Vi sikrer videreutvikling av ren norsk vannkraft

Olje- og energiminister Tina Bru hadde dette innlegget publisert i Haugesunds Avis 4. februar 2021.

I en sak i Haugesunds Avis (27. januar) kommer leder Olav Rabbe i Røldal grunneierlag med flere påstander om etableringen av det nye kraftselskapet Lyse Kraft DA. Jeg ser det nødvendig å rydde litt opp i det bildet som tegnes, ikke minst av olje- og energidepartementets rolle. Rabbe uttaler at jeg skal ha "feilinformert om realitetene i saken", men uten å konkretisere hva han mener. Jeg stiller meg uforstående til dette. Det har vært et mål for meg med åpenhet og transparens i denne saken – i hele prosessen.

Det er viktig å presisere at endringer i eierskap av kraftselskapet og en revisjon av konsesjonsvilkår er to ulike saker. Mitt departement behandler nå en søknad knyttet til endringer i eierskapet til blant annet Røldal Suldal Kraft-anleggene som følge av sammenslåingen mellom Hydro og Lyse. Denne søknaden omfatter endring av vilkårene om tidsbegrensning og hjemfall i konsesjonen for anleggene. Departementet kommer til å stille krav om adgang til revisjon av vilkårene, og jeg legger opp til at revisjonsprosessen blir åpnet når saksbehandlingen i omgjøringssaken er avsluttet. Det som omhandler en revisjon av vilkårene, ligger imidlertid utenfor den saken som nå behandles i departementet.

Hovedformålet med en revisjon vil være å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag. Dette innebærer typisk en modernisering av konsesjonsvilkårene, særlig når det gjelder miljø. Revisjonen skal også gi anledning til å oppheve vilkår som har vist seg urimelige, unødvendige eller uhensiktsmessige. De tiltakene som kan bli utført i samsvar med en revisjon, vil også kunne avhjelpe eller bøte på ulemper for grunneiere og andre brukerinteresser i vassdraget.

Regjeringen ønsker å legge til rette for lønnsomme investeringer i kraftverk, reinvesteringer og opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk, blant annet gjennom skatteendringen i 2020. Å pålegge kraftselskaper å kompensere kommunene ut over det som allerede er etablerte ordninger, må derfor vurderes nøye. Det sentrale ved en revisjon, vil være å vurdere fysiske, avbøtende tiltak for å redusere de negative virkningene av en vannkraftutbygging, slik som minstevannføring og magasinrestriksjoner. Det er en restriktiv praksis for å sette vilkår om økonomiske vilkår i revisjonen, da hovedformålet med revisjon er miljøforbedringer.

Både i dag og i fremtiden vil Ullensvang og Suldal kommuner motta betydelige ytelser i form av naturressursskatt, konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og eiendomsskatt. Vi må imidlertid ikke la dette bli en diskusjon om bare tall. Spørsmålet om naturressursskatt og utjevning i kommunenes inntektssystem reiser flere interessante spørsmål, men da beveger vi oss fort inn i en større diskusjon om finansieringen av kommunesektoren mer generelt. I en slik diskusjon må vi ha med oss at kraftkommuner er blant dem som ofte kommer svært godt ut av det.

Etableringen av det nye kraftselskapet Lyse Kraft DA er først og fremst svært gledelig, både for lokalsamfunnene og hele Norge, da dette sikrer norske industriarbeidsplasser og videreutvikling av den rene vannkraften vår.