Historisk arkiv

Vår tids pyramider

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Innlegg i Dagens Næringsliv 26.04.07

I DN 20. april stiller Espen Gaarder Haug spørsmål ved investeringsstrategien i Statens pensjonsfond – Utland. Han spør om ikke en storstilt bygging av landet ville være en bedre måte å forvalte pengene på, og ser paralleller til det gamle Egypt, der pyramidene står som symboler på varige verdier. Regjeringen har valgt å prioritere barnehager fremfor pyramider.

Pyramidebygging ligger nok et stykke unna våre budsjettprioriteringer, men når det er sagt, så bruker vi allerede en betydelig del av oljepengene til å bygge landet. Så langt er om lag halvparten av de store innbetalingene fra oljevirksomheten til statskassen brukt over offentlige budsjetter. I statsbudsjettet for 2007 ble det lagt opp til å bruke 71 milliarder kroner av oljeinntektene, slik at hver tolvte utgiftskrone på offentlige budsjetter er en ”oljekrone”. Bruken vil også bli gradvis trappet opp i årene framover. Disse oljekronene ønsker vi å investere i menneskelig kapital, fremfor monumenter. Vår fremtidige velstand er avhengig av at vi bygger opp et sterkt kunnskapssamfunn.

Staten forvalter gjennom Statens pensjonsfond en betydelig finansiell formue. For 10 år siden tok Stortinget beslutningen om at en del av denne formuen skulle plasseres i internasjonale aksjer. I den nylig framlagte stortingsmeldingen om fondet legges det opp til at aksjeandelen i fondet øker fra 40 prosent til 60 prosent. Det finnes ikke noen fasit for hva aksjeandelen i fondet bør være. Det er en politisk beslutning som følger av en avveining mellom forventet avkastning og risiko som endrer seg når aksjeandelen øker. Med det langsiktige perspektivet vi har på plasseringene i fondet, kan vi legge størst vekt på risikoen knyttet til avkastingen over en periode på mange år. Sammen med det faktum at investeringene spres på mange markeder, har dette også betydning for hvordan vi bør måle risikoen.

De utførlige analysene som nå er offentliggjort, består av utredninger og tilrådninger fra Norges Bank og Finansdepartementets Strategiråd, i tillegg til departementets egne analyser. Både historisk avkastning i fondets hovedmarkeder siden 1900, og avkastning og risiko basert på begrunnede anslag på forventet avkastning og risiko i neste 15-års periode er analysert. I motsetning til hva Haugs innlegg kan gi inntrykk av, er det ikke lagt til grunn at den høye meravkastningen i aksjer mot obligasjoner siden 1900 vil fortsette. I Norges Banks hovedscenario for neste 15-årsperiode er det lagt til grunn at aksjeporteføljen gir en gjennomsnittlig meravkastning på 2 prosent i forhold til obligasjoner. Det er heller ikke slik at vi har sett oss blinde på historisk avkastning og risiko i ett marked, eller ”glemt” muligheten for ekstreme utfall. Alle disse temaene er omtalt i forbindelse med framleggelsen av St.meld. nr. 24 (2006-2007).

Som Haug selv skriver, er sannsynligheten for ekstreme fall i markedet veldig lav. Det er heller ikke gitt at obligasjoner vil være en sikrere investering enn aksjer i ekstreme situasjoner. Samtidig er det en høy sannsynlighet for at vi om 15-20 år har lyktes med å skape en høyere samlet avkastning enn ellers hvis vi øker aksjeandelen nå.

Vi legger grunnlag for at det kan brukes mer oljepenger. Uavhengig av hvor mye oljepenger som brukes i det enkelte år, bør de alltid brukes mest mulig framtidsretta. Regjeringen har valgt å prioritere barnehager framfor pyramider. Barnehagebevilgningene er nominelt økt med 3,2 milliarder kroner i 2007. Det legger til rette for heltidsplass i barnehage for 19 300 barn. Sannsynligheten er høy for at disse barna om 15 år vil oppleve at beslutningen i 2007 om å øke aksjeandelen i pensjonsfondet var god.

Til toppen