Vi lar oss ikke skremme. Vi skal stå sammen.

Kjære alle sammen

De siste ukene har krigen i Ukraina blitt enda mer alvorlig.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er mer spent, blant annet som resultat av sabotasje-aksjonen i Østersjøen.

Norge har en rekke tiltak for å ivareta vår sikkerhet, for å sikre viktig infrastruktur og for å møte en økt etterretnings-trussel.

Ringvirkningene fra krigen i Ukraina har med andre ord rykket nærmere Norge og våre liv.

Det er derfor jeg har bedt dere komme hit i dag.

Krigen i Ukraina er over i en ny og enda mer alvorlig fase.

Kampene sør og øst i landet har vært harde og tapene av liv store, på begge sider.

Ukrainske styrker har vist og viser kampvilje til å drive russiske okkupasjonsstyrker tilbake.

Sett opp mot de målene den russiske ledelsen trolig hadde da invasjonen ble innledet i februar, har krigen utviklet seg svært negativt og med store omkostninger for Russland og økt presset internt mot det russiske regimet.

Samtidig ser vi som følge av det, et nytt mønster i den russiske krigføringen.

Selvmordsdroner flyr nå inn over ukrainske byer hver dag.

Terrorbombing treffer sivile mål og dreper uskyldige mennesker.

Barn som ligger i sengen og sover. Folk som er på vei til jobb.

Det er et alvorlig brudd på krigens folkerett som stiller klare krav til å skille mellom sivile og militære mål.

Ifølge president Zelenskyj har Russland ødelagt 30 prosent av Ukrainas kraftverk på én uke. Rett før vinteren. Dette er et grovt brudd på folkeretten.

I Russland er det stemmer som tar åpent til orde for å bruke kjernevåpen mot Ukraina. Dette har vi hørt siden krigens start, men det kommer nå tydeligere fram i ulike meldinger.

Det er åpenbart ment som en trussel, i første rekke mot Ukraina, men også som et signal til USA og befolkningen i Europa.

For to uker siden anerkjente Russland fire fylker i Ukraina som russiske. Også det er forbudt etter folkeretten. Kun Syria, Nord-Korea, Nicaragua og Belarus stemte mot en klar fordømmelse av anneksjonen i FNs generalforsamling. Det sier noe om en klar verdensholdning til det russerne her foretar seg.

Den russiske ledelsen har sagt at de vil forsvare det de hevder er russisk jord med alle midler. De har mobilisert flere hundre tusen nye soldater.

Hver eneste dag blir soldater drept og lemlestet. Byer blir bokstavelig talt lagt i grus.

Det er grusomt det som skjer på slagmarken i Ukraina.

Alt dette gjør at krigen er blitt enda mer alvorlig på kort tid.

Det som skjer i Ukraina, er fortsatt dypt bekymringsfullt.

Det russiske regimet fremstiller Nato og Vesten som en fiende.

Men vi må gjenta, slik vi har gjort gang på gang: Det er ingen militær trussel mot Russland.

Norge og Nato truer ingen.

Nato er en forsvarsallianse.

Den tar vare på medlemslandenes sikkerhet og trygghet.

Den gir Norge trygghet, i samspill med vårt forsvar.  

Sammen med våre allierte fordømmer vi Russlands invasjon av Ukraina. Vi støtter Ukrainas rett til å forsvare seg.

Vi skal gjøre dette på en måte som ikke bidrar til at krigen eskalerer.

Vårt krav er at kamphandlingene må stoppe.

Også denne krigen må på et tidspunkt ende ved et forhandlingsbord.

Det ser vanskelig ut nå. Men avtalen om eksport av korn i Svartehavet viser at det er mulig å finne løsninger.

Men det er urovekkende at det i dag er så få kontakter og direkte kommunikasjon med Russland i dag.

Vi må arbeide for at det finnes politiske kommunikasjonskanaler som både kan forhindre misforståelser, og åpne muligheter for at krigen avsluttes og spenningsnivået senkes.

Først og fremst for Ukrainas skyld. Men også for resten av Europa og verden som rammes av krigens mange følger.

Vi har nå tatt imot over 30 000 ukrainske flyktninger her i landet. Vi passerte dette tallet tidligere denne uken. Aldri har vi bosatt så mange på så kort tid. Kommuner, frivillige, arbeidsgivere, idrettslag og nabolag stiller opp. Det er imponerende, og jeg mener dette er et uttrykk for raushet og stor medmenneskelighet i norske lokalsamfunn.

Vi skal ta godt vare på de som søker trygghet fra krigen i Norge.

Vi må regne med at det fortsatt vil komme mange flyktninger fra Ukraina, også i tiden framover.

Hvor mange er det vanskelig å anslå i dag. Men det vil fortsatt kreve stor innsats av kommunene. De skal få vår støtte. Dette skal jeg og flere kolleger i regjeringen snakke med norske kommuner om i et møte i morgen.

Norge skal fortsatt støtte de som lever med krigen tett på.

Vi bidrar med et initiativ som kan sikre finansiering av gass til lagre som skal hjelpe ukrainerne gjennom vinteren.

Vi ser også på hvordan vi kan hjelpe med å reparere og erstatte den energi-infrastrukturen som er blitt ødelagt de siste dagene, og som gjør at titusenvis av ukrainere nå er uten strøm.

De siste ukene har vi merket at ringvirkningene av krigen har rykket nærmere oss her hjemme. Det er verdt å merke seg at det internasjonale pengefondet peker på tre store utfordringer: Kinas økonomi saktner, inflasjonen etter pandemien brer om seg og den tredje faktoren er alle ringvirkningene av krigen i Ukraina.

Et av temaene som har opptatt mange i Norge nå er de siste ukenes observasjon av droneflyvning. Sju russere er varetektsfengslet for å ha flydd droner ulovlig i Norge.

Politiets sikkerhetstjeneste har nå overtatt etterforskningen av disse hendelsene. De sier pågripelsene kan være et uttrykk for at Russland tar flere sjanser i sitt etterretningsarbeid.

Vi må ikke bli overrasket om det blir flere slike pågripelser i tiden fremover.

Vi har gjennom året styrket vår evne til å oppdage og stanse slik aktivitet. Det kommer justisministeren nærmere inn på.

Eksplosjonene på gassledningene Nord Stream I og II er svært alvorlige, og blir nå etterforsket av Sverige og Danmark, med norsk teknisk assistanse.

Hendelsene har skapt økt oppmerksomhet om våre egne olje- og gassinstallasjoner. Norge er nå den største leverandøren av gass til Europa.

Mange dyktige kvinner og menn jobber for fullt i denne bransjen, på land og i havet, for å levere så mye gass vi kan til et Europa som er i en dyp energikrise.

Samspillet mellom selskapene og myndighetene har gjort at selskapene har kunnet øke eksporten med nærmere 10 prosent. Det er en betydelig økning, som har bidratt til at prisene ikke har steget enda mer, og bidratt til at gasslagrene fylles opp.

De gjør en viktig jobb for oss, og for Europa. Jeg ga uttrykk for vår støtte til dem da jeg besøkte Sleipner-plattformen for tre uker siden.

Vakt- og sikringshold er skjerpet på land og til havs. I Nordsjøen seiler Forsvaret sammen med våre allierte for å trygge norske olje- og gassinstallasjoner, og alle de som jobber der. Heimevernet er synlig tilstede ved installasjonene på land.

Politiet, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet jobber nå tettere sammen for å forsvare oss mot digitale trusler. Det er en reell og alvorlig trussel, også mot olje- og gassvirksomheten.

 

Mange er urolige når spørsmål om kjernevåpen dukker opp slik det har gjort den siste tiden. Når et av våre naboland truer med å bruke atomvåpen, skaper det naturligvis frykt.

La det være helt klart: Kjernefysiske våpen må aldri brukes.

En atomkrig kan ikke vinnes, og må ikke kjempes. Det vet også det russiske regimet.

La meg si i denne sammenheng og som vi sa da det oppsto usikkerhet rundt atomkraftverket i Zapoiritsja tidligere i år.

Norge har en god atomberedskap for det tilfelle at det skulle komme radioaktivt nedfall i Norges retning. Vi har oppdaterte planer for å møte en slik situasjon med nødvendige tiltak.

Jeg forstår likevel at mange er urolige. Dette er 60 år etter Cuba-krisen som var en atomspent situasjon i 1962. De siste dagene har jeg møtt mange barn og unge som er redde av alt som skjer.

Det skjønner jeg godt.

Jeg vil gjenta her det vi har sagt i andre sammenhenger; vi ser ikke en direkte militær trussel mot Norge.

Men vi har gang på gang skjerpet beredskapen, helt siden desember i fjor i forkant av krigen da vi så at det var en militær kraftsamling fra russisk side på ukrainsk grense.

Vi har gode planer både på militær og sivil side. Regjeringen arbeider uke for uke for å sikre at planene er godt forankret og forstått hos de berørte. Sammen med våre allierte har vi satt tiltak etter tiltak i disse planene om til handling.

Både i Nato-sammenheng og i Norge.

Også tiltak som vi ikke kan snakke høyt om.

Regjeringens viktigste jobb er å trygge Norge.

 

Krigen er i en mer alvorlig fase, og den har rykket nærmere oss, på livene vi lever i Norge.

Det er verdt å minne om igjen at de høye strømprisene vi har i Norge i dag, skyldes en bredere sammenheng knyttet til krigen i Ukraina. Hadde vi spolt tilbake og krigen ikke skjedde, hadde vi ikke hatt en gasskrise i Europa. Vi hadde hatt utfordringer med fylling i våre vannmagasiner, men det hadde ikke hatt i nærheten av de utslagene det har på pris og stabilitet i Europa nå.

Jeg forstår at folk blir urolige av dette bildet.

Det er også noe av hensikten med den krigføringen Russland nå fører, direkte i Ukraina, og annen aktivitet utenfor Ukraina.

Russland ønsker å skape splid og usikkerhet som igjen skal bidra til å redusere og stanse den hjelpen vi gir til Ukraina.

Den støtten er avgjørende for Ukraina. Uten den, kan de ikke stå imot de russiske angrepene.

Derfor står Norge sammen med våre europeiske naboland og allierte i Nato i støtten til Ukrainas rett til å forsvare seg selv, og sin egen selvstendighet.

Vi trapper opp det gode samarbeidet vi har i Norden, også på forsvarssiden for å samkjøre planer og være godt koordinerte i forkant av at Sverige og Finland blir medlemmer i Nato. Jeg hadde i går en god samtale med den nye svenske statsministeren om dette.

Det russiske regimet vet at samholdet utenfor Ukraina er avgjørende for Ukraina. Og de forsøker å utfordre et Vesten som står samlet.

For eksempel ved å stoppe gassleveransene til Europa slik at gassprisene går i været.

Eller ved å gjøre oss redde med å true med bruk av kjernevåpen.

Eller ved å trappe opp etterretningsvirksomheten som igjen kan skape usikkerhet blant folk.

Derfor er det avgjørende at vi beholder nødvendig ro og forstand, og treffe de tiltak som er nødvendig for å ivareta Norges sikkerhet. Dette er regjeringens viktigste oppgave.

Men vi må være forberedte på at vi i tiden framover vil se nye og ukjente forsøk på å skape uro, også her hjemme.

La meg være helt tydelig. Vi lar oss ikke skremme. Vi skal stå sammen med våre allierte. Vi skal fortsatt støtte Ukraina.