Historisk arkiv

Viktig forskningssamarbeid med EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Horisont 2020 har så langt gitt støtte til over 500 prosjekter med norsk deltakelse. Jobben med EUs neste forskningsprogram er allerede i gang.

Forskningsråd Are Straume under åpningen av Kunnskapskontoret i Brussel. Foto: Lars E. Måseide, EU-delegasjonen

Forskning er et av de områdene der Norge og EU samarbeider tettest, ikke minst fordi Norge er en del av Det europeiske forskningsområdet (ERA) og EUs rammeprogram for forskning – Horisont 2020. Rammeprogrammet regnes som verdens største forskingsprogram med sitt budsjett på rundt 80 milliarder euro (rundt 715 milliarder kroner).

– Norge bidrar og kan motta støtte til forskningsprosjekter, men det handler ikke bare om tilgang til midlene. Det handler også om samarbeid og tilgangen til de gode europeiske forskningsmiljøene. Det er utrolig viktig for Norge, siden dette også er med på å heve kvaliteten i norsk forskning, forteller forskningsråd ved EU-delegasjonen, Are Straume.

God norsk deltakelse

Ved å delta i EUs forskningsprogram får norske fagmiljøer tilgang til internasjonal kunnskap, kompetanse og samarbeid som bidrar til faglig utvikling. Et godt eksempel på dette er de norske forskerne May‐Britt Moser og Edvard Moser som i 2014 ble tildelt nobelprisen i medisin etter å ha mottatt midler fra blant annet EUs rammeprogram.

– Norge og EU samarbeider veldig tett, og vi er langt på vei enig i de fleste saker. Norge ønsker at EU opprettholder et høyt investeringsnivå til forskning og innovasjon, vi støtter nedbyggingen av barrierer i forskningssamarbeidet og vi ønsker at kvalitet skal være det bærende kriteriet for tildelingene over rammeprogrammet, forklarer Straume.

I gjennomsnitt innvilges 13 prosent av alle søknadene til Horisont 2020 – dette er den såkalte suksessraten. Tilsvarende tall for norske søknader er 18 prosent.

Allerede nå har arbeidet med det neste rammeprogrammet startet, der også Norge vil ha en mulighet til å påvirke utfallet. EU-kommisjonen vil i løpet av 2017 presentere en midtveisevaluering av det gjeldende rammeprogrammet, samt en rapport om anbefalinger til neste rammeprogram. Begge disse vil legge grunnlaget for det rammeprogrammet som trolig vil gå fra 2021-2027.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (t.h.) møtte nobelprisvinner May‐Britt Moser. Mosers forskningsprosjekt ble finansiert av blant annet EUs rammeprogram. Foto: KD

Åpnet nytt kunnskapskontor

8. desember åpnet Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) et felles kontor i Brussel – NorCore – for å ytterligere styrke Norges posisjon i det europeiske kunnskapssamarbeidet.

– Kunnskapskontoret i Brussel vil bli en viktig bro til Europa, sa statssekretær Bjørn Haugstad under den offisielle åpningen på Norges Hus.

LES MER: Åpnet Kunnskapskontoret i Brussel

Omfattende forskningssamarbeid

Samarbeidet strekker seg også utenfor Horisont 2020. Norge deltar aktivt i utviklingen av europeisk forskning gjennom deltakelse i ulike komitéer og prosesser i EU. Norge deltar i EUs forsknings- og vitenskapskomité (ERAC) som er et sentralt forum for diskusjon og koordinering av europeisk forskningspolitikk, og som har en viktig rådgivende funksjon overfor både Europakommisjonen og Rådet.

Norge deltar også i andre komitéer som er etablert for å bidra til utvikling av det europeiske forskningsområdet. Gjennom disse kanalene har Norge fremmet konkrete forslag til nye initiativer, deriblant forslaget om et marin og maritimt forskningsprogram (JPI Oceans), samt forslag innen klima- og polarforskning og karbonfangst og -lagring (CCS).

LES MER: Regjeringens EU-strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid

LES MER: Fakta om Norges internasjonale forskningssamarbeid