Statssekretær Vikas innlegg på kriminalomsorgens ledersamling

Kjære alle ledere i Kriminalomsorgen!

Tusen takk for at jeg har fått lov å komme til samlingen deres i dag.

Jeg vil starte med å takke dere for jobben dere gjør hver dag for å gi domfelte og innsatte et godt tilbud, og ikke minst for den jobben dere gjør for å ivareta de ansatte i kriminalomsorgen. Jeg vet at kriminalomsorgens ansatte og ledere står i mange vanskelige situasjoner hver dag, og det står stor respekt av hvordan dere utfører arbeidet.  

Ansatte i kriminalomsorgen skal gjennomføre varetekt og straff på en måte som er tillitsvekkende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Dere skal også legge til rette for at innsatte og domfelte kan gjøre en innsats for å endre et kriminelt handlingsmønster.

Dere skal være trygge på at vi i politisk ledelse i justisdepartementet ser den innsatsen dere legger ned for innsatte og domfelte. Samtidig er vi klar over at hverdagen er krevende.

Vold og trusler mot ansatte kan på sikt gjøre det vanskelig for kriminalomsorgen å ivareta samfunnsoppdraget sitt. Regjeringen har derfor satt ned et utvalg som skal utrede om identiteten til ansatte i kriminalomsorgen (og politiet) i større grad burde skjermes. Det har også vært tilfeller der ansatte i kriminalomsorgen ikke har fått anerkjent skader som har oppstått under pålagt organisert trening. Departementet har derfor hatt et lovforslag om en yrkesskadeerstatningsordning på høring. Denne jobber departementet nå med å følge opp.

Trusler, hets og alvorlige hendelser skjer dessverre. Jeg vet også at for mange av kriminalomsorgens ansatte selv har opplevd ubehagelige hendelser, eller kjenner noen som har blitt utsatt for dette.  Veldig mange har også følt konsekvensene av selvmord tett på kroppen. Jeg vet at dere under denne samlingen skal diskutere rapporten fra Rambøll, som ble gjennomført på oppdrag fra KDI, om psykiske belastningsskader hos de ansatte. En slik kartlegging er nyttig, og jeg er glad for at den skal følges opp i tett samarbeid mellom ledere og de ansatte.

Et bakteppe for denne situasjonen er hvordan de reelle utfordringene – og behovene – til de domfelte og innsatte er i dag sammenlignet med tidligere. Alvorlige psykiske lidelser og sammensatte helseutfordringer blant innsatte er omfattende, antallet forvaringsdømte øker, og andelen dømt for seksuallovbrudd øker også. Ansatte i kriminalomsorgen gjør en viktig jobb for å håndtere en gruppe innsatte med store og sammensatte behov. Vi trenger å vite mer om hvordan de aller mest krevende gruppene domfelte best kan håndteres.

I juni i år fikk vi satt ned et utvalg som skal utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlig psykisk sykdom eller utviklingshemming, best kan ivaretas. De har startet sitt arbeid denne høsten, og Kriminalomsorgen er selvsagt representert. Utvalget er i tillegg bredt sammensatt med medlemmer blant annet fra spesialisthelsetjenesten, barnevernet og forskningsmiljøer, og de vil levere sin rapport høsten 2024.

Det pågår også et forskningsprosjekt om levekår, rus og psykisk helse blant domfelte. Til sammen vil dette gi viktig kunnskap om dagens domfeltpopulasjon, og hjelpe oss til å komme frem til gode løsninger for de som har de mest alvorlige helsemessige utfordringene.  

Jeg er også glad for at vi, sammen med helse, nå får på plass en Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling (NFFA) ved Skien fengsel, slik vi har ved Ila. Etableringen av kvinnefengselet i Skien, og NFFA-en betyr mye for de kvinnene det gjelder, og er et løft for kvinnenes soningsforhold. Vi vet alle hvor krevende situasjonen har vært for kvinnelige innsatte.

Det har vært på høring et forslag om lovendringer som kan bidra til å redusere utfordringene med isolasjon i norske fengsler, og regjeringen har også fremmet forslag til ny og forbedret tilsynsordning med kriminalomsorgen. Denne ble nylig ble vedtatt av Stortinget.

Jeg har nå vært gjennom noe av det arbeidet som gjøres på kriminalomsorgsfeltet i departementet. Jeg vil likevel understreke at det er i etaten jobben først og fremst gjøres.

Det jobbes veldig godt med å ivareta de domfelte i kriminalomsorgen, blant annet gjennom innhold og aktivisering for nettopp en mer krevende gruppe.

Jeg er klar over at forebygging av alvorlige hendelser, kapasitet, bemanning og budsjett henger sammen. Den økonomiske situasjonen i etaten har vært krevende over flere år, og dette påvirker både de ansatte og tjenestene som tilbys helt ut i den enkelte fengselsavdeling.

Det er iverksatt en innsparingsplan som krever mye av etaten. Det er mye gammel bygningsmasse som krever mye strøm og som har vedlikeholdsbehov, og dere er, som alle andre, hardt rammet av økte priser.

Budsjettsituasjonen er stram for alle statlige virksomheter. Krigen i Ukraina, energisituasjonen og prisveksten får også den konsekvens at det er mindre handlingsrom til større satsinger og løft i offentlige tjenester og i statlige etater.  

Jeg vil likevel understreke at regjeringen satser på kriminalomsorgen. Vi ønsker å snu utviklingen og bedre den økonomiske situasjonen. Siden regjeringen tiltrådte har kriminalomsorgen fått en varig styrking i 2022 og 2023 med 145 mill. kroner, som har vært rettet mot økt bemanning, bedre innhold i straffegjennomføringen og forebygging av isolasjon.

I tillegg styrket vi kriminalomsorgen med om lag 45 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett i inneværende års budsjett, som skal bidra til å forhindre et svekket tjenestetilbud som følge av innsparinger og bedre kvinners soningsforhold. 

Budsjettet for 2024 må jeg dessverre vente en ukes tid før jeg kan si noe om.

Stortinget har bedt regjeringen å utarbeide en helhetlig stortingsmelding, og dette arbeidet er i startgropen. En slik melding bør beskrive hvordan kriminalomsorgen kan rustes til å møte et fremtidig behov for straffegjennomføring. Utfordringsbildet knyttet til den domfelte og innsattes levekår og psykiske helse setter for eksempel andre krav til kompetanse enn før. Å sikre riktig kompetanse i etaten i fremtiden blir derfor viktig. For å møte det fremtidige behovet skal vi også stille krav til de andre velferdstjenestene som helse, arbeid og opplæring, for eksempel gjennom sammen å få etablert gode, digitale løsninger. Tilgang til digitale, offentlige tjenester er noe Riksrevisjonen også har bedt om at kommer på plass. Jeg mener en stortingsmelding bør diskutere nettopp slike store, viktige grep som må til for å sørge for god straffegjennomføring i fremtiden. Stortinget har også bedt om at likeverdige soningsforhold mellom kvinner og menn blir en del av meldingen. Jeg tror dette kan bli et godt og viktig arbeid, og kriminalomsorgen og fagforeningene vil naturligvis bli involvert.

Til slutt vil jeg si at dere i kriminalomsorgen gjør en fantastisk jobb, til tross for at dere står i en tøff hverdag. Vi i regjeringen og justisdepartementet vil gjøre det vi kan for å støtte opp om dere!

Jeg ønsker dere lykke til på samlingen!