Aktuelt

Svar på skriftlig spørsmål om tiltak for å sikre evnen vår til matproduksjon og matkvalitet

Landbruks- og matminister Sandra Borch har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) - Vedr tiltak for å sikre at evnen vår til matproduksjon og matkvaliteten fra landbruket ikke forringes og svekkes av mikroplastforurensning.

Skriftlig besvarelse av spm nr 2629 fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson - Vedr tiltak for å sikre at evnen vår til matproduksjon og matkvaliteten fra landbruket ikke forringes og svekkes av mikroplastforurensning

Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 2629 fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson datert 12. august 2022. Hansson stilte følgende spørsmål:

«Forskning viser at mikroplast kan være en potensiell trussel mot selvforsyningsevnen og matsikkerheten vår når plastpartikler akkumulerer i jorda og bl.a tas opp av planter som kan få svekket evne til vekst. Landbruksdepartementet har ikke kommentert utfordringen tidligere, og har heller ingen strategier for å forebygge eksponeringen i landbruket. Har regjeringen tenkt til å iverksette noen tiltak for å sikre at evnen vår til matproduksjon og matkvaliteten fra landbruket ikke forringes og svekkes av mikroplastforurensning?»

Representanten Hansson viser i sitt spørsmål til at mikroplast akkumulerer i jorda og til at dette kan være en potensiell trussel mot selvforsyningsevnen og matsikkerheten i land­bruket. Jeg jobber for ren jord og ren mat. Jeg legger til grunn at maten vår er og skal være trygg, men det er uansett tilfelle i dag at plast i for stor grad havner i matjorda. Plast­forurensing i landbrukssektoren og aktuelle tiltak ble omtalt i den nasjonale plaststrategien som ble lagt fram av den forrige regjeringen i 2021. Tiltakene der er under oppfølging. Vitenskapskomiteen for mat og miljø foretok i 2019 en gjennomgang av forekomst og følger av mikroplast for trygg mat og miljø, og hovedbudskapet den gang var at kunnskapen er for dårlig til å konkludere om slik forekomst og risiko. Som representanten er inne på trenger vi derfor videre utvikling av kunnskap og virkemidler, det gjelder både plastbruken i landbruket og plast fra andre kilder.

Innen landbruket, som ellers i samfunnet, er plast et nyttig materiale til mange bruksområder. Utfordringen oppstår dersom plasten blir etterlatt og ikke håndtert på forsvarlig måte. Videre kan mikroplast tilføres matjord både gjennom luft, vann og gjødsel. Tiltak for å forhindre tilførsler av både plastavfall og mikroplast til miljøet, er et felt regjeringen prioriterer høyt. Etter forurensningsloven er det blant annet forbudt å forsøple. Den enkelte produsent er selv ansvarlig for at avfallet blir levert til lovlig mottak og håndtert på lovlig måte. 

Det er fra flere hold gjort en innsats for å styrke oppslutningen om plastinnsamling og for å rydde opp i plastsøppel. Jeg vil særlig vise til samarbeidet innenfor kvalitetssystem i land­bruket, KSL. Et av punktene i KSLs generelle sjekkliste for gårdbrukere er å skaffe plast fra leverandører som deltar i Grønt Punkt. Deltakerne i Grønt Punkt tar litt ekstra betalt for plasten (såkalt vederlag eller miljøbidrag), og disse pengene blir brukt til å finansiere innsamling av landbruksplast. Disse ordningene innen Grønt Punkt styrker gjenvinning og reduserer forurensning og forsøpling fra landbruket.

Statistikk forteller at mesteparten av landbruksplast blir samlet inn, men fortsatt er det for mye landbruksplast som havner på avveie. Avfallspolitikken er i hovedsak Klima- og miljøministerens ansvarsområde, og det er aktuelt at vi sammen ser på mer forpliktende innsamlingsordninger. Nylig vedtok Klima- og miljødepartementet krav til utsortering og materialgjenvinning av landbruksplast. Jordbruket og leverandørene jobber med å begrense unødig bruk av plast og å utvikle bedre alternativer til plast eller varianter av plast, med passende egenskaper. Materialene må være robuste nok i bruk og samtidig har enkel avfallshåndtering.

Representanten viser også til problemstillinger med plast fra andre kilder, som fra bildekk, i kompost fra matavfall, og i slam fra avløpsanlegg. Både slam og kompost er ønskelig å gjen­vinne som gjødsel i jordbruket, men samtidig må vi sikre oss mot uønsket innhold. I pågående revisjon av gjødselregelverket har direktoratene foreslått skjerpelser i hvor mye gjødselvarer maksimalt kan inneholde av fremmedlegemer av plast, glass og metall. Kravet i gjeldende forskrift retter seg mot fragmenter som måler 4 mm eller større, og disse får maksimalt utgjøre 0,5 %. Direktoratenes forslag er å styrke kravet til å omfatte fragmenter ned til 2 mm, mens maksgrensen for slikt innhold senkes til 0,25 %. Ytterligere styrking av krav kan være aktuelt, men vil også avhenge av egnet teknologi både i produksjonen og til nødvendige analyser.

Vi vil jobbe videre med kunnskap om plastforurensing, og med å vurdere egnete tiltak og virkemidler. Både i EU og nasjonalt jobbes det med disse problemstillingene. Jordkvalitet og jordhelse er tema for ett av samfunnsoppdragene som vi deltar i sammen med EU i forskningsprogrammet Horisont Europa, og hvor forurensinger og forstyrrelser av jord og jordøkosystemer er sentral tematikk. I jordbruksoppgjøret 2022 ble det satt av midler til å etablere overvåkingssystem for jordbruksjord, som vil gi oss bedre oversikt over status og trusler for jordsmonnet.

Med hilsen

Sandra Borch