Svar på spørsmål om FN-resolusjoner og Israel

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) om utenriksministeren anerkjenner at det er en disproporsjonal ubalanse i FN-resolusjoner rettet mot Israel, og hva regjeringen i så fall vil gjøre for å ta avstand fra og bidra til å stanse en slik ubalanse.

Skriftlig spørsmål nr. 1176 (2021-2022).
Datert 07.02.2022

Fra representanten Olaug Vervik Bollestad (KrF) til utenriksministeren:
Det har lenge vært påvist at FN og flere av FNs underorganisasjoner har en disproporsjonal mengde med resolusjoner, uttalelser og rapporter som ensidig kritiserer Israel. Enkelte land har tatt tydelig til motmæle mot denne praksisen, for eksempel uttalte Storbritannia i 2019 at de ville stemme mot alle anti-israelske resolusjoner i FNs menneskerettighetsråd. Anerkjenner utenriksministeren at det er en slik ubalanse, og hva vil i så fall regjeringen gjøre for å ta avstand fra og bidra til å stanse en slik ubalanse? 

Utenriksministerens svar:
Regjeringen ser svært alvorlig på situasjonen i Israel og Palestina. Dette er en av konfliktene som FN har hatt lengst på sitt bord. Det er viktig at verdenssamfunnet opprettholder fokuset på den israelsk-palestinske konflikten og påtaler kritikkverdige forhold som befolkningen i området lider under. Norges sterke engasjement for å bedre situasjonen og bidra til fred er basert på en balansert Midtøsten-politikk.

Regjeringen er kjent med kritikken mot at det i FN vedtas flere resolusjoner knyttet til den israelsk-palestinske konflikten, enn til andre land- og konfliktsituasjoner. Flere av resolusjonene omhandler sammenfallende tematikk. Fra norsk side er vi positive til at antall resolusjoner har blitt noe redusert de siste årene, uten at fokuset på befolkningens rettigheter er blitt mindre. Norge mener at antallet resolusjoner bør reduseres ytterligere.

Mange av resolusjonene som representanten viser til behandles i FNs generalforsamling. Norge deltar i voteringen over disse. Andre behandles i FNs menneskerettighetsråd, der Norge for tiden ikke er medlem, og dermed ikke har stemmerett. Flere av FNs særorganisasjoner, som for eksempel Unesco, har tilsvarende resolusjoner innenfor sine fagfelt. Det kom en økning i antallet resolusjoner for et tiår siden etter at palestinerne opplevde at det ikke var mulig for dem å nå frem forhandlingsveien.

Norge legger ikke selv frem disse resolusjonene. Vi har heller ikke tradisjon for å ta initiativ til FN-resolusjoner eller -uttalelser om dette feltet, med mindre de er knyttet til akutte eller spesifikke situasjoner. Dette var tilfelle da Norge sammen med Kina og Tunisia arbeidet for en uttalelse fra Sikkerhetsrådet om konflikten mellom Israel og væpnede grupper i Gaza i mai 2021.

Når andre land legger frem resolusjoner for votering, gjør Norge en konkret vurdering av innholdet i hver enkelt resolusjon før det fattes beslutning om norsk stemmegivning og medforslagsstillerskap. I hvert tilfelle foretas også en kartlegging av andre lands planlagte stemmegivning. Norge stemmer for resolusjoner som vi anser er i tråd med norsk politikk og folkeretten. Det innebærer ikke at vi nødvendigvis er enig i alle enkeltformuleringer, eller fravær av sådanne, i de resolusjonene vi stemmer for. Det ville være krevende å stemme mot en tekst som vi egentlig støtter, bare fordi vi mener det totale antallet resolusjoner er for høyt.

I noen tilfeller gir Norge stemmeforklaringer for å få fram vårt syn. Dette gjorde vi blant annet for en resolusjon om Jerusalem (A/RES/76/12) i desember 2021, som jeg har redegjort for i et nylig svar til Stortinget (nr. 831).

Hva gjelder resolusjonene som representanten omtaler, har Norge i en årrekke vurdert tekstene i mange av disse for å være i tråd med norsk politikk og folkeretten. Det har derfor vært naturlig å stemme for dem. Andre resolusjoner har vi stemt mot eller avstående. Mange av resolusjonene endrer seg kun i begrenset grad fra år til år. Norge har tradisjon for å opprettholde den samme stemmegivningen hvert år, som er langs de samme linjene som de aller fleste EU-land, andre nærstående land og et stort flertall av FNs medlemsland.

Resolusjonene som Norge har tradisjon for å stemme for uttrykker blant annet tydelig støtte til en to-statsløsning på konflikten og respekt for folkeretten, inkludert internasjonal humanitærrett og menneskerettighetene. De fremfører også kritikk av voldsbruk fra alle aktører, inkludert voldshandlinger utført av palestinere mot israelske sivile. Selv om resolusjonene inneholder kritikk av israelske myndigheter for folkerettsbrudd og andre former for overgrep begått mot den palestinske sivilbefolkningen, anser ikke regjeringen at dette i seg selv innebærer at resolusjonene er anti-israelske.

Regjeringen vil fortsette å legge til grunn en vurdering av hver enkelt resolusjonstekst når vi skal ta stilling til vår stemmegivning.

Regjeringen vil videreføre tidligere regjeringers linje om ikke å engasjere oss i det eneste agendapunktet i FNs menneskerettighetsråd med et geografisk fokus, kalt «Menneskerettighetssituasjonen i Palestina og andre okkuperte arabiske områder».