Vi skal stille opp så lenge det er nødvendig

Kronikk til Trønderdebatt og Trønder-Avisa på årsdagen for Russlands invasjon av Ukraina.

Statsministerens kontor hvor det norske og ukrainske flagget er heist i anledning årsdagen for Russlands invasjon i Ukraina
To flagg på Statsministerens kontor i Norge 24. februar 2023. Foto: Roger Holmsen / Statsministerens kontor

Jeg husker godt det første jeg tenkte tidlig om morgenen den 24. februar for ett år siden: Verden kommer aldri til å bli den samme.

En fullskala angreps- og okkupasjonskrig var et faktum i Europa, for første gang siden 2. verdenskrig. Et av våre naboland angrep et av sine naboland med stridsvogner og bombefly. Millioner ble drevet på flukt. Mange uskyldige mistet livet. Russlands svar på verdenssamfunnets fordømmelse, og på sine egne nederlag, har vært mer ødeleggelse, mer krig og mer brutalitet.

På årsdagen for krigsutbruddet vil jeg understreke fem forandringer i Europa, som også vil påvirke hvordan vi håndterer krigen og krigens konsekvenser i tiden fremover:

  • Krigen har delt Europa. Et nytt jernteppe har senket seg og skapt et skarpt skille mellom oss som støtter Ukrainas legitime forsvarskamp, og regimet i Russland. Men mer splittet betyr også mer samlet: For krigen har samlet de allierte, og samlet demokratiene. Det er viktig for oss, fordi folkeretten er vår førstelinje. Vår sikkerhet, vår velstand, vår frihet er tuftet på en regelstyrt verden. At samkvem mellom stater følger lovens makt, og ikke maktens lov.
  • Krigen har økt verdien av vennskap og allianser. I en mer utrygg verden trenger særlig vi, som et lite land med åpen økonomi, nære allierte. NATO-fellesskapet er viktig, og snart kan forhåpentlig alle de fem nordiske landene være en del av den samme forsvarsalliansen.
  • Krigen har endret vår sikkerhetssituasjon. Vi velger ikke vår geografi. Russland er vårt naboland, og vi må forholde oss til dem både nå og i fremtiden. Samtidig investerer vi nå mer i vår sikkerhet og beredskap.
  • Krigen har en rekke indirekte følger langt utenfor Ukrainas grenser. Høye energipriser, kraftig inflasjon på andre varer og tjenester og millioner på flukt. Høye priser treffer folks hverdag her hjemme i Norge. Det gjør det vanskeligere for familier å få endene til å møtes. Det gjør det vanskeligere for næringslivet. Putins plan er å slite ut Ukraina og splitte Europa. Det vil han ikke lykkes med.
  • Krigen har vist at Norge er viktig for Europa, og at Europa er viktig for Norge. Energikrisen har vært en vekker for alle. Forsyningssikkerhet blir mye viktigere fremover. Det er ingen grunn til å tro at Europa på nytt vil gjøre seg avhengig av russisk gass – nesten uansett hvor billig den skulle bli. Norge er blitt Europas viktigste leverandør av gass. Samtidig ser vi at den grønne omstillingen nå skyter fart. Det er et av denne krigens paradokser: Krigen leder til raskere utbygging av fornybar kraft som er nødvendig for å nå våre klimamål og klare en historisk energiomstilling.

I luftlinje er det langt fra slagmarken i Ukraina til livene vi lever i Norge. Det føles likevel nært. Jeg er glad for at et bredt flertall på Stortinget har gitt regjeringen tilslutning til et femårig støtteprogram for Ukraina, Nansen-programmet. Vi skal stille opp så lenge det er nødvendig. Som jeg sa til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj da han talte i Stortinget nylig: Deres kamp er vår kamp.