Internasjonalt forskningssamarbeid

Artikkel | Sist oppdatert: 30.03.2020 | Kunnskapsdepartementet

Forskning foregår i stadig større grad gjennom samarbeid på tvers av landegrenser, og en økende andel av ressursene til forskning fordeles på internasjonale konkurransearenaer.

(Illustrasjon)

Internasjonalt forsk­ningssamarbeid utvider Norges kontaktflate mot den store kunnskapsutviklingen som skjer i resten av verden og er viktig for at vi skal nå våre forsk­ningspolitiske mål.

Norge må delta i det internasjonale samarbeidet for å sikre kvalitet og fornyelse i forskningen, for å dele risiko og kostnader ved investeringer blant annet i tung infrastruktur - og for å hente hjem kunnskap og teknologi. Norge har også et ansvar for å bidra til den internasjonale kunnskapsutviklingen, og bidra til å løse felles problemer og utfordringer.

Forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU

Regjeringen har ambisjoner om å øke internasjonaliseringen av norsk forskning og høyere utdanning, og å få flere internasjonalt ledende fagmiljøer. Europa er et viktig samarbeidsområde for norske forskere, og deltakelse i EUs rammeprogram for forskning er et av de viktigste virkemidlene for internasjonalisering av norsk forskning. I tillegg deltar vi i det europeiske forskningsområdet (ERA), hvor hovedformålet er fri flyt av kunnskap og teknologi.

Våren 2014 la regjeringen fram en strategi for samarbeidet med EU om forsking og innovasjon. Strategien hadde blant annet som ambisjon at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skulle tilfalle norske aktører.  Oppdatering fra mars 2019 viser at Norge ligger godt an til å nå målet, med en returrate på 2,22 prosent.

Norge deltar aktivt i forberedelsen av det nye rammeprogrammet, Horisont Europa, for perioden 2021-2027. Regjeringen har utarbeidet følgende innspill i prosessen til nytt rammeprogram:

I tillegg arbeider regjeringen med nødvendig oppfølging for å tilrettelegge best mulig for norske forskere og studenter i forbindelse med brexit. Les mer om de norske forberedelsene til brexit på UDs nettsider.

Horisont 2020 – EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Horisont 2020 skal bidra til bærekraftig økonomisk vekst og europeisk konkurranseevne, til å utvikle verdensledende forsknings- og innovasjonsmiljøer og til å håndtere de store samfunnsutfordringene. 

EUs rammeprogram for forskning er et viktig instrument i videreføringen av opprettelsen av det europeiske forskningsområdet (ERA). Norske aktører har deltatt i EUs forskningsprogrammer siden 1980-tallet, og siden 1994 har Norge deltatt i rammeprogrammene på linje med EUs medlemsland. Etter beslutning i EØS-komiteen 16. mai 2014 ble rammeprogrammet for forskning og innovasjon for 2014–2020, Horisont 2020, innlemmet i EØS-avtalen. Som følge av dette deltar norske  forskningsinstitusjoner, bedrifter, helseforetak og norsk offentlig sektor på linje med aktører i EUs medlemsland.

Horisont 2020 har tre hoveddeler (kalt søyler/pilarer):

  1. Fremragende forskning: Det europeiske forskningsrådet, forskningsinfrastruktur, mobilitet og karriereutvikling gjennom Marie Skłodowska-Curie-ordningen, fremtidige og fremspirende teknologier
  2. Industrielt lederskap: teknologier som IKT, nanoteknologi, bioteknologi og romfart, tilgang til risikokapital og støtte til SMB-er
  3. Forskning knyttet til store samfunnsutfordringer, med 7 delprogrammer knyttet til helse og velferd, mat/landbruk/marint/maritimt, energi, transport, klima/miljø/ressurser, samfunn og sikkerhet.

Det europeiske forskningsområdet (ERA)

EU har etablert et felles europeisk forskningsområde (ERA, «European Research Area»). Det langsiktige målet med ERA er å sikre fri flyt av kunnskap og teknologi og å gi forskere mulighet for fritt å bevege seg over landegrensene i Europa. ERA har følgende hovedmål:

  • mer effektive og koordinerte nasjonale forskningssystemer, inkludert økt konkurranse om forskningsmidler innenfor de enkelte landene som deltar i ERA
  • felles forskningsprogrammer (JPI, «Joint Programming Initiatives») og felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer (ESFRI, «European Strategy Forum on Research Infrastructure»)
  • bedre kjønnsbalanse og bedre utnyttelse av kvinnelige forskertalenter i europeisk forskning og forskningsledelse
  • et åpnere europeisk marked for forskere, forskermobilitet og forskerkarrierer
  • økt kunnskapsoverføring og formidling av forskningsresultater

Gjennom Lisboa-traktaten har EU-landene forpliktet seg til å arbeide for å gjennomføre ERA. I tillegg har ERA en sentral plass i EUs vekststrategi, Europa 2020, som har som mål å etablere en innovasjonsunion. Innovasjonsunionen framsetter tydelige mål for utviklingen og gjennomføringen av ERA. Norge deltar i utviklingen av ERA gjennom aktiv deltakelse i sentrale komiteer og utvalg. I tillegg er Norge deltaker i alle de ti ulike felles forskningsprogrammene og om lag halvparten av de planlagte forskningsinfrastrukturene.

Nordisk samarbeid om forskning

Nordisk samarbeid om forskning og innovasjon baserer seg på lange tradisjoner og foregår gjennom en rekke institusjoner og organisasjoner. Forskning er et prioritert område i de nordiske landene, og de nordiske landene har høy innsats og kvalitet innenfor forskning og innovasjon i en internasjonal målestokk. Kombinert med de ellers nære bånd og kulturelle fellestrekk mellom de nordiske landene, gjør dette nordisk samarbeid om forskning attraktivt, og i forhold til folketallet er de nordiske landene våre største samarbeidspartnere om forskning.

Bilateralt forskningssamarbeid

I de senere årene har det bilaterale forsknings- og teknologisamarbeidet økt i omfang og betydning. Grunnstammen i samarbeidet er enkeltforskere og forskningsinstitusjoner og deres nettverk og kontakter med kolleger og partnere i andre land. Fra myndighetenes side tilrettelegges det for samarbeid gjennom inngåelse av avtaler og drøftelser av prioriterte områder.

Oversikt over store internasjonale samarbeidsprogram

Til toppen