Vil bekjempe homo- og transfobi

Da EU nylig kom med en erklæring om bekjempelse av homo- og transfobi, bestemte Norge seg raskt for å slutte seg til denne.  At Norge slutter seg til de aller fleste av EUs erklæringer, er med på å illustrere det nære samarbeidet mellom Norge og EU på utenriksfeltet.

EUs erklæring mot homo- og transfobi ble utgitt på den norske nasjonaldagen 17.mai, en dag som også er den internasjonale dagen mot homo- og transfobi. I erklæringen stiller EU seg forpliktende bak et forslag om likhet og ikke-diskriminering.

Kjønnsidentitet og seksuell orientering er i flere tilfeller årsaker til menneskerettighetsbrudd. Personer med ulik seksuell orientering opplever fortsatt i dag forfølgelse, diskriminering, dårlig behandling og i mange tilfeller ekstrem vold.

– Det har vært en økende grad av hatytringer og tilfeller av homofobi i og utenfor Europa den siste tiden. Det er viktig at man jobber for å bekjempe dette, og at man bidrar til at mennesker blir behandlet likt uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, alder, funksjonshemming og ikke minst seksuell orientering, sier likestilling- og ikke-diskrimineringsråd Petter Sørlien ved EU-delegasjonen.

EU-erklæringer
Norge har et tett samarbeid med EU om utenrikspolitiske spørsmål og følger EUs politikk der man har sammenfallende interesser.

På en rekke kjerneområder har Norge og EU en felles plattform for utenrikspolitiske spørsmål, blant annet når det gjelder menneskerettigheter, demokrati, kvinners rettigheter, klima og miljø. Derfor er det stor grad av likhet når det kommer til EUs og Norges utenrikspolitiske ståsted.

– EU-erklæringene er en del av EUs felles utenrikspolitikk og markerer ståsteder i viktige politiske spørsmål. Disse benyttes ofte fra EUs side for å signalisere avstand til hendelser som strider mot EUs kjerneverdier, som demokrati og menneskerettigheter, sier ambassadesekretær Stian Christensen ved EU-delegasjonen.

Stor grad av tilslutning
I over 90 prosent av tilfellene hvor Norge blir bedt om å slutte seg til en EU-erklæring, takker Norge ja. Eksempler på EU-erklæringer som Norge har sluttet seg til inkluderer den internasjonale dagen for pressefrihet, verdens og Europas vanndag og den internasjonale dagen for avskaffelse av rasediskriminering.

– Vi slutter oss til et stort antall EU-erklæringer fordi Norge deler et felles verdigrunnlag med EU. Det er av denne grunn i norske interesse at EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) styrkes, sier Christensen.

Det er særlig på områder som menneskerettigheter og demokrati, samt troen på multilaterale samarbeidsfora som FN, at Norge og EUs interesser sammenfaller.

Felles holdninger
I tillegg til erklæringer, kommer EU også med forespørsler om norsk tilslutning til felles holdninger mot andre stater -sanksjoner. Dette gjelder ofte restriksjoner i handel med regimer hvor det er påvist menneskerettighetsbrudd eller andre autoritære trekk.

Det er få formelle avtaler mellom Norge og EU når det gjelder utenrikspolitikk, men blant annet EØS-avtalen legger til rette for en serie halvårlige politisk dialoger om utenrikspolitiske spørsmål.

Se også:
Oversikt over EU-erklæringer som Norge har sluttet seg til