Svar på skriftlig spørsmål om omstilling til løsdrift i norsk melke- og storfeproduksjon

Landbruks- og matminister Sandra Borch har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)  – Omstilling til løsdrift i norsk melke- og storfeproduksjon.

Svar på spørsmål nr. 1364 til skriftlig besvarelse fra stortings­representant Ingvild Wetrhus Thorsvik – Omstilling til løsdrift i norsk melke- og storfeproduksjon

Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

«Hva vil statsråden gjøre for å tilrettelegge for omstilling til løsdrift i norsk melke- og storfeproduksjon, og vil statsråden garantere for at løsdriftskravet og de kompenserende tiltakene gjennomføres som planlagt?»

Departementet har til vurdering et forslag til ny forskrift om velferd for storfe, svin, sau og geit som Mattilsynet har utarbeidet. Det er derfor for tidlig å si noe om hvilke krav som endelig vil nedfelles i denne forskriften.

I Hurdalsplattformen viser regjeringen til at man ville prioritere å styrke investeringsvirke­midlene i landbruket. I samsvar med denne ambisjonen ble investerings- og bedriftsutvik­lings­midlene, som forvaltes av Innovasjon Norge, styrket med 200 mill. kroner for 2022. Midlene skal målrettes til investeringer på bl.a. små og mellomstore melkebruk for å følge opp løsdriftskravet. Med denne styrkingen vil vi for 2022 kunne fordele nærmere 880 mill. kroner i investeringstilskudd. Vi mener også at Innovasjon Norge bør ta en mer aktiv sparring- og rådgiverrolle for de jordbruksforetak som gjennomfører investeringsprosjekter. Bedre rådgivning kan bidra til flere økonomisk bærekraftige prosjekter i målgruppen 15-30 kyrsbruk, slik at et større antall bruk får mulighet til å omstille seg. Av hensyn til de utfordringene landbruks­næringen står ovenfor når det gjelder omlegging fra båsfjøs til løsdriftsfjøs, har vi også utfordret Innovasjon Norge på å komme med flere innspill til årets jordbruksoppgjør med forslag til ytterligere endringer i virkemiddelbruken. 

I begrunnelsen til spørsmålet blir det vist til at et mulig grep for å avhjelpe overgangen til løsdrift, kan være å innrette tilskuddsordningene slik at omstilling blir mer lønnsomt enn i dag. Det blir pekt på at dette eksempelvis kan gjøres ved å innføre et dyrevelferdstilskudd.

Jeg vil i denne sammenheng vise til Innst. 130 S (2021-2022), hvor regjeringen i tilrådingen fra næringskomiteen blir bedt om å utrede bl.a. hvordan økonomiske virkemidler i landbruks­politikken kan innrettes på en måte som bidrar til god dyrevelferd. Regjeringen vil i samsvar med dette komme tilbake til temaet i den kommende stortingsmeldingen om dyrevelferd.

Med hilsen

Sandra Borch