og i år hvor inntektene på olje og gass kan være lave, så kan vi komme til å ligge over, men vi skal fortsatt holde den kursen – det er viktig.

Vi vil ha en langsiktig planlegging og balansert opptrapping, og vi vil derfor legge oss på en trend som tar oss til 2 prosent.

Så i sum så styrker vi nå Norges forsvarsevne, vi gjør det i samarbeid med våre allierte, og vi styrker også alliansen som vi er en del av.

Og da gir jeg ordet til finansministeren.