Statsministerens innlegg om støtte til Ukraina

EU, mange EU-land og land i Europa tar nå nye skritt for å yte hjelp til Ukraina og sørge for at invasjonen av Ukraina får konsekvenser for Russland, for russisk lederskap som må holdes ansvarlig og for russisk økonomi.

Norges holdning er klar: Vi skal stille opp for Ukraina og vi slutter oss til de sanksjonene som er vedtatt i EU rettet mot Russland.    

Befolkningen i Ukraina lider. FN anslår at over 350.000 ukrainere er på flukt ut av landet. Tar man med de internt fordrevne, er det kanskje millioner av ukrainere som er på bevegelse bort fra sine hjem på grunn av krigen.

Vi må møte dette kraftfullt. Derfor har regjeringen besluttet å sette av inntil to milliarder kroner for å avhjelpe den humanitære situasjonen og hjelpe mennesker på flukt. Dette vil utenriksministeren komme tilbake til.

Regjeringen har i dag også besluttet å fryse investeringene til Staten Pensjonsfond – Utland i Russland og starte prosessen med at fondet trekker seg ut av Russland. Finansministeren vil si mer om dette.

Regjeringen har også besluttet å gi militært utstyr til de som nå forsvarer Ukraina.

Det er lang tradisjon i Norge for å ikke eksportere forsvarsmateriell til land i krig. Siden Stortingets vedtak i 1959 om at Norge ikke skal eksportere våpen til land i krig, har dette vært regelen. Det har vært en lov som har tjent Norge godt, og det er en riktig lov. Men det er også en lov som åpner for å kunne ta utenriks- og sikkerhetspolitiske hensyn i en ekstraordinær situasjon som vi har nå.

Vi er derfor kommet til at det er riktig av Norge å donere militært beskyttelsesmateriell til Ukraina. Vi har vurdert den listen som Ukraina har overlevert, og i dag besluttet at vi vil gi militært utstyr som hjelmer, beskyttelsesvester og annet utstyr som nå trengs når en voksen, mannlig befolkning skal forsvare landet.

Og så vil vi ha nær kontakt med andre land og vurdere om vi eventuelt skal gi ytterligere bidrag. Vi gjør dette fordi det ukrainske folk nå kjemper for livet og friheten i en kamp mot en militær overmakt.

De parlamentariske lederne i partiene på Stortinget er i ettermiddag blitt informert om denne beslutningen, og det vil bli avholdt et møte i den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen klokken 20.30 hvor ytterligere detaljer vil bli delt i konsultasjonen med Stortinget.

Forsvarsministeren vil si mer om detaljene knyttet til donasjonen av forsvarsmateriell til Ukraina. 

EU har i dag også skjerpet de økonomiske sanksjonene på en rekke områder. Det er klart for oss at sanksjoner er mest effektive når mange land innfører de samme tiltakene. Det er naturlig for Norge å gjøre dette sammen med europeiske land, gjennom vedtak som EU fatter.

Vi er i nær kontakt med EU og våre naboland om dette og i full gang med å legge til rette for gjennomføringen av den omfattende sanksjonspakken.

Jeg har i dag hatt samtaler med presidenten i Finland, statsministeren i Sverige og forbundskansleren i Tyskland for å holde kontakt og formidle norske synspunkter. Utenriksministeren vil redegjøre i mer detalj for status for denne pakken, men jeg vil kommentere noen av tiltakene.

Det viktigste, nye enkelttiltaket som er vedtatt i EU innebærer at en rekke russiske banker stenges ute av betalingssystemet SWIFT. Norge støtter dette og har i dialog med EU signalisert den støtten.

Så har også land i Europa og EU besluttet å stenge luftrommet for russiske fly. Norge har etter kontakt med våre naboland gjort det klart at vi også vil følge opp dette.  

Vi vil også slutte oss til de forsterkede sanksjonene mot Hviterussland som deltar i krigføringen mot Ukraina.

Jeg vet at mange nå er urolige for den situasjonen som nå utspiller seg, de bildene vi ser av et land som er angrepet på den måten de er. Regjeringen gjør alt den kan for å følge utviklingen sammen med våre allierte og partnere. Vi står støtt og trygt i Nato. I Nato har vi et kollektivt forsvar som vi tar godt vare på, og det er Norge opptatt av å følge opp også framover. Og jeg har lyst til å si, særlig til alle barn, at de skal vite at vi arbeider for at vi skal kunne få fredelige løsninger og leve trygt og i fred.

Men det er viktig å sende signaler og innføre tiltak som nå treffer det russiske lederskapet –  de som har tatt beslutningen om å føre denne angrepskrigen – og russiske selskaper og russiske økonomiske interesser.

Det vil merkes i det russiske samfunnet, og vi vil vise at vi ikke tar lett på dette angrepet midt i det frie Europa.

Og så er det viktig å understreke at slike sanksjoner også vil få konsekvenser for andre land, også for Norge. De begrenser handel, de begrenser utveksling, men det er også nødvendig å gjøre dette i dag.