Svar på spørsmål om en frihandelsavtale med Kina

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Guri Melby (Venstre) om dagens sikkerhetspolitiske situasjon har medført endringer i regjeringens syn på behovet for en frihandelsavtale med Kina.

Skriftlig spørsmål nr. 287 (2022-2023).
Datert 02.11.2022

Fra representanten Guri Melby (V) til utenriksministeren:
Har dagens sikkerhetspolitiske situasjon medført endringer i regjeringens syn på behovet for en frihandelsavtale med Kina?

Utenriksministerens svar:
Forhandling av frihandelsavtaler hører under næringsministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Siden spørsmålet omhandler den sikkerhetspolitiske utviklingen, har jeg avtalt med næringsministeren at jeg besvarer dette spørsmålet.

En åpen og regelbasert verdenshandel er en grunninteresse for en liten, eksportrettet økonomi som Norge. Norge har også frihandelsavtaler med land hvis politiske system er annerledes enn vårt. Kina er Norges største handelspartner i Asia, både på eksport- og importsiden, og handelen er økende. En frihandelsavtale vil bidra til bedre betingelser for norsk næringsliv. Kina er og kommer til å være en av de største økonomiene i overskuelig fremtid. Da vil det være uklokt å ikke arbeide for  å bedre betingelsene for norsk næringsliv i denne handelsrelasjonen.

Arbeidet med en handelsavtale med Kina startet allerede i 2008. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden er svært endret siden da, og regjeringen følger denne utviklingen nøye, også i lys av dette arbeidet. Regjeringen er opptatt av å vurdere forhandlingene bredt og bruke den tiden vi trenger for å ivareta norske interesser. Krigen i Ukraina påvirker samtidig fremdriften og vurderingene som gjøres. Det er ikke berammet nye forhandlingsmøter.

Slik næringsministeren redegjorde for i sitt svar til Stortinget i juni, er norske forhandlingsmål og -posisjoner de samme overfor Kina som i andre frihandelsforhandlinger. Forhandlingene påvirker heller ikke vår vilje eller evne til å ta opp våre bekymringer med Kina. Vi har ved flere anledninger oppfordret Kina til å ta avstand fra Russlands angrepskrig og bidra til å få slutt på russiske krigshandlinger. Norge uttrykker jevnlig bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang, både bilateralt og multilateralt i FN. Det kan tillegges at menneskerettighetssituasjonen var bekymringsfull også på det tidspunktet Venstres næringsminister Iselin Nybø hadde ansvaret for pågående frihandelsforhandlinger med Kina.

Med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i er det viktig for regjeringen å gjøre grundigere sikkerhetsvurderinger knyttet til handel og investeringer. Sikkerhetsloven gir oss mulighet til å stanse utenlandske investeringer og etableringer som truer norske sikkerhetsinteresser. Det er samtidig slik at sårbarheter knyttet til avhengighet av forsyningskjeder fra Kina og andre land er en utfordring vi må håndtere også uten en frihandelsavtale. For norsk økonomi er Kina både et marked i utvikling og en partner innen flere områder. Samtidig vil vi ivareta egen sikkerhet. Det er en balansegang vi deler med svært mange land.  Både EU og USA har utstrakt økonomisk samarbeid med Kina, samtidig som også andre hensyn ivaretas.  Land som Sveits, Island, New Zealand og Australia har frihandelsavtaler med Kina, og Israel er for tiden i forhandlinger om dette. 

I forholdet til Kina må vi fremme våre interesser og ivareta våre verdier og sikkerhet på en helhetlig måte, slik vi også gjør overfor andre land. Dette gjør vi også i tett samarbeid med våre nordiske og europeiske partnere, slik det legges opp til i Hurdalsplattformen. For at vi skal klare å løse de store utfordringene verdenssamfunnet står overfor, trenger vi engasjement og samarbeid, også med Kina.