Internasjonalt forskningssamarbeid

Forskning foregår i stadig større grad gjennom samarbeid på tvers av landegrenser, og en økende andel av ressursene til forskning fordeles på internasjonale konkurransearenaer.

(Illustrasjon)

Internasjonalt forsk­ningssamarbeid utvider Norges kontaktflate mot den store kunnskapsutviklingen som skjer i resten av verden. Samarbeidet er også viktig for å nå overordnede mål i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning: styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.

Ved å delta i det internasjonale samarbeidet sikres kvalitet og fornyelse i forskningen. Det gir også muligheter for å dele risiko og kostnader ved investeringer blant annet i tung infrastruktur og for å hente hjem kunnskap og teknologi. Norge har også et ansvar for å bidra til den internasjonale kunnskapsutviklingen og bidra til å løse felles problemer og utfordringer.

Forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU

Europa er et viktig samarbeidsområde for norske forskere, og deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, er et av de viktigste virkemidlene for internasjonalisering av norsk forskning. I tillegg deltar vi i det europeiske forskningsområdet (ERA), hvor hovedformålet er utvikling av et indre kunnskapsmarked med fri flyt av forskere, kunnskap og teknologi.

En strategi for samarbeidet med EU om forskning og innovasjon ble vedtatt sommeren 2021. Norge skal bruke mulighetene i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet enda bedre fremover. Strategien dekker norsk deltakelse i Horisont Europa, som er EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2021-2027, og Det europeiske forskningsområdet (ERA).

Horisont Europa – EUs rammeprogram for forskning og innovasjon 2021-2027

Horisont Europa skal levere vitenskapelige, teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige resultater og effekter av EUs investeringer i forskning og innovasjon. Programmet skal styrke de nasjonale forsknings- og teknologibasene og industriell konkurransekraft og bidra til å møte store samfunnsutfordringer og nå FNs bærekraftsmål.

Horisont Europa er et viktig instrument for å nå målene for Det europeiske forskningsområdet (ERA) og for å redusere ulikheter i forskning og innovasjonstakt i Europa. Norske aktører har deltatt i EUs rammeprogrammer siden 1980-tallet. Siden 1994 har Norge deltatt på bakgrunn av EØS-avtalen og på linje med EUs medlemsland. Beslutning i EØS-komiteen som innlemmer Horisont Europa i EØS-avtalen forventes høsten 2021. Norske forskningsinstitusjoner, bedrifter, helseforetak og norsk offentlig sektor kan likevel delta i de første utlysningene i Horisont Europa.

Horisont Europa har tre hoveddeler:

  1. Fremragende forskning: Det europeiske forskningsrådet (ERC), forskningsinfrastruktur, mobilitet og karriereutvikling gjennom Marie Skłodowska-Curie-tiltak.
  2. Globale utfordringer og europeisk industriell konkurransekraft, med seks klynger innenfor områdene helse; kultur, kreativitet og inkluderende samfunn: samfunnssikkerhet; digital, industri og rom; klima, energi og mobilitet; mat, bioøkonomi, naturressurser, jordbruk og miljø.
  3. Innovativt Europa, med Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), europeiske økosystem for innovasjon og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT).

En fjerde aktivitet er "Utvidet deltakelse og styrking av Det europeiske forskningsområdet", med egne tiltak.

Horisont Europa lanserer ambisiøse samfunnsoppdrag ('missions') som et nytt virkemiddel og en ny tilnærming til partnerskap, begge i samarbeid med deltakerland og industri.

Det europeiske forskningsområdet (ERA)

EU etablerte i 2000 et mål om å utvikle et felles europeisk forskningsområde (ERA, «European Research Area»), ledsaget av en ambisjon om at 3 prosent av BNP i EU skal gå til investeringer i forskning og utvikling. Det langsiktige målet med ERA er å sikre fri flyt av forskere, kunnskap og teknologi i et indre marked for kunnskap.  

Den 30. september 2020 la Europakommisjonen frem en melding om en ny giv for ERA. Denne etablerer fire hovedmål for ERA fremover:

  1. Prioritere reformer og investeringer i forskning og innovasjon for grønn og digital omstilling
  2. Bedre tilgang på fremragende forskning i hele Europa
  3. Økt bruk av forsknings- og innovasjonsresultater
  4. Fordype ERA: Styrke mobiliteten av forskere og fri flyt av kunnskap og teknologi

Meldingen lanserer 14 tiltak for å nå målene. Det skal blant annet legges til rette for bedre synergier med utdannings- og kompetansepolitikken og med industrielle strategier.

Kommisjonen har lagt frem et forslag til en pakt for forskning og innovasjon i Europa som skal styrke forpliktelsen til felles politikk og prinsipper for ERA. Pakten etablerer verdier og prinsipper for forskning og innovasjon i Europa og lanserer 15 prioriterte områder for ERA-tiltak i årene fremover. En første agenda med konkrete ERA-tiltak forventes mot slutten av 2021. Denne skal iverksettes i 2022, både på europeisk og nasjonalt nivå.  

Nordisk samarbeid om forskning

Nordisk samarbeid om forskning og innovasjon bygger på lange tradisjoner og foregår gjennom en rekke institusjoner og organisasjoner. Forskning er et prioritert område i de nordiske landene, og de nordiske landene har høy innsats og kvalitet innenfor forskning og innovasjon i en internasjonal målestokk. Kombinert med de ellers nære bånd og kulturelle fellestrekk mellom de nordiske landene, gjør dette nordisk samarbeid om forskning attraktivt, og i forhold til folketallet er de nordiske landene våre største samarbeidspartnere om forskning.

Bilateralt forskningssamarbeid

I de senere årene har det bilaterale forsknings- og teknologisamarbeidet økt i omfang og betydning. Grunnstammen i samarbeidet er enkeltforskere og forskningsinstitusjoner og deres nettverk og kontakter med kolleger og partnere i andre land. Fra myndighetenes side tilrettelegges det for samarbeid gjennom inngåelse av avtaler og drøftelser av prioriterte områder.

Panoramastrategien 2021-2027 er strategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA for perioden 2021–2027. Strategien viser hvordan Norge skal øke samarbeidet om forskning, høyere utdanning og innovasjon med land utenfor EØS-området på en helhetlig og langsiktig måte.

Multilateralt forskningssamarbeid

Både FN og OECD tilbyr samarbeidsarenaer for norske forskere. Det kan dreie seg om deltakelse i avgrensede prosjekter eller samarbeid over tid knyttet til utveksling av data og annen informasjon. Et eksempel, blant mange, er FNs havforskningstiår (2021-2030) der en rekke norske forskningsmiljøer ønsker å bidra for å nå felles, globale målsettinger. Et annet eksempel er UNESCOs normative instrumenter på vitenskapsfeltet, blant annet knyttet til åpen forskning og kunstig intelligens.

Oversikt over andre store internasjonale samarbeidsprogram