Innledning på WTO-utvalgets temamøte om Tisa

Velkommen, dette er et spesielt WTO-utvalgsmøte siden det kun vil dreie seg om Tisa-forhandlingene. Jeg er glad for at vi har fått til dette møtet og at såpass mange av dere kunne stille opp.

Jeg legger opp til å si noe om bakgrunnen for møtet før jeg går over til forhandlingene og hvilke problemstillinger vi møter. Etter det kan vi ta spørsmål og kommentarer. Det har vært mange spørsmål knyttet til det norske tilbudet og unntak for offentlige tjenester. Derfor vil forhandlingsleder Harald Andreassen informere om hvordan man kan lese det norske tjenestetilbudet når jeg er ferdig.

Regjeringen tar kravet om åpenhet på alvor. Vi har lenge tenkt på å ha et møte med sivilsamfunnet og interesserte parter kun om Tisa, men av forskjellige grunner har vi ikke fått det til før nå. Det beklager jeg, men jeg er veldig glad for at aktører som KS og LO har utfordret oss på åpenhet og dermed bidratt til at dette møtet finner sted.

Gjennom media, møter og henvendelser til departementet vet vi at Tisa-forhandlingene skaper betydelig bekymring. Folk bekymrer seg for at myndighetene skal senke standarder på miljø, helse, sikkerhet og arbeidstakerrettigheter gjennom internasjonale avtaler. Vi har informert om Tisa som et av flere punkter på tidligere WTO-utvalgsmøter og har i tillegg stilt opp på et stort antall møter med flere organisasjoner, informert på regjeringen.no, skrevet kommentarer, innlegg og svart på en rekke spørsmål fra privatpersoner og media. Vi kommer til å fortsette å informere overalt der det er mulig og er åpne for konkrete forslag om hvordan det kan gjøres. Vi vil også invitere igjen i denne kretsen når vi har noe nytt å fortelle.

Tisa-forhandlingene er kompliserte og selv om vi forsøker, er det ikke lett å kommunisere alt på en lettfattelig måte. Regjeringen har vært tydelige på at vi skal etterstrebe størst mulig grad av åpenhet og debatt om handelspolitikk gjennom å ha god kontakt med alle: tjenestenæringens organisasjoner, fagbevegelsen og frivillige organisasjoner. Det betydelige trykket på åpenhet viser at vi fortsatt ikke er i mål og at vi må strekke oss enda lenger. Vi er nå i ferd med å forberede nye dokumenter til Tisa-portalen på regjeringen.no og etterpå skal vi gi en gjennomgang av hvordan man skal tolke det norske tjenestetilbudet.

Som i andre tilsvarende internasjonale forhandlinger er forhandlingsdokumentene fortrolige. Disse er ikke endelige og viser Tisa-landenes posisjoner. Forhandlingsdokumentene kan vi derfor ikke offentliggjøre. Det er umulig å ivareta nasjonale interesser på en effektiv måte i forhandlinger gjennom å praktisere fullstendig åpenhet. Men vi kan diskutere relevante problemstillinger som måtte oppstå med berørte parter og her forsøker vi å strekke oss stadig lenger og så langt det er mulig, uten å sette norske forhandlingsinteresser eller Norges troverdighet som forhandlingspartner på spill.

Men nå er det på tide å snakke om hva Tisa-forhandlingene egentlig handler om; økonomisk utvikling og arbeidsplasser. Åtte av ti arbeidstakere jobber i dag med tjenester i Norge, og handelen med tjenester er i vekst. Norges tjenesteeksport har en verdi på over 400 milliarder kroner, når også handel gjennom investeringer regnes med. Til sammenlikning er vareeksporten utenom olje og gass på 325 milliarder kroner (2014). Norske markedsinteresser innenfor tjenestehandel blir derfor stadig viktigere for norske arbeidsplasser og norsk økonomi.

Tjenestesektoren er en kunnskapsintensiv sektor drevet frem av norsk kompetanse innenfor IKT og den maritime klyngen, inkludert offshore. Det er viktig for denne sektoren og norsk økonomi å ha et mer forutsigbart internasjonalt rammeverk når de skal eksportere.

Handel med forutsigbarhet og likebehandling er særlig viktig i lys av den økonomiske situasjonen både nasjonalt og globalt. I den omstillingen vi ser i norsk økonomi har vi ikke råd til å bli stående utenfor internasjonale avtaler som sikrer de fremste konkurrentene til våre bedrifter bedre vilkår. Tisa-forhandlingene dekker om lag 70 prosent av verdensmarkedet for tjenestehandel. Det ville vært direkte uansvarlig å ikke delta i Tisa-forhandlingene. Større forutsigbarhet for våre eksportbedrifter er en sentral handelspolitisk interesse, både fordi tjenesteyting er viktigere for norsk økonomi, og fordi det er flere handelshindringer å ta tak i internasjonalt på dette området.

Jeg vil nå si litt om hva Tisa ikke handler om, for der er det mange misforståelser å ta tak i. Tisa handler ikke om harmonisering av regelverk og påvirker ikke norske myndigheters rett til å regulere, til forskjell fra EØS-avtalen. Tisa vil være en avtale som oppdaterer det 20-år gamle Gats-regelverket og forhåpentligvis tetter hull i Gats som er viktige for Norge.

I alle forhandlinger må man gi og ta. Alle land – også Norge - har politiske sensitive temaer hvor de ikke ønsker å påta seg forpliktelser. For Norge er beskyttelse av offentlig tjenester ett område hvor vi ikke er villig til å inngå kompromisser i Tisa-forhandlingene. Dette møter vi forståelse for, også USA og EU har uttalt lignende beskyttelsesbehov. I det norske åpningstilbudet har vi ikke tilbudt å påta oss forpliktelser innenfor sykehustjenester, grunnutdanning, sosiale velferdstjenester eller andre sektorer der vi ønsker å beholde politisk handlingsrom og rett til å bestemme.

«Frys» og «skralle» er bestemmelser i Tisa som skal sikre mest mulig likebehandling av tjenester i nasjonalt regelverk. Disse bestemmelsene er det mange som er bekymret over, så jeg vil si noen ord om hva det handler om. Dersom et land har ordninger som diskriminerer utenlandske tjenester betyr «frys» at disse kun kan endres i mindre diskriminerende retning. Gjennom «skralle» vil disse endringene automatisk bindes i avtalen. Frys og skralle gjelder kun forskjellsbehandling av tjenester – ikke andre typer nasjonale reguleringer. Norge har et relativt åpent tjenestemarked med liten grad av forskjellsbehandling. Dette har vi i stor grad allerede bundet i Gats, så «frys» og «skralle» vil få svært begrenset anvendelse for Norges del. Om ikke det fjerner bekymringene, så kan jeg også gjenta at Norge har tatt unntak blant annet for sykehustjenester, grunnutdanning, sosiale tjenester og andre sektorer der vi ønsker å opprettholde politisk handlingsrom og retten til å selv bestemme. Disse sektorene vil dermed ikke være gjenstand for frys og skralle. Dette håper jeg vil bli ekstra klart og tydelig når forhandlingsleder Andreassen gjennomgår det norske tjenestetilbudet og viser konkret hvor unntakene er listet.

Politiske vedtak skal, uavhengig av Tisa, fortsatt styre hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet, hvilke tjenester det offentlige anskaffer fra private, anskaffelsesregelverket og om offentlig virksomhet skal privatiseres.

Norske politikeres rett til å regulere helse, miljø og sikkerhet, forbrukerbeskyttelse og arbeidstakerrettigheter på ikke-diskriminerende vis skal ikke forhandles bort. Dette er et budskap jeg har gjentatt en rekke anledninger, men likevel er offentlige tjenester noe mange bekymrer seg for. Jeg ber derfor om innspill på hvordan vi skal kunne nå ut med dette budskapet.

Jeg vil nå si litt konkret om forhandlingene. Som de fleste av dere vet så startet forhandlingene våren 2013 og det har vært 14 forhandlingsrunder så langt. Det forhandles om en avtaletekst og om markedsadgang. Siste runde var 6.-13. oktober i år og neste runde er fra 29. november til 4. desember.

I siste forhandlingsrunde var det en stabil fremdrift i forhandlingene på de fleste områder, men på noen områder var det mindre progresjon enn forventet. Partene ble enige om å utarbeide en ambisiøs arbeidsplan for å sikre god fremdrift i forhandlingene de neste 6 månedene, dvs. frem til april 2016. Tiltakene for å sikre progresjon vil bl.a. være målrettet innsats på forhandlingsområder som har kommet langt, og legge større innsats i samarbeid mellom rundene. Under forhandlingsrunden ble det også fremlagt et nytt forslag på statseide selskaper og vi jobber for tiden med å analysere innholdet for å utarbeide norske posisjoner. Under forhandlingsrundene var det fokus på markedsadgang og Norge hadde flere bilaterale møter. Norge har fremmet bilaterale krav mot USA, Australia, Canada, Mexico, Japan og Taiwan fordi disse er markeder der vi har interesser som ikke er godt nok ivaretatt gjennom bilaterale avtaler.

Jeg kan også nevne at Uruguay og Paraguay ikke lenger vil delta i Tisa-forhandlingene og at de dermed ikke deltok på forrige forhandlingsrunde. Mauritius deltok for første gang under forhandlingsrunden og viste seg som en meget konstruktiv forhandlingspartner.

Det er ikke avtalt noen endelig tidsramme for forhandlingene, men vi håper å se konturene av en avtale i løpet av neste år. Når forhandlingene er ferdige vil Regjeringen legge frem avtalen for Stortinget. Dette er vanlig praksis for internasjonale avtaler og den demokratiske prosessen vil ikke være forskjellig for behandlingen av en fremtidig Tisa-avtale. Regjeringen er opptatt av å levere gode resultater, det er våre resultater som velgerne skal evaluere oss på. En god Tisa-avtale er et godt resultat for norske eksportbedrifter og vil bidra til å sikre arbeidsplasser. Det sier seg selv at det ikke er et godt resultat hvis vi skulle lagt frem en avtale som begrenset politisk handlefrihet til å regulere offentlige tjenester.

Jeg vil nevne noen viktige områder og problemstillinger i forhandlingene.

Norge har foreslått to forslag til sektor-spesifikke tekster, såkalte «vedlegg»; ett om skipsfart og ett på energitjenester. På skipsfart er det mange interesserte parter og vi har opplevd god progresjon, selv om det er land som har beskyttelsesbehov på sentrale områder. På energirelaterte tjenester har vi foreløpig ikke fått den positive responsen vi hadde håpet på og det er noe, men begrenset interesse for vedlegget. Utfordringen er ikke at andre land ikke ønsker en separat tekst om energitjenester, det er mer at de må overbevises om behovet for å ha det. Ingen Tisa-land er vant til å forplikte seg på energirelaterte tjenester som en egen tjenestekategori. Her har vi absolutt en jobb å gjøre.

En ny problemstilling som har dukket opp i forhandlingene gjelder håndtering av data. All handel med tjenester som skjer i dag fører med seg mengder av data. Dagens teknologi gjør det mulig å overføre data over landegrenser og samle alt på ett sted. Dette er en situasjon som ingen forutså i 1994 da Gats ble til. Et sentralt spørsmål blir derfor hvordan bestemmelsene om datastrømmer kan utformes slik at partene kan opprettholde nasjonalt regelverk som ivaretar hensynet til personvern. Selv om mange Tisa-land er enige om at personverns-hensyn må ivaretas er det ulike synspunkter på hvor tungt personvernhensynet skal veies opp mot hensynet til fri dataflyt. Når vi vurderer bestemmelsene som skal oppnå det, er det en forutsetning at de får et innhold som gjør at vårt nasjonale regelverk som sikrer persondata kan opprettholdes. Personvern er en rettighet som ikke kan forhandles bort.

Forhandlingene om telekom og finansielle tjenester har hatt god fremdrift og begge områdene er prioriterte kommende forhandlingsrunder. Vi nærmer oss sluttspurten i tekstforhandlingene, og det er viktig at våre prioriterte saker ikke forhandles bort. Sjøforsikringer i finansielle tjenester forhandlingene og eierskapsbegrensinger i telekom-forhandlingene er to sentrale temaer for Norgehvor vi håper på gode resultater for norske næringsinteresser.

Norge prioriterer også arbeidet med institusjonelle bestemmelser i avtalen. Disse vil bl.a. ha stor påvirkning på hvordan avtalen vil kunne multilateraliseres på sikt og på hvordan tvisteløsning vil fungere. For Norge er det veldig viktig at avtalen kan multilateraliseres på sikt, så vi er naturligvis opptatt av hvordan disse bestemmelser utformes. Partene har så langt vært enige om viktige prinsipper for Norge som for eksempel behovet for en åpen, forutsigbar og transparent tiltredelsesprosess.

Til slutt, vil jeg understreke at det ikke vil være noen investor-stat tvisteløsning i Tisa-avtalen.

Jeg vil takke dere alle for å ha stilt opp i dag og jeg ser frem til å høre deres innspill og spørsmål.